Nynorskordboka
impregnere
impregnera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å impregneraå impregnere | impregnerer | impregnerte | har impregnert | impregner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| impregnert + substantiv | impregnert + substantiv | den/det impregnerte + substantiv | impregnerte + substantiv | impregnerande |
Opphav
av seinlatin impraegnare ‘befrukte, gjennomtrengje’Tyding og bruk
setje inn (stoff, materiale) med visse emne til vern mot væte, sopp og liknande
Døme
- impregnere ski;
- impregnere treverket
- brukt som adjektiv
- ein impregnert bomullsanorakk;
- impregnerte treprodukt