Avansert søk

432 treff

Bokmålsordboka 217 oppslagsord

bein 1, ben 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bein; jamfør dansk ben

Betydning og bruk

  1. del av et skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Eksempel
    • beina i kroppen;
    • lammekjøtt med bein
  2. knokkel med kjøttrester på;
    Eksempel
    • kaste et bein til hunden
  3. Eksempel
    • redskaper av bein
  4. kroppsdel som brukes til å gå med;
    kroppsdel fra hofte til fotblad hos menneske
    Eksempel
    • alle insekter har tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på ett bein
  5. noe som (i form og funksjon) ligner et bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armer og bein
    • voldsom bevegelse med armer og bein
      • det var mye armer og bein i 1500-meterfeltet
    • travel, oppjaget aktivitet
      • det ble mye armer og bein og høylytt diskusjon;
      • det har vært litt armer og bein for den nye regjeringen
  • bare skinn og bein
  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • flere bein å stå på
    mer enn én måte å skaffe seg inntekter på
    • sauebonden kjøpte seg sjark for å ha flere bein å stå på
  • få bein å gå på
    om penger eller andre goder: forsvinne fort
    • feriepengene fikk bein å gå på
  • få et bein innenfor
    få innpass
  • gjennom marg og bein
    inn til det innerste (så det gjør vondt)
    • skriket gikk gjennom marg og bein
  • ha beina på jorda
    være realistisk, jordnær
  • ikke sette sine bein …
    med stedsadverbial: ikke dra til eller være (på et bestemt sted)
    • der vil jeg ikke sette mine bein mer
  • komme ned på beina
    komme seg ut av en vanskelig situasjon på en god måte
    • partiet kom ned på beina i denne saken også
  • mange om beinet
    mange som konkurrerer om noe
  • med begge beina
    uten forbehold;
    fullt og helt
    • et regime som står med begge beina i en blodig borgerkrig
  • med ett bein i hver leir
    med sympatier for begge parter
  • med halen mellom beina
    som viker unna;
    skamfull, engstelig
    • stikke av med halen mellom beina
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • hele huset var på beina klokka seks
    • frisk etter sykdom
      • være på beina etter en kraftig forkjølelse
    • i gang etter stillstand;
      i virksomhet
      • stable en kriserammet økonomi på beina igjen
  • skjære til beinet
    redusere så mye det går an
    • antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • oppdagelsen slo beina vekk under alle tidligere teorier
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå opp med det gale beinet først
    være morgengretten;
    være i dårlig humør
  • stå på egne bein
    klare seg selv;
    være (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • begynne å gå
      • turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
    • legge på sprang
      • tyvene tok beina fatt
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta til beins
    løpe sin vei
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller
    • være dårlig til beins;
    • lett til beins;
    • skrøpelig til beins;
    • en fotballspiller som er kjapp til beins;
    • ungdom som er raske til beins

bein 2, ben 2

adjektiv

Opphav

norrønt beinn; jamfør dansk ben

Betydning og bruk

  1. som danner eller følger en rett linje;
    Eksempel
    • en bein kant;
    • en bein vei;
    • kjøre en bein strekning
    • brukt som adverb
      • se noen beint inn i øynene
  2. brukt som adverb, om ytring: som går rett på sak
    Eksempel
    • si beint nei

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nøyaktig slik noe er framstilt
      • teksten er lett og beint fram
    • uten å vike av;
      uten omsvøp;
      beintfram (3)
      • en kunstner som går beint fram;
      • snakke beint fram
    • rett og slett;
      rent, helt
      • beint fram umulig;
      • de beint fram kjeder seg
  • beint ut
    • uten bortforklaringer;
      direkte
      • si noe beint ut
    • rett og slett
      • dette er beint ut irriterende

beine, bene

verb

Opphav

av bein (1

Betydning og bruk

  1. bruke beina;
    løpe
    Eksempel
    • de beinet opp bakken
  2. sparke kraftig, men planløst
    Eksempel
    • hun fikk beinet ballen unna

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden;
    til forskjell fra vrang (2)
    Eksempel
    • strikke rette og vrange masker
  5. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  6. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  7. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  8. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
    • oppgaven er rett og slett umulig å løse
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig

stiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk (1)
    Eksempel
    • en bil med stive fjærer;
    • skiene var altfor stive;
    • jeg hadde harde og stive støvler;
    • skjorta hadde stiv snipp;
    • han har stivt, strittende hår;
    • hun hadde et stivt bein
  2. Eksempel
    • fløten ville ikke bli stiv
  3. Eksempel
    • jeg ble stiv av skrekk
  4. Eksempel
    • begynne å bli gammel og stiv
  5. Eksempel
    • en stiv penis
  6. lite naturlig;
    Eksempel
    • et stivt smil;
    • hun er litt stiv og keitete
  7. Eksempel
    • være stri og stiv
  8. Eksempel
    • jeg er ikke så stiv i fransk
  9. Eksempel
    • restauranten hadde stive priser
  10. om vær: kraftig, hard
    • brukt som adverb:
      • det blåste stivt
  11. hel og full
    Eksempel
    • vi satt stille i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken

stivbeint, stivbent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har stive bein (1, 4)
  2. i overført betydning: lite smidig;
    Eksempel
    • et tungrodd og stivbeint system
  3. i overført betydning: sta (2)
    Eksempel
    • en stri og stivbeint fyr

stolpre

verb

Betydning og bruk

gå stivt og ustøtt;
Eksempel
  • stolpre i høy snø;
  • hun stolprer rundt i store tresko;
  • han stolpret på gamle, støle bein

stolbein, stolben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stiltre

verb

Opphav

kanskje sammenheng med norrønt stjǫlr ‘bakende’, opprinnelig ‘gå på stive bein’

Betydning og bruk

gå varsomt;
liste seg
Eksempel
  • vi stiltret oss ut av rommet

slegge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sleggja; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

  1. stor, tung hammer med langt skaft
    Eksempel
    • knuse stein med slegge
  2. i overført betydning: (for) sterke ord eller tiltak
    Eksempel
    • redaktøren brukte sleggen mot det politiske rotet;
    • treneren tok fram sleggen i pausen
  3. i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
    Eksempel
    • kaste slegge
  4. Eksempel
    • ha norgesrekorden i slegge
  5. i overført betydning: arm eller bein med stor muskelkraft
    Eksempel
    • hun tok fram slegga, og ballen suste inn i krysset

Nynorskordboka 215 oppslagsord

bein 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bein

Tyding og bruk

  1. del av eit skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Døme
    • brusk og bein;
    • det er mykje bein i sild
  2. Døme
    • kaste eit bein til hunden
  3. emne av bein (1, 1)
    Døme
    • eit knivskaft av bein
  4. lem til å gå med;
    ganglem frå hofte til fotblad hos menneske
    Døme
    • insekt med tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på eitt bein
  5. noko som (i form og funksjon) liknar eit bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armar og bein
    • svært mykje bruk av armar og bein
      • det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
    • travel, oppjaga verksemd
      • det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • berre skinn og bein
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • fleire bein å stå på
    meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
    • verksemda treng fleire bein å stå på
  • få bein å gå på
    om pengar eller andre gode: bli fort borte
    • dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
  • få eit bein innanfor
    få innpass
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein
  • ha beina på jorda
    vere realistisk, jordnær
  • ikkje beinet
    ikkje nokon ting
  • ikkje setje sine bein …
    med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
    • han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
  • kome ned på beina
    kome seg ut av ei knipe på ein god måte
  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • med begge beina
    utan atterhald;
    fullt og heilt
    • hoppe i det med begge beina
  • med eitt bein i kvar leir
    med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • ho var på beina og påkledd klokka sju
    • frisk etter sjukdom
      • ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
    • i gang etter stillstand;
      i verksemd
      • korpset er på beina att
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå opp med det galne beinet først
    vere morgongretten;
    vere i dårleg humør
  • stå på eigne bein
    klare seg sjølv;
    vere (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • byrje å gå
      • bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
    • leggje på sprang
      • tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
  • ta beina på nakken
    skunde seg;
    flykte av stad
  • ta til beins
    springe sin veg
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
    • vere dårleg til beins;
    • kjapp til beins;
    • svak til beins;
    • han er ikkje så god til beins lenger

bein 2

adjektiv

Opphav

norrønt beinn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stonga er bein;
    • ein bein og fin molo;
    • sikte etter om det er beint
    • brukt som adverb
      • greina står beint ut frå stomnen;
      • sjå nokon beint inn i auga
  2. brukt som adverb, om ytring: som går like på saka
    Døme
    • seie beint nei
  3. reint, plent
    Døme
    • ho skapte seg beint galen
  4. Døme
    • det er ikkje så beint å få det til

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (5), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • beint ut
    • utan atterhald;
      rett ut
      • seie noko beint ut;
      • beint ut sagt
    • rett og slett
      • dette er beint ut frekt

beine 2

beina

verb

Opphav

av bein (1

Tyding og bruk

sparke hardt, men planlaust
Døme
  • beine ballen i mål

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande

bukkebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bein på ein bukk (1, 1)

Faste uttrykk

  • setje bukkebein
    vere gjenstridig, sta
    • alle sette bukkebein då det vart tale om å byggje nye vegar

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk
  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala

stolbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stivbeint

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har stive bein (1, 4)
  2. i overført tyding: lite smidig;
    Døme
    • eit tungrodd og stivbeint system
  3. i overført tyding: sta (2)
    Døme
    • ein stri og stivbeint fyr

slengbukse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bukse med bein som er vide nedst

sleggje 1, slegge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sleggja; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

  1. stor, tung hamar med langt skaft
    Døme
    • knuse steinen med sleggje
  2. i overført tyding: (for) sterke ord eller tiltak
    Døme
    • redaktøren brukte sleggja mot det politiske rotet;
    • trenaren tok fram sleggja i pausen
  3. i idrett: kuleforma reiskap med ståltråd og handtak til å kaste
    Døme
    • kaste sleggje
  4. Døme
    • setje rekord i sleggje
  5. i overført tyding: arm eller bein med stor muskelkraft
    Døme
    • han brukte sleggja og skåra i siste minutt