Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

børse 2

verb

Opphav

av børs

Betydning og bruk

handle på svartebørs;
selge med stor fortjeneste
Eksempel
  • børse med billetter til cupfinalen

børse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som bøsse; av eldre bøsse ‘gevær’

Betydning og bruk

skytevåpen for to hender;
Eksempel
  • ta børsa og dra på jakt

muskedunder

substantiv hankjønn

muskedundre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk Muskedonner; fra fransk mousqueton ‘liten muskett’

Betydning og bruk

tung, grov børse (1 av eldre type

munnladningsbørse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

børse der prosjektilet blir ført inn i munningen av løpet

børsemaker

substantiv hankjønn

Opphav

av børse (1 og -maker (1

Betydning og bruk

  1. person som lager, reparerer eller handler med håndskytevåpen
  2. i militæret: håndverker med befalsgrad som har tilsyn med håndskytevåpnene i en avdeling

geværskjefte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

treverk som pipa (1 og låsen på en børse er festet til

gevær

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med verge (4

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • i gevær
    med våpen;
    i full beredskap
  • presentere gevær
    gjøre honnør med geværet
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen

børseskudd, børseskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høre et børseskudd
  2. lengde som en børse skyter
    Eksempel
    • være mer enn et børseskudd unna

børseskjefte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

treverk som pipa (1 og låsen på en børse (1 er festet til

bakladningsbørse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

børse med bakladning

Nynorskordboka 24 oppslagsord

børse 3

børsa

verb

Opphav

av børs

Tyding og bruk

handle på svartebørs;
selje med stor forteneste
Døme
  • børse med billettar til cupfinalen

børse 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som børse (2; av eldre bøsse ‘gevær’

Tyding og bruk

skytevåpen for to hender;
Døme
  • ta børsa og dra på jakt

børse 2, bøsse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt byssa ‘dåse’, gjennom lågtysk busse; opphavleg frå gresk pyxis ‘(dåse av) buksbom’

Tyding og bruk

liten behaldar med gjennomhola lok eller spalteopning
Døme
  • ei børse til salt og pepar;
  • putte pengar på børsa

peparbørse, peparbøsse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

børse (2 til å ha pepar i
Døme
  • setje saltkar og peparbørse på bordet

muskedunder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Muskedonner; frå fransk mousqueton ‘liten muskett’

Tyding og bruk

tung, grov børse (1 av eldre type

munnladingsbørse, munnladningsbørse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

børse der prosjektilet blir ført inn i munninga av løpet

børsemakar

substantiv hankjønn

Opphav

av børse (1 og -makar

Tyding og bruk

  1. person som lagar, reparerer eller handlar med handskytevåpen
  2. i militæret: handverkar med befalsgrad som har tilsyn med handskytevåpena i ei avdeling

skyte inn

Tyding og bruk

Sjå: skyte
  1. stille inn, tilpasse, prøve ut
    Døme
    • skyte inn ei børse
  2. om ytring: føye, smette inn
    Døme
    • skyte inn ein merknad

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta

Tyding og bruk

  1. setje (noko) i snøgg rørsle;
    sende i veg, fyre av
    Døme
    • skyte ei pil etter ein fugl;
    • skyte skot på skot;
    • skyte mål i ballspel;
    • skyte med skarpt;
    • skyte (på) blink
    • råke (og ta livet av eller skade) med skotvåpen
      • skyte elg
    • lage med skotvåpen
      • skyte hol i skiva
  2. Døme
    • dei varslar før dei skyt;
    • skyte bort ein fjellknaus;
    • skyte ut ei tomt
  3. drive, skuve, støyte av stad
    Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten;
    • skyte eit garnfeste telne på;
    • skyte inn pengarbetale inn;
    • skyte hjartet opp i livetta mot til seg
    • gisse (2
      • skyte på alderen til nokon
    • i perfektum partisipp:
  4. Døme
    • skyte naturscener
  5. Døme
    • skyte rygg
    • setje
      • skyte fram brystet
    • stikke (2
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss;
      • eit nes skyt ut i vatnet
    • sende (3
      • fjorden skyt armane sine inn i landet
  6. fare, haste av stad
    Døme
    • skyte fart(byrje å) gjere god fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  7. drive fram;
    Døme
    • skyte knoppar, nye skot
    • setje skot, spire
      • åkeren har skote
  8. kvitte seg med;
    støyte frå seg
    Døme
    • skyte noko unna
  9. refleksivt
  10. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
  • skoten sats
    i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå kompress sats
  • skyte fram
    flytte nærmare i tid
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte frå seg
    vise (noko) frå seg
  • skyte inn
    • stille inn, tilpasse, prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • om ytring: føye, smette inn
      • skyte inn ein merknad
  • skyte ned
    skade el. drepe med skotvåpen
  • skyte over målet
    òg: overdrive
  • skyte på
    òg: kritisere
  • skyte saman
    samle saman
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
  • skyte seg
    skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
    • skyte seg i foten
  • skyte til
    leggje til
  • skyte ut
    utsetje; vrake

gevær

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • i gevær
    med våpen;
    i full beredskap
  • presentere gevær
    gjere honnør med gevær
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra