Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
191 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

veiv

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Betydning og bruk

  1. håndtak til å dreie noe rundt med;
  2. (rettvinklet) utstående arm på veivaksel
Artikkelside

weasel

substantiv hankjønn

Uttale

viˊsel

Opphav

fra engelsk ‘røyskatt’; samme opprinnelse som vesel

Betydning og bruk

om eldre forhold: terrenggående, militært beltekjøretøy av amerikansk type
Artikkelside

-sle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

suffiks brukt i visse substantiv, ofte med abstrakt betydning, som er avledet fra verb eller adjektiv;
jamfør -sel (1;
i ord som kjensle, rørsle og røynsle
Artikkelside

spekk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spik

Betydning og bruk

fettlag under huden på visse dyr
Eksempel
  • hval og sel har spekk
Artikkelside

E 1, e 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor E;
    • liten e;
    • e kommer etter d i alfabetet;
    • har stedsnavnet Sel lang eller kort e?
  2. (note (2, 1) for) tredje tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør E-dur og e-moll
  3. dårligste ståkarakter ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun strøk ikke til eksamen, men fikk en E
Artikkelside

selkjøtt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjøtt av sel (1
Artikkelside

selunge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

unge av sel (1
Artikkelside

selvær

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -vær

Betydning og bruk

person fra Sel i Gudbrandsdalen
Artikkelside

selsnepe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter Sel i Gudbrandsdalen

Betydning og bruk

svært giftig sumpplante med tykk rotstokk og hvite blomster;
Cicuta virosa
Artikkelside

selskinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 153 oppslagsord

strikkevare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: strikka plagg
Døme
  • han sel eigenproduserte strikkevarer på nett;
  • butikken har spesialisert seg på garn, tekstilar og strikkevarer
Artikkelside

veiv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Tyding og bruk

  1. handtak til å dreie noko rundt med;
  2. (rettvinkla) utbøying på veivaksling
Artikkelside

butikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk boutique, opphavleg frå gresk apotheke; same opphav som apotek og bodega

Tyding og bruk

  1. lokale der ein sel forbruksvarer;
    forretning
    Døme
    • gå på butikken;
    • dei liker å gå i butikkar
  2. verksemd som ein driv med (for å tene pengar)
    Døme
    • stengje heile butikken

Faste uttrykk

  • dårleg butikk
    ulønsam verksemd
  • gjere butikk på
    tene gode pengar på
  • god butikk
    lønsam verksemd
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
Artikkelside

utal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

umåteleg stor mengd
Døme
  • ramle eit utal gonger;
  • butikken sel eit utal ulike typar pasta;
  • eit utal menneske samla seg på torget
Artikkelside

postordrefirma

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

firma som sel varer gjennom posten, utan butikklokale
Artikkelside

trevare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg brukt i fleirtal: ting laga av tre (1, 2)
Døme
  • handle med trevarer;
  • butikken sel mellom anna trevarer som hyller, skap og benkar
Artikkelside

wiener

substantiv hankjønn

Uttale

vi´ner

Tyding og bruk

kortord for wienerpølse
Døme
  • pølsebua sel både wiener og grill
Artikkelside

weasel

substantiv hankjønn

Uttale

viˊsel

Opphav

frå engelsk ‘røyskatt’; same opphav som vesel

Tyding og bruk

om eldre forhold: terrenggåande, militært beltekøyretøy av amerikansk type
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside

fange 3

fanga

verb

Opphav

seint norrønt fanga, frå lågtysk; samanheng med fang og få (2

Tyding og bruk

  1. ta med fangstreiskap;
    setje fast, fakke, gripe, overmanne
    Døme
    • fange sel;
    • fange ein rømling
  2. i overført tyding: få tak i, gripe
    Døme
    • fange opp signal;
    • fange interessa hos nokon
Artikkelside