Nynorskordboka
weasel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein weasel | weaselen | weaselar | weaselane |
Uttale
viˊselOpphav
engelsk ‘røyskatt’; same opphav som veselTyding og bruk
lett, terrenggåande beltebil av amerikansk type som kan ta seg fram i snø og laus sand