Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9605 treff

Bokmålsordboka 9505 oppslagsord

Se

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet selen
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

søke lykken

Betydning og bruk

gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
jamfør prøve lykken;
Se: søke
Eksempel
  • familien søkte lykken i hjembygda;
  • fotballspilleren søker lykken i utlandet
Artikkelside

søke seg til

Betydning og bruk

henvende seg til for å få studieplass, arbeid eller lignende;
Se: søke
Eksempel
  • flere søker seg til andre jobber;
  • de søkte seg til yrkesfag
Artikkelside

prøve lykken

Betydning og bruk

gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
jamfør søke lykken;
Eksempel
  • prøve lykken som fotballspiller;
  • prøve lykken i utlandet
Artikkelside

terningen er kastet

Betydning og bruk

avgjørelsen er tatt;
Artikkelside

trille terning

Betydning og bruk

  1. anmelde med terningkast (2)
    Eksempel
    • hvis jeg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
  2. avgjøre noe tilfeldig
    Eksempel
    • de må ha trillet terning for å komme til denne avgjørelsen
Artikkelside

tette seg til

Betydning og bruk

bli tett eller tettere;
tetne;
Se: tette
Eksempel
  • skylaget tettet seg til
Artikkelside

tett i nøtta

Betydning og bruk

dum, teit;
Se: nøtt, tett
Eksempel
  • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
  • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
Artikkelside

tett/tjukk i pappen

tags.false

Betydning og bruk

dum, teit;
Se: papp
Eksempel
  • du skal være ganske tjukk i pappen for å overse dette;
  • han er ikke helt tett i pappen
Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

Se

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet selen
Artikkelside

gøyse 2

gøysa

verb

Uttale

jøiˋse

Opphav

norrønt geysa; samanheng med gyse (1 og gause

Tyding og bruk

  1. strøyme, velle (1, sprute, syde (1), renne (over); jamfør geysir
    Døme
    • blodet gøyser ut;
    • vatnet gøyser fram;
    • gryta gøyser over
  2. slarve, spreie rykte
Artikkelside

romanse

substantiv hankjønn

Uttale

romanˋse eller  romanˋgse

Opphav

av gammalfransk romanz ‘forteljing eller dikt på det romanske folkespråket’

Tyding og bruk

  1. kort, forteljande og stemningsfullt dikt
  2. musikk til romanse (1);
    lyrisk og melodisk musikkstykke
    Døme
    • ein romanse av Schumann;
    • Griegs romansar
  3. romantisk forhold;
    Døme
    • ha ein kort romanse med naboguten
Artikkelside

toleranse

substantiv hankjønn

Uttale

toleran´se eller  toleranˊgse

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. evne til å tole mat, medisinar tilsetjingsemne;
    Døme
    • ha høg toleranse for noko
  2. det å bere over med meiningane eller åtferda til andre;
    Døme
    • vise toleranse i livssynsspørsmål
  3. tillate avvik frå ei norm
    Døme
    • gjenga har ein toleranse på 1/1000 mm
Artikkelside

MC

substantiv hankjønn

Uttale

emˋse

Opphav

frå svensk; forkorting for motorcykel

Tyding og bruk

Artikkelside

seanse

substantiv hankjønn

Uttale

seanˊgse, seanˊse

Opphav

frå fransk ‘møte, framsyning’

Tyding og bruk

  1. samkome der ein driv med spiritisme, åndemaning eller liknande
    Døme
    • under seansen vona dei å få kontakt med den avlidne slektningen
  2. hending;
    Døme
    • avslutninga var ein tårevåt seanse;
    • vi håpar konserten kan bli ein årleg seanse
Artikkelside

apokalypse

substantiv hankjønn

Uttale

apokalypˋse

Opphav

av gresk apokalypsis ‘avsløring’, av kalyptein ‘dekkje, løyne’

Tyding og bruk

  1. religiøs skrift (1, 3) som taler om hendingane i dei siste tider og på domedag;
    Døme
    • Johannes openberring er ein apokalypse
  2. i overført tyding: katastrofal hending som øydelegg alt
    Døme
    • ein økonomisk apokalypse
Artikkelside

selen

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av gresk selene ‘måne’

Tyding og bruk

gråleg, ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 34;
kjemisk symbol Se
Artikkelside

anamnese

substantiv hankjønn

Uttale

anamneˋse

Opphav

av gresk anamnesis ‘minne’

Tyding og bruk

utgreiing frå pasient om eiga historie med sjukdomar, plagar og symptomar
Artikkelside

scene, sene 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

seˋne

Opphav

gjennom latin; frå gresk skene ‘bu, telt’

Tyding og bruk

  1. avgrensa område, ofte oppbygd frå golvet, der ei framsyning blir vist;
    jamfør podium
    Døme
    • alle skodespelarane kom fram på scena;
    • scena viser ei daglegstove;
    • lokalet hadde ei dårleg scene
  2. avsnitt i ein film eller ei akt i eit teaterstykke
    Døme
    • tredje scena i andre akta
  3. hending, situasjon
    Døme
    • rørande scener utspelte seg etter kampslutt
  4. oppgjer, oppstyr
    Døme
    • lage scener

Faste uttrykk

  • for open scene
    • med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    • som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • gå til scena
    bli skodespelar
  • setje i scene
    • planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
    • setje i gang
      • ein praksis sett i scene av regjeringa
Artikkelside