Bokmålsordboka
vertinne
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vertinne | vertinnen | vertinner | vertinnene |
| hunkjønn | ei/en vertinne | vertinna | ||
Opphav
fra lavtysk; av vert og -inneBetydning og bruk
- kvinne som tar imot gjester (og trakterer dem) eller som står til tjeneste for noen;kvinnelig vert (1)
Eksempel
- ha vertinnen til bords
- kvinne som leier ut husrom;kvinnelig vert (2)
Eksempel
- leieboeren klaget til vertinnen
- kvinne som leder eller presenterer program i radio eller på TV;kvinnelig vert (4)