Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
74 treff
Bokmålsordboka
40
oppslagsord
berbersk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hvert av flere afroasiatiske språk som blir talt i deler av Nord-Afrika
;
berberspråk
Artikkelside
nordisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
;
jamfør
nord
(
1
I)
Betydning og bruk
som hører til
eller
gjelder
Norden
Eksempel
de
nordiske
landene
;
nordisk
samarbeid
Faste uttrykk
nordiske grener
i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn
;
til forskjell fra
alpine grener
nordiske språk
fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i
Norden
Artikkelside
alvorlig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
alvoˊrlig
Betydning og bruk
som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt
;
oppriktig
,
ærlig
,
seriøs
Eksempel
et
alvorlig
forsøk
brukt som
adverb
:
alvorlig
talt, dette går ikke an
;
ikke bli tatt
alvorlig
;
snakke
alvorlig
sammen
som er preget av
alvor
(2)
og aktelse
;
streng
(
2
II)
,
dyster
,
høytidelig
Eksempel
legge ansiktet i
alvorlige
folder
;
et
alvorlig
tema
;
et
alvorlig
ansikt
;
en alvorlig mine
brukt som adverb:
se alvorlig på noen
som kan få store negative konsekvenser
;
farlig
,
skjebnesvanger
Eksempel
en
alvorlig
utvikling
;
en
alvorlig
sykdom
;
et alvorlig problem
;
det var bare flaks at jeg ikke fikk alvorligere skader
brukt som
adverb
:
være
alvorlig
skadd
graverende
,
stor
Eksempel
være i
alvorlige
vansker
;
ha
alvorlige
betenkeligheter
;
en
alvorlig
anklage
;
en
alvorlig
feil
;
anke over de alvorligste forholdene
Artikkelside
sann
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sannr
Betydning og bruk
som stemmer med virkeligheten
;
riktig, korrekt
Eksempel
en
sann
historie
;
sant og visst
;
så sant som det er sagt
;
Lise pluss Per er sant
;
er det sant at bygget er revet?
gi et sannere bilde av noe
brukt som adverb:
snakke sant
brukt når en brått kommer på
eller
tar seg i noe
Eksempel
det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
ekte, virkelig
Eksempel
den eneste sanne Gud
;
ha en
sann
glede av noe
;
en
sann
venn
;
det var et sant virvar
brukt i forsikringer og eder
Eksempel
det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
brukt i
uttrykk
for overraskelse
Eksempel
nei, det er ikke sant!
ærlig, oppriktig
Eksempel
vær
sann
og tro mot deg selv
Faste uttrykk
ikke sant
brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
problemet er løst, ikke sant?
brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
sant for dyden!
sannelig
!
sant å si
oppriktig talt
vise sitt sanne ansikt
vise hvem en egentlig er
Artikkelside
utalt
,
utellet
,
utelt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er talt opp eller medregnet
Eksempel
det fins fremdeles mange utalte stemmer
Artikkelside
valgnatt
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
natt etter en
valgdag
da en venter på resultatet mens stemmene blir talt opp
Artikkelside
bedre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
betra
Betydning og bruk
gjøre
bedre
(
1
I)
Eksempel
bedre
situasjonen for de ansatte
;
bedre
forbindelsen med utlandet
;
bedre helsa til yrkessjåførene
;
de har bedra økonomien sin gjennom lavere forbruk
Faste uttrykk
bedre seg
bli bedre
været
bedret
seg
;
håpe at situasjonen vil bedre seg
gud bedre
brukt i utrop
gud bedre oss for et vær
;
gud bedre for en artist hun er
sant å si
;
oppriktig talt
det får en da gud bedre finne ut av selv
Artikkelside
praktisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
latin
practicus
,
av
gresk
praktikos
‘virksom’
;
jamfør
praksis
Betydning og bruk
som gjelder handling
eller
utøvelse
;
motsatt
teoretisk
Eksempel
ha
praktisk
erfaring
;
det
praktiske
liv
med utpreget virkelighetssans
;
behendig
Eksempel
jeg er så lite
praktisk
av meg
som er formålstjenlig
;
lettvint, effektiv
Eksempel
et svært
praktisk
verktøy
;
det er mest
praktisk
å bruke sykkel
Faste uttrykk
praktisk talt
så å si, så godt som
Artikkelside
talegjenkjenning
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
talegjenkjennelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bruk av datateknologi til å gjenkjenne og registrere muntlig språk, for eksempel for å styre
apper
eller gjøre talt tekst om til skreven tekst
;
til forskjell fra
stemmegjenkjenning
Artikkelside
ærlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ærligr
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som uttrykker sannheten
;
sann
(
1
I
, 1)
,
sannferdig
,
oppriktig
Eksempel
være
ærlig
mot noen
;
si en sin
ærlige
mening
;
for å være helt ærlig synes jeg det gikk ganske dårlig
brukt som adverb:
nå trenger jeg at du svarer ærlig
;
jeg skal ærlig innrømme at det var min skyld
som følger eller gjør det som er rett
;
pålitelig
,
rettskaffen
,
hederlig
(1)
Eksempel
en
ærlig
og tro tjener
;
tjene penger på ærlig vis
;
at dere iblant er uenige, er en ærlig sak
brukt
som adverb
:
ordentlig
(3)
,
sannelig
Eksempel
skuespillerne hadde
ærlig
fortjent applausen
Faste uttrykk
ærlig talt
når sannheten skal sies
nå synes jeg ærlig talt at du burde skamme deg
Artikkelside
Nynorskordboka
34
oppslagsord
sann
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sannr
Tyding og bruk
som samsvarer med det røynlege
;
korrekt, rett
Døme
ei sann historie
;
seie som sant er
;
sant og visst
;
så sant som det er sagt
;
det er sant at bygget er rive
;
prøve å gje eit sannare bilete av noko
brukt som adverb:
snakke sant
brukt når ein brått kjem på
eller
tek seg i noko
Døme
det var sant, eg skulle på møte
ekte, røynleg, verkeleg
Døme
éin sann Gud frå æva og til æva
;
ha ei sann glede av noko
;
ein sann ven
;
eit sant virvar
i stadfestingar og eidar
Døme
det skal eg gjere så sant eg heiter Per
brukt i uttrykk for overrasking
Døme
nei, det er ikkje sant!
truverdig, ærleg
Døme
vere sann og tru mot seg sjølv
Faste uttrykk
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
sant for dyden!
sanneleg
!
sant å seie
ærleg talt
vise sitt sanne andlet
vise kva ein eigenleg vil
eller
kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside
betre
2
II
betra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
betra
Tyding og bruk
gjere
betre
(
1
I)
Døme
betre levekåra sine
;
betre tilhøva for innsette i fengsel
;
betre helsa til yrkessjåførane
;
dei har betra kvaliteten på arbeidet
Faste uttrykk
betre seg
bli betre
situasjonen har betra seg
gud betre
brukt i utrop
gud betre oss for eit vêr
;
gud betre for ei herleg tid
sant å seie
;
ærleg talt
det er nok slik fatt, gud betre
Artikkelside
praktisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
latin
practicus
,
av
gresk
praktikos
‘verksemd’
;
jamfør
praksis
Tyding og bruk
som gjeld handling
eller
gjerning
;
motsett
teoretisk
(1)
Døme
praktisk røynsle
;
i det praktiske livet
med røyndomssans
Døme
dei er veldig praktiske av seg
som er føremålstenleg
;
lettvinn, effektiv
Døme
praktiske klede
;
det er mest praktisk å ta buss
;
det var ei praktisk og effektiv løysing
Faste uttrykk
praktisk talt
så å seie, så godt som
Artikkelside
ærleg talt
Tyding og bruk
når sanninga skal seiast
;
Sjå:
ærleg
Døme
eg veit ærleg talt ikkje korleis det skal gå
Artikkelside
ærleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ærligr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som uttrykkjer sanninga
;
sann
(
1
I
, 1)
,
sannferdig
,
oppriktig
Døme
vere
ærleg
mot kjærasten sin
;
seie si
ærlege
meining
;
for å vere ærleg liker eg ikkje å danse
brukt som adverb:
svarer du ærleg no?
eg skal ærleg innrømme at eg gjorde feil
som følgjer eller gjer det som er rett
;
heiderleg
,
pålitande
Døme
ein
ærleg
og tru tenar
;
tene pengar på
ærleg
vis
;
det er ei ærleg sak å kjempe for seg og sine
brukt som
adverb
:
retteleg
,
sanneleg
Døme
dette hadde han
ærleg
fortent
Faste uttrykk
ærleg talt
når sanninga skal seiast
eg veit ærleg talt ikkje korleis det skal gå
Artikkelside
mellomnorsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
språk som vart talt og skrive i Noreg i seinmiddelalderen, i tida frå rundt 1350 til 1536
Artikkelside
norn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
omlaga av
norrønt
norrǿnn
;
jamfør
norrøn
og
nordrøn
Tyding og bruk
norrønt språk som vart talt på dei skotske øyane frå vikingtida og utover
Artikkelside
gud
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
goð, guð
Tyding og bruk
overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
Døme
greske gudar
;
dyrke framande gudar
;
bli æra som ein gud
som etterledd i ord som
kjærleiksgud
krigsgud
(brukt som særnamn) i
monoteistiske
religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska
;
personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
Døme
tru på Gud
;
be til Gud
;
takke Gud
;
Gud vere lova
;
Herren vår Gud
;
forkynne Guds rike
;
trua på Jesus som Guds son
;
misbruke Guds namn
;
lære at alle menneske er Guds barn
brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
Døme
gud hjelpe meg
;
gode gud for eit vêr
;
gud, så redd eg vart
;
det er eit guds under at det gjekk godt
;
det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt
Faste uttrykk
av Guds nåde
som er svært evnerik
ein kunstnar av Guds nåde
det må gudane vite
det aner eg ikkje
det skal gudane vite
det er sikkert
eit syn for gudar
noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
for guds skuld
framfor alt
;
for all del
sei for guds skuld ikkje noko
gud betre
brukt i utrop
gud betre oss for eit vêr
;
gud betre for ei herleg tid
sant å seie
;
ærleg talt
det er nok slik fatt, gud betre
Gud nåde
brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
Gud nåde deg om du kjem for seint!
gud og kvarmann
absolutt alle
han skrytte av det til gud og kvarmann
gud veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gud veit kvar han er no
gudane veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til
Artikkelside
tale
2
II
tala
verb
kløyvd infinitiv:
tala
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala
Tyding og bruk
bruke røysta til å framføre ord og setningar
;
ytre seg
;
snakke, prate
Døme
tale lågt
;
han taler tydeleg
;
ho talte kvast
;
alvorleg talt
kunne snakke (eit språk)
Døme
ho taler tysk og fransk
gjere seg til talsmann for
;
argumentere for
;
forsvare
Døme
ho taler mi sak
halde
tale
(
1
I
, 4)
Døme
presten talte ved grava
;
tale seg varm om noko
vitne om
;
jamfør
talande
(2)
Faste uttrykk
tale for
vere eit argument for
;
framstille i gunstig lys
tale for seg sjølv
kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
resultatet talte for seg sjølv
tale frampå om
ymte om
;
kome inn på
;
nemne
tale mot
vere eit argument mot
;
framstille i ugunstig lys
alt taler mot han
tale nokon midt imot
ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
han talte si eiga regjering midt imot
tale til fordel for
vere gunstig for
lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
tale ut
seie noko som ligg ein på hjartet
;
snakke ut
Artikkelside
oppriktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘opprett, rett ut’
Tyding og bruk
sannferdig, ærleg
;
ekte
Faste uttrykk
oppriktig talt
sant å seie, ærleg talt
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100