Nynorskordboka
gjenmæle
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit gjenmæle | gjenmælet | gjenmæle | gjenmæla |
Tyding og bruk
Døme
- ho tok til gjenmæle mot han
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit gjenmæle | gjenmælet | gjenmæle | gjenmæla |