Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

befrukte

verb

Uttale

befrukˊte

Opphav

fra tysk; opprinnelig av latin fructus ‘frukt, grøde’

Betydning og bruk

  1. bringe hannlig kjønnscelle sammen med hunnlig kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det vokser fram et nytt individ;
    Eksempel
    • sædcellen befrukter eggcellen;
    • bier befrukter blomster
    • brukt som adjektiv
      • befruktede egg
  2. i overført betydning, ofte som adjektiv: gi impulser;
    inspirere, stimulere
    Eksempel
    • ulike fagområder som virker befruktende på hverandre;
    • et samarbeid som er gjensidig befruktende
Artikkelside

impregnere

verb

Opphav

av senlatin impraegnare ‘befrukte, gjennomtrenge’

Betydning og bruk

sette inn et materiale med en spesiell væske eller et spesielt preparat til vern mot væte, sopp eller lignende
Eksempel
  • impregnere ski;
  • impregnere skoene
  • brukt som adjektiv
    • impregnerte furumaterialer;
    • impregnert papp
Artikkelside

befruktningsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av befruktning

Betydning og bruk

evne til å befrukte eller bli befruktet
Eksempel
  • ha nedsatt befruktningsevne
Artikkelside

drone

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, jamfør tysk Drohne; beslektet med drønne ‘brummer’

Betydning og bruk

  1. bie (1 av hankjønn;
    Eksempel
    • om høsten blir dronene kastet ut av kuben;
    • dronenes oppgave er å befrukte dronningen
  2. fjernstyrt, flygende apparat brukt til fotografering, rekognosering, som våpen eller lignende;
    luftfartøy uten fører
    Eksempel
    • filme med drone;
    • de sendte opp en drone for å kartlegge området;
    • militæret skjøt ned en fiendtlig drone
Artikkelside

besvangre

verb

Uttale

besvanˊgre

Opphav

fra tysk; av svanger

Betydning og bruk

gjøre gravid;
Artikkelside

befruktningsdyktig

adjektiv

Opphav

av befruktning

Betydning og bruk

som er i stand til å befrukte (1) eller bli befruktet;
jamfør dyktig (2)
Eksempel
  • en befruktningsdyktig sædcelle;
  • befruktningsdyktige kvinner og menn;
  • være i befruktningsdyktig alder
Artikkelside

befruktning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

befrukˊtning

Opphav

av befrukte

Betydning og bruk

sammensmeltning av hannlige og hunnlige kjønnsceller (hos menneske, dyr eller plante)
Eksempel
  • kunstig befruktning;
  • få assistert befruktning med anonym sæddonor;
  • for få insekter fører til manglende befruktning av blomster
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

befrukte

befrukta

verb

Uttale

befrukˊte

Opphav

frå tysk; opphavleg av latin fructus ‘frukt, grøde’

Tyding og bruk

føre hannleg kjønnscelle saman med hunnleg kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det veks fram eit nytt individ;
Døme
  • sædcella befruktar eggcella;
  • biene befruktar blomstrane
  • brukt som adjektiv
    • forske på befrukta egg
Artikkelside

impregnere

impregnera

verb

Opphav

av seinlatin impraegnare ‘befrukte, gjennomtrengje’

Tyding og bruk

setje inn (stoff, materiale) med visse emne til vern mot væte, sopp og liknande
Døme
  • impregnere ski;
  • impregnere treverket
  • brukt som adjektiv
    • ein impregnert bomullsanorakk;
    • impregnerte treprodukt
Artikkelside

bestøve

bestøva

verb

Uttale

bestøˊve

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; av støv

Tyding og bruk

befrukte gjennom overføring av pollen;
Artikkelside

prøverøyrsbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

barn som blir avla med å befrukte ei eggcelle i eit prøverøyr og deretter føre egget inn i ei livmor
Artikkelside

frø 2

verb

Opphav

norrønt frjó(v)a og fræ(v)a

Tyding og bruk

utvikle frø eller foster (hos);
Døme
  • planta er frødd;
  • eit frødd egg

Faste uttrykk

  • frø seg
    setje frø; øksle seg med frø
Artikkelside

fræve

fræva

verb

Opphav

norrønt fræva

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fræve eit egg
  2. gje liv;
    skape, gje frukt (3)
    Døme
    • frævande tankar

Faste uttrykk

  • fræve seg
    setje frø
Artikkelside

befruktingsevne, befruktningsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å befrukte eller bli befrukta
Døme
  • ha nedsett befruktingsevne
Artikkelside

befruktingsdyktig, befruktningsdyktig

adjektiv

Opphav

av befrukting

Tyding og bruk

som er i stand til å befrukte eller bli befrukta;
jamfør dyktig (2)
Døme
  • ei befruktingsdyktig sædcelle;
  • befruktingsdyktige kvinner og menn;
  • vere i befruktingsdyktig alder
Artikkelside

befrukting, befruktning

substantiv hokjønn

Uttale

befrukˊting

Opphav

av befrukte

Tyding og bruk

samansmelting av hannlege og hunnlege kjønnsceller (hos menneske, dyr eller plante);
Døme
  • kunstig befrukting;
  • få assistert befrukting med anonym sæddonor;
  • for få insekt fører til manglande befrukting av blomstrar
Artikkelside

be-

prefiks

Opphav

særleg frå lågtysk; trykklett sideform av bi- (1

Tyding og bruk

prefiks (1) særleg brukt i verb og verbavleiingar;
Artikkelside