Nynorskordboka
bedøve
bedøva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bedøvaå bedøve | bedøver | bedøvde | har bedøvd | bedøv! |
| har bedøvt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bedøvd + substantiv | bedøvd + substantiv | den/det bedøvde + substantiv | bedøvde + substantiv | bedøvande |
| bedøvt + substantiv | ||||
Uttale
bedøˊveOpphav
frå lågtyskTyding og bruk
- gjere kjenslelaus med bedøvingsmiddel
Døme
- bedøve tannkjøtet;
- pasienten vart bedøvd før operasjonen
- gjere medvitslaus
Døme
- bli bedøvd av sparket i mellomgolvet;
- bedøve nokon med sovemedisin
- gjere sløv og fortumla
Døme
- vere bedøvd av rus;
- bli bedøvd av skrekk