Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8034 treff

Bokmålsordboka 7936 oppslagsord

Se

symbol

Betydning og bruk

kjemisk symbol for selen
Artikkelside

hel og holden

Betydning og bruk

frisk, i orden;
Se: hel
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

  1. som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
    Eksempel
    • de delte og fikk et halvt brød hver;
    • en halv kilo;
    • to og en halv;
    • en halv omdreining
    • brukt som substantiv:
      • de fikk ikke engang det halve;
      • det halve hadde vært nok;
      • en halv kan vel ikke skade
  2. om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Eksempel
    • båten gikk med halv fart;
    • spannet var halvt;
    • ta en halv øl
  3. om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
    Eksempel
    • klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
  4. som utgjør opptil halvparten av noe;
    delvis (2), nesten
    Eksempel
    • en halv seier
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
    Eksempel
    • si noe halvt i spøk;
    • hun svarte halvt smilende;
    • snu seg halvt på stolen
  6. om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
    Eksempel
    • et halvt løfte;
    • dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    en halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på lomma
  • en halv gang
    femti prosent (mer);
    ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
    • dreie en halv gang rundt sin egen akse;
    • tenke seg om en halv gang til før man handler;
    • temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • med et halvt øye
    uten å måtte se nøye;
    med et flyktig blikk
    • at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
  • på halv tolv
    ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Betydning og bruk

ikke noe eller noen;
ikke en
Eksempel
  • de kom ingen vei;
  • intet unntak er tillatt;
  • ingen biler var å se;
  • det har jeg ingen mening om
  • brukt som substantiv:
    • ingen hadde gjort dette før

Faste uttrykk

  • ingen nevnt, ingen glemt
    vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
  • ingen ringere enn
    selveste
    • på gjestelista stod ingen ringere enn dronningen
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • intet mindre enn
    brukt for å framheve noe
    • dette er intet mindre enn imponerende
  • på ingen måte
    slett ikke
Artikkelside

lese noen teksten

Betydning og bruk

irettesette noen;
Se: tekst
Artikkelside

i noens sted

Betydning og bruk

i samme stilling eller situasjon som en annen person er i;
Se: sted
Eksempel
  • tenk deg i mitt sted;
  • vi må se det fra kundenes sted;
  • hun kom i mors sted
Artikkelside

samme sted

Betydning og bruk

henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
forkortet sst.;
Se: sted
Artikkelside

være et spørsmål om

Betydning og bruk

dreie seg om;
være tale om;
være en forutsetning;
Eksempel
  • dette er et spørsmål om liv eller død;
  • hele saken var et spørsmål om penger;
  • om vi rakk flyet, var bare et spørsmål om tid
Artikkelside

uten spørsmål

Betydning og bruk

uten å tvile eller nøle;
uten innvendinger;
Eksempel
  • saken ble vedtatt uten spørsmål
Artikkelside

spørre ut

Betydning og bruk

stille mange og grundige spørsmål om noe;
Eksempel
  • aktor spurte ut vitnet;
  • da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene
Artikkelside

Nynorskordboka 98 oppslagsord

Se

symbol

Tyding og bruk

i kjemi; for grunnstoffet selen
Artikkelside

apokalypse

substantiv hankjønn

Uttale

apokalypˋse

Opphav

av gresk apokalypsis ‘avsløring’, av kalyptein ‘dekkje, løyne’

Tyding og bruk

  1. religiøs skrift (1, 3) som taler om hendingane i dei siste tider og på domedag;
    Døme
    • Johannes openberring er ein apokalypse
  2. i overført tyding: katastrofal hending som øydelegg alt
    Døme
    • ein økonomisk apokalypse
Artikkelside

selen

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av gresk selene ‘måne’

Tyding og bruk

gråleg, ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 34;
kjemisk symbol Se
Artikkelside

anamnese

substantiv hankjønn

Uttale

anamneˋse

Opphav

av gresk anamnesis ‘minne’

Tyding og bruk

utgreiing frå pasient om eiga historie med sjukdomar, plagar og symptomar
Artikkelside

scene, sene 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

seˋne

Opphav

gjennom latin; frå gresk skene ‘bu, telt’

Tyding og bruk

  1. avgrensa område, ofte oppbygd frå golvet, der ei framsyning blir vist;
    jamfør podium
    Døme
    • alle skodespelarane kom fram på scena;
    • scena viser ei daglegstove;
    • lokalet hadde ei dårleg scene
  2. avsnitt i ein film eller ei akt i eit teaterstykke
    Døme
    • tredje scena i andre akta
  3. hending, situasjon
    Døme
    • rørande scener utspelte seg etter kampslutt
  4. oppgjer, oppstyr
    Døme
    • lage scener

Faste uttrykk

  • for open scene
    • med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    • som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • gå til scena
    bli skodespelar
  • setje i scene
    • planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
    • setje i gang
      • ein praksis sett i scene av regjeringa
Artikkelside

restanse

substantiv hankjønn

Uttale

restanˊse eller  restanˊgse

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør restere

Tyding og bruk

ubetalt gjeldssum

Faste uttrykk

  • i restanse
    på etterskot (særleg med betaling av skuld)
Artikkelside

konkurranse

substantiv hankjønn

Uttale

konkuranˊse eller  konkuranˊgse

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør konkurrere

Tyding og bruk

  1. tilskiping der ein etter visse reglar kjempar om å bli best, til dømes i idrett;
    Døme
    • deltakarane varma opp før konkurransen;
    • laget vann konkurransen;
    • stelle til leikar og konkurransar for barn
  2. situasjon der ein prøver å bli dominerande eller oppnå fordelar på ein marknad, i ein bransje eller liknande
    Døme
    • økonomisk konkurranse;
    • ho fekk stillinga i konkurranse med to andre søkjarar;
    • opne for konkurranse mellom ulike aktørar

Faste uttrykk

  • open konkurranse
    konkurranse om å få eit oppdrag eller oppnå ein fordel der alle interesserte kan vere med
    • det skal vere open konkurranse før fornying av avtalane
  • utanfor konkurranse
    som ikkje er påmeld i ein konkurranse
    • filmen vart vist utanfor konkurranse i Cannes
Artikkelside

hausse 2

haussa

verb

Uttale

håˋse eller  hausˋse

Opphav

av hausse (1

Tyding og bruk

spekulere i kursstigning på verdipapir;
prøve å skape hausse (1

Faste uttrykk

  • hausse opp
    • reklamere (kraftig) for;
      gjere eit nummer av;
      piske opp
      • hausse opp stemninga;
      • avisene bruker å hausse opp landslaget på førehand
    • drive opp prisen på noko
      • dei haussa opp prisen på aksjar
  • hausse seg opp
    kave seg opp;
    øse seg opp
    • det er best å ikkje hausse seg opp før eksamen;
    • jo eldre eg blir, jo meir haussar eg meg opp
Artikkelside

distanse

substantiv hankjønn

Uttale

distanˊse eller  distanˊgse

Opphav

gjennom fransk; frå latin distare ‘stå eit stykke unna’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • spelaren skåra frå lang distanse
  2. fullført strekning (2) på ei viss lengd eller innan eit visst tidsrom
    Døme
    • han har planar om å gå heile distansen;
    • ho sumde distansen på under ein time
  3. i idrett: strekning (2) på ei viss lengd som skal fullførast
    Døme
    • vinne tre distansar i symjing;
    • ha gode løparar på distanse
  4. i overført tyding: stort skilje;
    Døme
    • få distanse til hendingane;
    • mangel på fagleg distanse

Faste uttrykk

  • stå distansen ut
    halde ut til slutt utan å dabbe av
    • må øve på å stå distansen ut;
    • vilje til å stå distansen ut
Artikkelside

allianse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse eller  -anˊgse

Opphav

frå fransk; av alliere

Tyding og bruk

avtale om gjensidig stønad
Døme
  • alliansen mellom Hitler og Mussolini;
  • ein allianse mellom bønder og fiskarar
Artikkelside
Side 1 av 794