Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
104 treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

begynner

substantiv hankjønn

Uttale

bejynˊner

Betydning og bruk

person som begynner med noe
Eksempel
  • et kurs for begynnere
Artikkelside

begynne

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lavtysk beginnen

Betydning og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    sette i gang
    Eksempel
    • begynne å gråte;
    • begynne på nytt;
    • hvem vil begynne å lese?
    • begynner du med det tullet nå igjen;
    • begynne møtet med å synge en sang;
    • begynne et nytt og bedre liv;
    • han begynte som gatesanger
  2. gå først i gang
    Eksempel
    • det var han som begynte;
    • hvem skal begynne?
  3. ta til;
    bli satt i gang
    Eksempel
    • møtet begynner kl. 13;
    • skoleåret begynner i august
    • brukt med upersonlig subjekt
      • det begynner å regne;
      • det begynte å bli mørkt
  4. vise de første tegnene til;
    være i ferd med
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel;
    • bilen har begynt å ruste;
    • problemene begynte å melde seg
  5. ha sitt startpunkt
    Eksempel
    • løypa begynner ved parkeringsplassen;
    • naturreservatet begynner der veien ender

Faste uttrykk

  • begynne for seg selv
    etablere sin egen næringsvirksomhet
    • hun sa opp jobben og begynte for seg selv
  • til å begynne med
    i begynnelsen;
    i førstningen
    • til å begynne med gikk alt bra;
    • til å begynne med trodde de det var en spøk
Artikkelside

moden

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med norrønt móast ‘bli fordøyd’

Betydning og bruk

  1. som er fullt utviklet;
    ferdig til å spises;
    Eksempel
    • åkeren er moden;
    • kornet er modent;
    • moden kompost
  2. Eksempel
    • hun ble tidlig moden;
    • de giftet seg i moden alder;
    • han begynner å bli en moden mann;
    • de er modne for alderen
  3. ferdig, klar
    Eksempel
    • nå tror jeg barna er modne for senga;
    • tanken er ikke moden ennå;
    • jeg ordner det når tiden er moden

Faste uttrykk

  • etter moden overveielse
    etter grundig gjennomtenking
Artikkelside

stemple

verb

Betydning og bruk

  1. merke med stempel (1);
    Eksempel
    • kortet var stemplet i går
    • brukt som adjektiv:
      • et stemplet dokument
  2. i overført betydning: betegne (2), karakterisere (1)
    Eksempel
    • bli stemplet som tyv;
    • stemple et utsagn som løgn;
    • etter dette er han stemplet for livstid
    • brukt som adjektiv:
      • en stemplet mann

Faste uttrykk

  • stemple inn
    • registrere (i et stemplingsur) at en begynner arbeidsdagen
    • motta
      • stemple inn en gullmedalje
  • stemple ut
    • registrere (i et stemplingsur) at en avslutter arbeidsdagen
    • avslutte arbeidslivet
      • mange stempler ut på grunn av psykiske lidelser
Artikkelside

spøke for

Betydning og bruk

være fare for;
se stygt ut;
Se: spøke
Eksempel
  • det begynner å spøke for kornhøsten i år
Artikkelside

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

  1. opptre som spøkelse;
    gå igjen;
    Eksempel
    • det spøker der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
  2. være til stede;
    dukke opp
    Eksempel
    • noe spøker i tankene
  3. drive med spøk;
    ikke mene alvor;
    skjemte, fjase, tulle
    Eksempel
    • de spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikke til å spøke med
    ikke god å komme ut for
  • spøke for
    være fare for;
    se stygt ut
    • det begynner å spøke for kornhøsten i år
Artikkelside

langsyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

evne til å se langt
Eksempel
  • langsynet begynner å bli dårlig
Artikkelside

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. usedvanlig skue
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

smuldre

verb

Opphav

beslektet med smule (1

Betydning og bruk

  1. løse seg opp i smådeler
    Eksempel
    • asfalten smuldrer
    • brukt som adjektiv:
      • smuldrende asfalt;
      • en smuldret masse
  2. Eksempel
    • smuldre jordklumper
  3. i overført betydning: miste betydning;
    forsvinne
    Eksempel
    • makten begynner å smuldre;
    • resepekten smuldret

Faste uttrykk

  • smuldre bort
    bli borte;
    forsvinne
    • håpet har smuldret bort
  • smuldre opp
    • løse seg opp i småbiter
      • betongen smuldret opp
    • bli borte
      • gode intensjoner kan smuldre opp
Artikkelside

smerteterskel, smertetreskel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grense (1, 2) der noe begynner å gjøre vondt;
jamfør terskel (4);
Eksempel
  • ha høy smerteterskel
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

begynne

begynna

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lågtysk beginnen

Tyding og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    Døme
    • begynne arbeidet;
    • begynne å gå;
    • begynne på nytt;
    • begynne på skulen
  2. gå først i gang;
    Døme
    • kven skal begynne?
  3. ta til;
    bli sett i gang;
    Døme
    • møtet begynner kl. 13;
    • skuleåret begynner i august
    • brukt med upersonleg subjekt
      • det begynte å regne
  4. syne tidlege teikn til;
    vere i ferd med
    Døme
    • ho begynner å bli gammal
  5. ha sitt startpunkt
    Døme
    • stien begynner ved parkeringsplassen

Faste uttrykk

  • begynne for seg sjølv
    skape si eiga næringsverksemd
    • seie opp jobben og begynne for seg sjølv
  • til å begynne med
    i byrjinga;
    førebels
    • til å begynne med var skulpturen omstridd
Artikkelside

stemple

stempla

verb

Tyding og bruk

  1. merkje med stempel (1);
    Døme
    • brevet var stempla i går
    • brukt som adjektiv:
      • eit stempla dokument
  2. i overført tyding: karakterisere (2)
    Døme
    • bli stempla som tjuv;
    • stemple ei utsegn som lygn;
    • etter dette er ho stempla på livstid

Faste uttrykk

  • stemple inn
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
    • motta
      • brevet vart stempla inn torsdag
  • stemple ut
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein avsluttar arbeidsdagen
    • avslutte arbeidslivet
      • han stemplar ut etter 40 år i bransjen
Artikkelside

smertegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense (1, 2) der noko begynner å gjere vondt
    Døme
    • han har låg smertegrense
  2. i overført tyding: punkt som ein helst ikkje bør overskride
    Døme
    • bemanningskutta har nådd ei smertegrense;
    • spele med lydstyrke nær smertegrensa
Artikkelside

vogge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagga; av vagge (2

Tyding og bruk

  1. spedbarnsseng med meier som kan ruggast
    Døme
    • liggje i vogga
  2. i overført tyding: stad der noko begynner
    Døme
    • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • frå vogga til grava
    heile livet
Artikkelside

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjere varm (1);
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar
  2. gjere glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet

Faste uttrykk

  • varme opp
    • tilføre varme
      • varme opp bustaden;
      • varme opp lapskausen
    • førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
      • han varma opp med jogging og tøying;
      • orkesteret varma opp
    • spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
      • dei har varma opp for Rolling Stones
Artikkelside

fordundre

fordundra

verb

Opphav

av for- (2 og dundre (2

Faste uttrykk

  • fordundre meg
    sanneleg, jammen
    • no begynner dei fordundre meg på nytt
Artikkelside

varme opp

Tyding og bruk

Sjå: varme
  1. tilføre varme
    Døme
    • varme opp bustaden;
    • varme opp lapskausen
  2. førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
    Døme
    • han varma opp med jogging og tøying;
    • orkesteret varma opp
  3. spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
    Døme
    • dei har varma opp for Rolling Stones
Artikkelside

stemple inn

Tyding og bruk

Sjå: stemple
  1. registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
  2. motta
    Døme
    • brevet vart stempla inn torsdag
Artikkelside

fordundre meg

Tyding og bruk

sanneleg, jammen;
Sjå: fordundre
Døme
  • no begynner dei fordundre meg på nytt
Artikkelside