Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
64 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
gjøre opp regning uten vert
Betydning og bruk
glemme eller se bort fra viktige ting som senere skaper vansker
;
Se:
vert
Artikkelside
vert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
wert
Betydning og bruk
person som tar imot gjester (og trakterer dem)
;
person som står til tjeneste for noen
;
gjestgiver
Eksempel
verten
bad gjestene til bords
som etterledd i ord som
kafevert
krovert
turistvert
huseier som leier ut husrom
;
husvert
Eksempel
verten
kastet ut leieboerne
person eller institusjon som etter avtale driver eiendommen sin for en annen parts regning (
for eksempel
staten)
Eksempel
skaffe
vert
til forsøksdrift
som etterledd i ord som
fôrvert
person som leder eller presenterer program i radio eller på TV
som etterledd i ord som
kanalvert
programvert
studiovert
menneske, dyr eller plante som en
snylter
(1)
lever på
Eksempel
mennesket er
vert
for bendelorm
Faste uttrykk
gjøre opp regning uten vert
glemme eller se bort fra viktige ting som senere skaper vansker
Artikkelside
vertsorganisme
,
vertorganisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
organisme som er
vert
(5)
for en
snylter
(1)
Artikkelside
vertsplante
,
vertplante
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plante som er
vert
(5)
for en
snylter
(1)
Artikkelside
vertskap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
wertschap
‘gilde’
;
jamfør
-skap
Betydning og bruk
oppgave som
vert
(1)
Eksempel
påta seg
vertskapet
institusjon eller person(er) som er vert for noen
;
vertsfolk
Eksempel
takke
vertskapet
for en hyggelig kveld
Artikkelside
vertinne
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
vert
og
-inne
Betydning og bruk
kvinne som tar imot gjester (og trakterer dem) eller som står til tjeneste for noen
;
kvinnelig
vert
(1)
Eksempel
ha
vertinnen
til bords
kvinne som leier ut husrom
;
kvinnelig
vert
(2)
Eksempel
leieboeren klaget til
vertinnen
kvinne som leder eller presenterer program i radio eller på TV
;
kvinnelig
vert
(4)
Artikkelside
krovert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vert i
kro
(
1
I)
Artikkelside
kommensal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
organisme som lever i eller på en
vert
(5)
uten å skade den
Artikkelside
vertsdyr
,
vertdyr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dyr som er
vert
(5)
for en annen organisme
eller
et virus
Artikkelside
beverte
verb
Vis bøyning
Uttale
beværˊte
Opphav
av
tysk
bewirten
, av
Wirt
‘vert’
Betydning og bruk
traktere med mat og drikke
Eksempel
bli
bevertet
Artikkelside
Nynorskordboka
51
oppslagsord
døme
2
II
,
dømme
døma, dømma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dǿma
;
av
dom
(
1
I)
Tyding og bruk
felle
dom
(
1
I
, 1)
i ei rettssak
Døme
bli dømd for tjuveri
;
døme
nokon til samfunnsstraff
;
han vart dømd til to år i fengsel
;
domaren dømer dei til døden
brukt som substantiv
den dømde
peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
Døme
døme i VM-sluttspelet
;
døme i ein musikkonkurranse
;
domaren
dømde
straffe til bortelaget
gjere seg opp ei meining om
;
vurdere
(4)
,
slutte
(8)
Døme
døme ut frå eigne preferansar
;
etter alt å
døme
kjem dette til å gå bra
;
etter smaken å
døme
må dette vere solbærsaft
setje seg til doms over
;
laste
(
2
II)
Døme
døme
andre strengare enn seg sjølv
brukt som adjektiv
ha ei dømande haldning
Faste uttrykk
den dømande makta
domstolane
den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta
Artikkelside
stiring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stire
Døme
det vert for mykje stiring på skjermen heile dagen
Artikkelside
toskaftsbinding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vevnad
der annankvar
veft
går over og annankvar under tråden i
renninga
(
2
II)
, slik at det vert eit rutete mønster
;
lerretsbinding
Artikkelside
torpedere
torpedera
verb
Vis bøying
Opphav
av
torpedo
Tyding og bruk
angripe eller treffe (skip) med
torpedo
, så det vert skada eller søkk
Døme
torpedere ubåtane
i
overført tyding
: øydeleggje eller hindre ein plan, eit forslag, ei verksemd
eller liknande
;
forpurre
,
spolere
Døme
torpedere fredsavtala
;
læraren torpederte planen vår
Artikkelside
utanomrettsleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i jus: som ikkje vert fremja gjennom retten
;
ikkje
rettsleg
Artikkelside
squashbane
,
skvåsjbane
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
innelukka bane for ballspelet
squash
(
1
I)
, der både vegger og golv vert brukte i spelet
Døme
ein squashbane er 9, 75 meter lang og 6, 4 meter brei
Artikkelside
gjen-
i samansetning
Opphav
norrønt
gegn
‘imot’
;
jamfør
igjen
Tyding og bruk
førsteledd i ord som uttrykkjer at det siste leddet vert gjort på nytt
;
i ord som
gjenbruk
og
gjensyn
førsteledd i ord som viser at ei rørsle går i motsett retning av den opphavlege
;
i ord som
gjenskin
og
gjenmæle
førsteledd i ord som viser at noko er ført attende til det opphavlege
;
i ord som
gjengrodd
Artikkelside
sparke frå seg
Tyding og bruk
gjere motstand
;
Sjå:
sparke
Døme
så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
Artikkelside
sparke
sparka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sparka
;
samanheng
med
spenne
(
4
IV)
Tyding og bruk
støyte til med foten
;
spenne
(
4
IV)
Døme
dei sparkar fotball i friminutta
;
ho sparka ballen i mål
;
sparke nokon på leggen
;
hesten sparka bak
;
sparke etter nokon
;
sparke til ein ball
bruke
spark
(
1
I)
Døme
sparke på det glatte føret
gje sparken
Døme
sjefen sparka han på dagen
Faste uttrykk
gå den vegen høna sparkar
gå dårleg, gå til atters
sparke bein under
prøve å øydeleggje ein sjanse
sparke frå
skyve (kraftig) frå med foten
sparke frå seg
gjere motstand
så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
sparke imot
setje seg til motverje
Artikkelside
påteken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
falsk, unaturleg, uekte
;
påtatt
Døme
eit påteke namn
;
smilet var påteke
;
dekkje mismotet med ei påteken likesæle
som har vorte mål for åtak
;
angripen
Døme
han vart
påteken
av ukjende menn
;
både planter og dyr vert påtekne av sjukdomen
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100