Nynorskordboka
forpurre
forpurra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forpurraå forpurre | forpurrar | forpurra | har forpurra | forpurr!forpurra!forpurre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forpurra + substantiv | forpurra + substantiv | den/det forpurra + substantiv | forpurra + substantiv | forpurrande |
Opphav
frå lågtysk ‘stappe til’; av for- (2Tyding og bruk
hindre i å bli gjennomført
Døme
- forpurre planane til nokon;
- forpurre heile opplegget