Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
83 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

astronomi

substantiv hankjønn

Uttale

astronomiˊ

Opphav

jamfør -nomi

Betydning og bruk

vitenskapen om verdensrommet og himmellegemene
Artikkelside

de frie kunster

Betydning og bruk

kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
Se: kunst
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

teleskop

substantiv intetkjønn

Opphav

av tele- og -skop

Betydning og bruk

stor kikkert, særlig brukt i astronomi
Eksempel
  • de så på stjernene i teleskopet;
  • du må ha et kraftig teleskop for å se kometen
Artikkelside

hvit dverg

Betydning og bruk

i astronomi: stjerne (1) med svært varm overflate og liten radius;
Se: dverg
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
    Eksempel
    • sen, tidlig vår;
    • om våren;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gikk både vinter og vår – svært lang tid ; se vinter (1)
  2. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)
    • gutten fylte fem år i vår;
    • vi skal til Italia nå i våres
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Betydning og bruk

  1. kaldeste og mørkeste tid av året;
    årstid mellom høst og vår (som i Norge i alle fall omfatter månedene desember, januar og februar)
    Eksempel
    • milde vintre ved kysten;
    • det ble en hard vinter;
    • midt på svarte vinteren;
    • bo i Syden om vinteren;
    • jeg vil være her vinteren over;
    • det skjedde utpå vinteren
  2. brukt for å angi alder: år (2)
    Eksempel
    • hun var 20 vintre gammel
  3. i astronomi: tid fra vintersolverv til vårjevndøgn
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vinter
    vinteren en er inne i (eller som nylig har vært)
  • kong vinter
    vinteren
    • kong vinter kommer med frost og minusgrader
Artikkelside

tåke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt þoka

Betydning og bruk

  1. samling av små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under doggpunktet, og som gir dårlig eller ingen sikt;
    Eksempel
    • tåka ligger tykk;
    • tåka letter
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som ligner tåke (1);
    jamfør stjernetåke
  3. uklar tilstand
    Eksempel
    • hun snakket i tåka

Faste uttrykk

Artikkelside

sfære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sphaira ‘kule, klode’

Betydning og bruk

  1. i eldre astronomi: gjennomsiktig kule som en trodde himmellegemene var festet til i bane rundt jorda
  2. felt, område, nivå
    Eksempel
    • den private sfæren;
    • han beveger seg alltid i de høyere sfærer når han holder foredrag

Faste uttrykk

  • sfærenes musikk
    toner som en i eldre forestillinger mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte;
    sfæremusikk, sfærisk musikk
Artikkelside

periode

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av peri- og hodos ‘vei’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom;
    Eksempel
    • hun har hatt det travelt i perioder;
    • en periode med godt vær
  2. så lang tid som en tilbakevendende prosess tar før den blir gjentatt;
    Eksempel
    • perioden i en pendelbevegelse
  3. i astronomi: et himmellegemes omløpstid
  4. i språkvitenskap: språklig helhet som kan stå alene;
    del av en tekst som står mellom to store skilletegn (punktum, spørsmålstegn eller utropstegn);
  5. i matematikk: rekke av tall som stadig gjentas
  6. i musikk: gruppe av takter som hører sammen (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i jordas historie
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

astronomi

substantiv hankjønn

Uttale

astronomiˊ

Opphav

jamfør -nomi

Tyding og bruk

vitskapen om verdsrommet og himmellekamane
Artikkelside

parallelt univers

Tyding og bruk

Sjå: parallell
  1. (førestillings)verd som liknar på vår eiga verd, men som har fundamentale forskjellar
    Døme
    • i det parallelle universet i boka er Oslo fylt av tussar og troll;
    • dei rike lever i eit parallelt univers
  2. i astronomi: førestilling om at det eksisterer mange univers, som ikkje kan observerast direkte, men som kan påverke og bli påverka av vårt univers
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

dei frie kunstane

Tyding og bruk

kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
Sjå: kunst
Artikkelside

teleskop

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tele- (1) og -skop

Tyding og bruk

stor kikert (2, særleg nytta i astronomi
Døme
  • dei studerte stjernene i teleskopet;
  • du må ha eit kraftig teleskop for å sjå kometen
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár n

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
    Døme
    • sein, tidleg vår;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gjekk både vinter og vår – svært lang tid
  2. i astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår
    våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
    • ho skal konfirmere seg i vår
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Tyding og bruk

  1. kaldaste og mørkaste tid av året;
    årstid mellom haust og vår (som i Noreg i alle høve femner om månadene desember, januar og februar)
    Døme
    • milde vintrar ved kysten;
    • det vart ein hard vinter;
    • han bur her i dalen om vinteren;
    • eg skal vere her vinteren over
  2. brukt for å oppgje alder: år (3, 2)
    Døme
    • han var 20 vintrar gammal
  3. i astronomi: tid frå vintersolkverv til vårjamdøgn
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vinter
    vinteren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
  • kong vinter
    vinteren
    • kong vinter heldt eit iskaldt grep på dalen
Artikkelside

tåke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þoka

Tyding og bruk

  1. samling av små vassdropar som sviv i lufta, som er laga når temperaturen går ned til under doggpunktet, og som gjev dårleg eller inga sikt;
    Døme
    • tåka ligg tjukk i dalen;
    • tåka lettar;
    • gå seg vill i tåka
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar tåke (1);
    jamfør stjernetåke
  3. uklar tilstand
    Døme
    • alt er berre tåke

Faste uttrykk

Artikkelside

periode

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av peri- og hodos ‘veg’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom;
    Døme
    • han har periodar med for mykje arbeid;
    • vi har hatt ein periode med mykje regn
  2. så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han blir gjenteken;
    Døme
    • perioden i ei pendelrørsle
  3. i astronomi: omløpstida til ein himmellekam
  4. i språkvitskap: språkleg heilskap som kan stå aleine;
    del av ein tekst som står mellom to store skiljeteikn (det vil seie punktum, spørjeteikn og utropsteikn);
  5. i matematikk: rekkje av tal som stadig blir gjentekne
  6. i musikk: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i historia til jorda
Artikkelside

parallell 2

adjektiv

Opphav

av gresk parallelos ‘ved sida av einannan’

Tyding og bruk

  1. i matematikk om to eller fleire beine linjer eller plan: som går jamsides og alltid i same avstand frå kvarandre
    Døme
    • parallelle sider
  2. ved sida av, jamsides;
    tilsvarande, motsvarande, lik
    Døme
    • ei parallell utvikling;
    • stemmene går i parallelle kvintar
    • brukt som adverb:
      • lese- og skriveopplæring går parallelt

Faste uttrykk

  • parallelt univers
    • (førestillings)verd som liknar på vår eiga verd, men som har fundamentale forskjellar
      • i det parallelle universet i boka er Oslo fylt av tussar og troll;
      • dei rike lever i eit parallelt univers
    • i astronomi: førestilling om at det eksisterer mange univers, som ikkje kan observerast direkte, men som kan påverke og bli påverka av vårt univers
Artikkelside