Artikkelside

Bokmålsordboka

kikkert

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kikkertkikkertenkikkerterkikkertene

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kikke (2

Betydning og bruk

optisk instrument som gir et forstørret bilde av fjerne gjenstander;
Eksempel
  • se på noe i kikkert

Faste uttrykk

  • ha i kikkerten
    ha under oppsyn