Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
101 treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

begynner

substantiv hankjønn

Uttale

bejynˊner

Betydning og bruk

person som begynner med noe
Eksempel
  • et kurs for begynnere
Artikkelside

begynne

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lavtysk beginnen

Betydning og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    sette i gang
    Eksempel
    • begynne å gråte;
    • begynne på nytt;
    • hvem vil begynne å lese?
    • begynner du med det tullet nå igjen;
    • begynne møtet med å synge en sang;
    • begynne et nytt og bedre liv;
    • han begynte som gatesanger
  2. gå først i gang
    Eksempel
    • det var han som begynte;
    • hvem skal begynne?
  3. ta til;
    bli satt i gang
    Eksempel
    • møtet begynner kl. 13;
    • skoleåret begynner i august
    • brukt med upersonlig subjekt
      • det begynner å regne;
      • det begynte å bli mørkt
  4. vise de første tegnene til;
    være i ferd med
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel;
    • bilen har begynt å ruste;
    • problemene begynte å melde seg
  5. ha sitt startpunkt
    Eksempel
    • løypa begynner ved parkeringsplassen;
    • naturreservatet begynner der veien ender

Faste uttrykk

  • begynne for seg selv
    etablere sin egen næringsvirksomhet
    • hun sa opp jobben og begynte for seg selv
  • til å begynne med
    i begynnelsen;
    i førstningen
    • til å begynne med gikk alt bra;
    • til å begynne med trodde de det var en spøk
Artikkelside

scratch

substantiv hankjønn

Uttale

skrætsj

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

startlinje;
i visse idretter: startposisjon uten fordel eller handikap

Faste uttrykk

  • fra/på scratch
    begynne forfra eller fra bunnen av
    • emnet er nytt for alle, så vi begynner på scratch;
    • hun har bygget laget opp fra scratch
Artikkelside

vogge 1, vugge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vagga; av vagge

Betydning og bruk

  1. spedbarnsseng med meier som kan rugges
    Eksempel
    • ligge i vogga
  2. i overført betydning: sted der noe begynner
    Eksempel
    • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • fra vogge til grav
    hele livet
Artikkelside

vinternatt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. natt om vinteren
    Eksempel
    • lange vinternetter
  2. i bestemt form entall: 14. oktober, da vinterhalvåret ifølge primstaven begynner;

Faste uttrykk

  • ha vært ute en vinternatt før
    tåle påkjenninger;
    ha livserfaring
Artikkelside

vinterdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dag om vinteren
    Eksempel
    • en kald vinterdag
  2. i bestemt form entall: 14. oktober, dagen da vinterhalvåret ifølge primstaven begynner;

Faste uttrykk

  • ha vært ute en vinterdag før
    tåle påkjenninger;
    ha livserfaring
Artikkelside

varme 2

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Betydning og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjøre varm (1)
    Eksempel
    • varme vann;
    • varme seg ved bålet;
    • sola varmer;
    • ovnen varmer godt;
    • drikke noe som varmer
  2. gjøre glad
    Eksempel
    • det varmer meg om hjertet

Faste uttrykk

  • varme opp
    • tilføre varme
      • varme opp et rom;
      • maten er varmet opp
    • forberede seg til en kroppslig aktivitet
      • hun varmet opp med knebøy;
      • de varmet opp stemmene før de gikk inn på scenen
    • spille før en konsert begynner for å få opp stemningen
      • de skal varme opp for Deep Purple
Artikkelside

tidsregning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

måte å beregne og inndele tiden på
Eksempel
  • vår tidsregning begynner med Kristi fødsel

Faste uttrykk

  • etter vår tidsregning
    etter år 1;
    forkortet evt.
  • før vår tidsregning
    før år 1;
    forkortet fvt.
Artikkelside

stemple

verb

Betydning og bruk

  1. merke med stempel (2);
    Eksempel
    • kortet var stemplet i går
    • brukt som adjektiv:
      • et stemplet dokument
  2. i overført betydning: betegne (2), karakterisere (1)
    Eksempel
    • bli stemplet som tyv;
    • stemple et utsagn som løgn;
    • etter dette er han stemplet for livstid
    • brukt som adjektiv:
      • en stemplet mann

Faste uttrykk

  • stemple inn
    • registrere (i et stemplingsur) at en begynner arbeidsdagen
    • motta
      • stemple inn en gullmedalje
  • stemple ut
    • registrere (i et stemplingsur) at en avslutter arbeidsdagen
    • avslutte arbeidslivet
      • mange stempler ut på grunn av psykiske lidelser
Artikkelside

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

  1. opptre som spøkelse;
    gå igjen;
    Eksempel
    • det spøker der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
  2. være til stede;
    dukke opp
    Eksempel
    • noe spøker i tankene
  3. drive med spøk;
    skjemte, fjase
    Eksempel
    • de spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikke til å spøke med
    ikke god å komme ut for
  • spøke for
    være fare for;
    se stygt ut
    • det begynner å spøke for kornhøsten i år
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

begynne

begynna

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lågtysk beginnen

Tyding og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    Døme
    • begynne arbeidet;
    • begynne å gå;
    • begynne på nytt;
    • begynne på skulen
  2. gå først i gang;
    Døme
    • kven skal begynne?
  3. ta til;
    bli sett i gang;
    Døme
    • møtet begynner kl. 13;
    • skuleåret begynner i august
    • brukt med upersonleg subjekt
      • det begynte å regne
  4. syne tidlege teikn til;
    vere i ferd med
    Døme
    • ho begynner å bli gammal
  5. ha sitt startpunkt
    Døme
    • stien begynner ved parkeringsplassen

Faste uttrykk

  • begynne for seg sjølv
    skape si eiga næringsverksemd
    • seie opp jobben og begynne for seg sjølv
  • til å begynne med
    i byrjinga;
    førebels
    • til å begynne med var skulpturen omstridd
Artikkelside

vogge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagga; av vagge (2

Tyding og bruk

  1. spedbarnsseng med meier som kan ruggast
    Døme
    • liggje i vogga
  2. i overført tyding: stad der noko begynner
    Døme
    • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • frå vogga til grava
    heile livet
Artikkelside

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjere varm (1);
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar
  2. gjere glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet

Faste uttrykk

  • varme opp
    • tilføre varme
      • varme opp bustaden;
      • varme opp lapskausen
    • førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
      • han varma opp med jogging og tøying;
      • orkesteret varma opp
    • spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
      • dei har varma opp for Rolling Stones
Artikkelside

stemple

stempla

verb

Tyding og bruk

  1. merkje med stempel (2);
    Døme
    • brevet var stempla i går
    • brukt som adjektiv:
      • eit stempla dokument
  2. i overført tyding: karakterisere (2)
    Døme
    • bli stempla som tjuv;
    • stemple ei utsegn som lygn;
    • etter dette er ho stempla på livstid

Faste uttrykk

  • stemple inn
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
    • motta
      • brevet vart stempla inn torsdag
  • stemple ut
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein avsluttar arbeidsdagen
    • avslutte arbeidslivet
      • han stemplar ut etter 40 år i bransjen
Artikkelside

fordundre

fordundra

verb

Opphav

av for- (2 og dundre (2

Faste uttrykk

  • fordundre meg
    sanneleg, jammen
    • no begynner dei fordundre meg på nytt
Artikkelside

varme opp

Tyding og bruk

Sjå: varme
  1. tilføre varme
    Døme
    • varme opp bustaden;
    • varme opp lapskausen
  2. førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
    Døme
    • han varma opp med jogging og tøying;
    • orkesteret varma opp
  3. spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
    Døme
    • dei har varma opp for Rolling Stones
Artikkelside

stemple inn

Tyding og bruk

Sjå: stemple
  1. registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
  2. motta
    Døme
    • brevet vart stempla inn torsdag
Artikkelside

smertegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense (1, 2) der noko begynner å gjere vondt
    Døme
    • spele med lydstyrke nær smertegrensa
  2. i overført tyding: punkt som ein helst ikkje bør overskride
    Døme
    • bemanningskutta har nådd ei smertegrense
Artikkelside

fordundre meg

Tyding og bruk

sanneleg, jammen;
Sjå: fordundre
Døme
  • no begynner dei fordundre meg på nytt
Artikkelside
Side 1 av 10