Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
80 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

astronomi

substantiv hankjønn

Uttale

astronomiˊ

Opphav

jamfør -nomi

Betydning og bruk

vitenskapen om verdensrommet og himmellegemene
Artikkelside

de frie kunster

Betydning og bruk

kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Se: kunst
Artikkelside

hvit dverg

Betydning og bruk

i astronomi: stjerne (1) med svært varm overflate og liten radius;
Se: dverg
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
    Eksempel
    • sen, tidlig vår;
    • om våren;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gikk både vinter og vår – svært lang tid ; se vinter (1)
  2. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)
    • gutten fylte fem år i vår;
    • vi skal til Italia nå i våres
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Betydning og bruk

  1. kaldeste og mørkeste tid av året;
    årstid mellom høst og vår (som i Norge i alle fall omfatter månedene desember, januar og februar)
    Eksempel
    • milde vintre ved kysten;
    • det ble en hard vinter;
    • midt på svarte vinteren;
    • bo i Syden om vinteren;
    • jeg vil være her vinteren over;
    • det skjedde utpå vinteren
  2. brukt for å angi alder: år (2)
    Eksempel
    • hun var 20 vintre gammel
  3. i astronomi: tid fra vintersolverv til vårjevndøgn
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vinter
    vinteren en er inne i (eller som nylig har vært)
  • kong vinter
    vinteren
    • kong vinter kommer med frost og minusgrader
Artikkelside

tåke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt þoka

Betydning og bruk

  1. samling av små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under doggpunktet, og som gir dårlig eller ingen sikt;
    Eksempel
    • tåka ligger tykk;
    • tåka letter
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som ligner tåke (1);
    jamfør stjernetåke
  3. uklar tilstand
    Eksempel
    • hun snakket i tåka

Faste uttrykk

Artikkelside

sfære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sphaira ‘kule, klode’

Betydning og bruk

  1. i eldre astronomi: gjennomsiktig kule som en trodde himmellegemene var festet til i bane rundt jorda
  2. felt, område, nivå
    Eksempel
    • den private sfæren;
    • han beveger seg alltid i de høyere sfærer når han holder foredrag

Faste uttrykk

  • sfærenes musikk
    toner som en i eldre forestillinger mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte;
    sfæremusikk, sfærisk musikk
Artikkelside

periode

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av peri- og hodos ‘vei’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom;
    Eksempel
    • hun har hatt det travelt i perioder;
    • en periode med godt vær
  2. så lang tid som en tilbakevendende prosess tar før den blir gjentatt;
    Eksempel
    • perioden i en pendelbevegelse
  3. i astronomi: et himmellegemes omløpstid
  4. i språkvitenskap: språklig helhet som kan stå alene;
    del av en tekst som står mellom to store skilletegn (punktum, spørsmålstegn eller utropstegn);
  5. i matematikk: rekke av tall som stadig gjentas
  6. i musikk: gruppe av takter som hører sammen (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i jordas historie
Artikkelside

parallell 2

adjektiv

Opphav

av gresk parallelos ‘ved siden av hverandre’

Betydning og bruk

  1. i matematikk, om to eller flere rette linjer eller plan: som løper likt med hverandre, og som ikke skjærer hverandre hvor langt de enn forlenges
    Eksempel
    • parallelle sider
  2. ved siden av;
    motsvarende, samsvarende, lik
    Eksempel
    • de to utviklingslinjene er helt parallelle;
    • stemmene går i parallelle oktaver
    • brukt som adverb:
      • behandling og forebyggende arbeid må foregå parallelt;
      • nye metoder nyttes parallelt med de gamle

Faste uttrykk

  • parallelt univers
    • (forestillings)verden som ligner vår egen verden, men som har fundamentale forskjeller
      • i det parallelle universet i filmen er Bergen herjet av vampyrer;
      • dette forslaget må være laget i et parallelt univers der ingen er syke
    • i astronomi: forestilling om at det eksisterer mange universer, som ikke kan observeres direkte, men som kan påvirke og bli påvirket av vårt univers
Artikkelside

måned

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mánaðr; av måne , opprinnelig ‘tiden fra nymåne til nymåne’

Betydning og bruk

  1. i astronomi: tid som månen bruker på en runde rundt jorda (fra nymåne til nymåne)
  2. hver av de tolv delene av et år, tidsrom på ca. 30 dager;
    forkortet md.
    Eksempel
    • april måned;
    • midt i måneden;
    • måneden ut;
    • i neste måned;
    • bli oppsagt med tre måneders varsel;
    • husleien er 12 000 kr måneden;
    • få lønn hver måned;
    • hun er gravid i sjette måned
  3. brukt i datering;
    forkortet d.m.
    Eksempel
    • den 23. denne måned

Faste uttrykk

  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

astronomi

substantiv hankjønn

Uttale

astronomiˊ

Opphav

jamfør -nomi

Tyding og bruk

vitskapen om verdsrommet og himmellekamane
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár n

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
    Døme
    • sein, tidleg vår;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gjekk både vinter og vår – svært lang tid
  2. i astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår
    våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
    • ho skal konfirmere seg i vår
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Tyding og bruk

  1. kaldaste og mørkaste tid av året;
    årstid mellom haust og vår (som i Noreg i alle høve femner om månadene desember, januar og februar)
    Døme
    • milde vintrar ved kysten;
    • det vart ein hard vinter;
    • han bur her i dalen om vinteren;
    • eg skal vere her vinteren over
  2. brukt for å oppgje alder: år (3, 2)
    Døme
    • han var 20 vintrar gammal
  3. i astronomi: tid frå vintersolkverv til vårjamdøgn
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vinter
    vinteren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
  • kong vinter
    vinteren
    • kong vinter heldt eit iskaldt grep på dalen
Artikkelside

tåke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þoka

Tyding og bruk

  1. samling av små vassdropar som sviv i lufta, som er laga når temperaturen går ned til under doggpunktet, og som gjev dårleg eller inga sikt;
    Døme
    • tåka ligg tjukk i dalen;
    • tåka lettar;
    • gå seg vill i tåka
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar tåke (1);
    jamfør stjernetåke
  3. uklar tilstand
    Døme
    • alt er berre tåke

Faste uttrykk

Artikkelside

periode

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av peri- og hodos ‘veg’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom;
    Døme
    • han har periodar med for mykje arbeid;
    • vi har hatt ein periode med mykje regn
  2. så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han blir gjenteken;
    Døme
    • perioden i ei pendelrørsle
  3. i astronomi: omløpstida til ein himmellekam
  4. i språkvitskap: språkleg heilskap som kan stå aleine;
    del av ein tekst som står mellom to store skiljeteikn (det vil seie punktum, spørjeteikn og utropsteikn);
  5. i matematikk: rekkje av tal som stadig blir gjentekne
  6. i musikk: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i historia til jorda
Artikkelside

parallell 2

adjektiv

Opphav

av gresk parallelos ‘ved sida av einannan’

Tyding og bruk

  1. i matematikk om to eller fleire beine linjer eller plan: som går jamsides og alltid i same avstand frå kvarandre
    Døme
    • parallelle sider
  2. ved sida av, jamsides;
    tilsvarande, motsvarande, lik
    Døme
    • ei parallell utvikling;
    • stemmene går i parallelle kvintar
    • brukt som adverb:
      • lese- og skriveopplæring går parallelt

Faste uttrykk

  • parallelt univers
    • (førestillings)verd som liknar på vår eiga verd, men som har fundamentale forskjellar
      • i det parallelle universet i boka er Oslo fylt av tussar og troll;
      • dei rike lever i eit parallelt univers
    • i astronomi: førestilling om at det eksisterer mange univers, som ikkje kan observerast direkte, men som kan påverke og bli påverka av vårt univers
Artikkelside

månad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mánaðr; av måne , opphavleg ‘tida frå nymåne til nymåne’

Tyding og bruk

  1. i astronomi: tid som månen bruker på ein runde rundt jorda (frå nymåne til nymåne)
  2. kvar av dei tolv delane av eit år, tidsrom på om lag 30 dagar;
    forkorta md.
    Døme
    • april månad;
    • bladet kjem to gonger i månaden;
    • tidlegare i månaden;
    • månaden ut;
    • ein månads tid;
    • husleiga er 12 000 kr månaden;
    • bli oppsagd med tre månaders varsel;
    • vere gravid i femte månaden
  3. brukt i datering;
    forkorta d.m.
    Døme
    • den 23. denne månaden

Faste uttrykk

  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

dverg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvergr

Tyding og bruk

  1. i folketru og mytologi: underjordisk skapning
    Døme
    • nissar og dvergar
  2. kan oppfattast nedsetjande: kortvaksen person
  3. i biologi: arter som er mindre enn andre i den same slekta;
    i ord som dvergbjørk og dverghøns
  4. i overført tyding: noko som er lite
    Døme
    • selskapet er ein dverg i internasjonal samanheng

Faste uttrykk

  • kvit dverg
    i astronomi: stjerne (1) med svært varm overflate og liten radius
Artikkelside

vinkelavstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i astronomi: storleik på vinkelen mellom retningane til to objekt på himmelen sett frå ein observatør (på jorda)
Artikkelside
Side 1 av 5