Avansert søk

118 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

øst 1, aust 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk øst; norrønt austr n

Betydning og bruk

  1. himmelretning der sola står opp;
    motsatt vest (2
    Eksempel
    • sola kommer opp i øst;
    • vinden kom fra øst;
    • det lysner i øst;
    • dra mot øst;
    • finne øst ved hjelp av kompasset
  2. landområde eller stater i øst
    Eksempel
    • veiforbindelsen mellom øst og vest;
    • maktbalansen mellom øst og vest
  3. i bridge: spiller som har vest (2, 3) som makker
    Eksempel
    • øst melder 1 spar

Faste uttrykk

  • fra øst og vest
    fra alle kanter
    • det kom folk fra øst og vest
  • i øst og vest
    til alle kanter;
    i hytt og vær;
    overalt
    • bruke penger i øst og vest;
    • skrive autografer i øst og vest
  • spørre i øst og få svar i vest
    få et irrelevant svar

øst 2, aust 2

adverb

Opphav

av dansk øst, norrønt austr; jamfør østre

Betydning og bruk

på østsiden, i den østlige delen av et område;
mot øst, i østlig retning
Eksempel
  • bo øst for fjellet;
  • dra øst i landet;
  • langt øst;
  • vinden dreier øst

øse 4, ause 2

verb

Opphav

av dansk øse; norrønt ausa

Betydning og bruk

  1. ta opp væske eller løs masse med øse (4, 1) eller lignende
    Eksempel
    • øse opp suppe;
    • øse vann over barnets hode i dåpen
  2. tømme (særlig for vann);
    Eksempel
    • øse båten
  3. Eksempel
    • regnet øste ned;
    • det øser og pøser
  4. i overført betydning: komme med en flom av ord (i følelsesutbrudd);
    jamfør utøse
    Eksempel
    • øse frustrasjonen ut av seg
  5. i overført betydning: ta for seg;
    gjøre seg nytte av (noe som fins i store mengder);
    bruke
    Eksempel
    • ha rike kilder å øse av;
    • øse på med ny kunnskap;
    • øse ut penger

viksk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: som gjelder Vika, fellesnavn på distriktene rundt Oslofjorden og Skagerrak fra Aust-Agder til Göta älv i Sverige
  2. fra 1500-tallet: som gjelder Vika, navn på den sørligste delen av Østfold og den nordre delen av Bohuslän
  3. i språkvitenskap: som gjelder dialektene i Østfold, Vestfold og Sørøst-Telemark;

sørøst 1, sydøst 1, søraust 1

substantiv hankjønn

Opphav

av III sørøst eller -aust

Betydning og bruk

Eksempel
  • sørøsten hadde stått på i flere dager

austegd, austegde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Aust-Agder;
jamfør egd

veikontor, vegkontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor for veivesenet i et fylke
Eksempel
  • Aust-Agder veikontor

Nynorskordboka 111 oppslagsord

aust 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt austr n

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola står opp;
    Døme
    • sola står opp i aust;
    • det blæs frå aust;
    • det lysnar i aust;
    • reise mot aust;
    • finne aust ved hjelp av kompasset
  2. landområde eller statar som ligg i austleg lei
    Døme
    • fjellovergangane mellom aust og vest;
    • maktbalansen mellom aust og vest
  3. i bridge: spelar som har vest (2, 3) som makker
    Døme
    • aust melder 1 spar

Faste uttrykk

  • frå aust og vest
    frå alle kantar
    • det kom folk frå aust og vest
  • i aust og vest
    til alle kantar;
    i hytt og vêr;
    overalt
    • bruke pengar i aust og vest;
    • skrive autografar i aust og vest
  • spørje i aust og få svar i vest
    få eit irrelevant svar

aust 2

adverb

Opphav

norrønt austr

Tyding og bruk

på austsida, i den austlege delen av eit område;
mot aust, i austleg retning;
jamfør austre
Døme
  • vere aust i fjella;
  • bu aust i landet;
  • garden ligg aust for elva;
  • fare aust til Sverige;
  • langt aust;
  • vinden dreier aust

ause 2

ausa

verb

Opphav

norrønt ausa

Tyding og bruk

  1. ta opp væske eller laus masse med ei ause (1, 1) eller liknande
    Døme
    • ause or ei gryte;
    • ause opp suppe;
    • ause vatn over hovudet til dåpsbarnet;
    • ause tom ei tønne
  2. tømme (særleg for vatn);
    Døme
    • ause båten;
    • båten var lekk, så dei måtte til å ause
  3. Døme
    • regnet auste ned
  4. i overført tyding: kome med ein flaum av ord (i kjensleutbrot)
    Døme
    • ause frustrasjonen av seg
  5. i overført tyding: ta for seg;
    gjere seg nytte av (noko som finst i store mengder);
    bruke
    Døme
    • ause ut pengar;
    • ha rike kjelder å ause av;
    • ause på med ny kunnskap

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå aust;
    • vinden står inn frå havet;
    • ha vinden i ryggen;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • lett som ein vind;
    • sterk vind;
    • finne ly for vinden;
    • flagga blafra i vinden;
    • vinden suser i trea
  2. i overført tyding: tendens (2)
    Døme
    • det bles nye vindar over landet;
    • vere upåverka av politiske vindar
  3. Døme
    • sleppe ein vind

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), in, populær (1)
    • med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
  • jag etter vind
    verksemd eller tiltak som er heilt fåfengd
    • forhandlingane var berre jag etter vind
  • kva veg vinden blæs
    korleis ei sak utviklar seg
    • det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs;
    • det spørst kva veg vinden blæs;
    • han såg kva veg vinden bles
  • snu/vende kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida

viksk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: som gjeld Vika, samnamn på distrikta kring Oslofjorden og Skagerrak frå Aust-Agder til Göta älv i Sverige
  2. frå 1500-talet: som gjeld Vika, namn på den sørlegaste delen av Østfold og nordre delen av Bohuslän
  3. i språkvitskap: som gjeld dialektane i Østfold, Vestfold og Søraust-Telemark;

austhall 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hall (4, 2) mot aust

på stram line

Tyding og bruk

med avgrensa spelerom;
situasjon der ein må ta ulike omsyn;
Sjå: stram
Døme
  • den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest

stram

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som er tøygd eller stramma ut;
    fast, strak, utspend
    Døme
    • stram line
  2. som sit tett og fast kring noko
    Døme
    • beltet var for stramt;
    • buksa sat stramt kring hoftene og låra
  3. rak, spenstig;
    fast, korrekt, skikkeleg
    Døme
    • ein stram fyr;
    • gjere stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    flott, elegant
    Døme
    • han er verkeleg stram i den nye dressen
  5. spent, stiv;
    streng
    Døme
    • eit stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt;
    sterk
    Døme
    • ei stram lukt
  7. som det finst lite av eller er sterkt avgrensa;
    hard, knapp, streng
    Døme
    • eit stramt budsjett;
    • det er ein stram arbeidsmarknad;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med avgrensa spelerom;
    situasjon der ein må ta ulike omsyn
    • den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest

sisel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. einsfarga jordekorn som særleg lever i Aust-Europa;
    Citellus citellus
  2. pelsverk av sisel (1)

frys 2

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • matvarer til frys
  2. Døme
    • frys av våpenarsenala i aust og vest;
    • frys av produksjonen