Bokmålsordboka
kikkert
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kikkert | kikkerten | kikkerter | kikkertene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med kikke (2Betydning og bruk
optisk instrument som gir et forstørret bilde av fjerne gjenstander;
Eksempel
- se på noe i kikkert
Faste uttrykk
- ha i kikkertenha under oppsyn