Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stode

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra nynorsk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • hvordan er stoda?

tingenes tilstand

Betydning og bruk

virkeligheten eller situasjonen slik den er fatt;
Se: ting
Eksempel
  • være fornøyd med tingenes tilstand;
  • bekymre seg over tingenes tilstand i filmbransjen

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. omstendighet i tilværelsen eller naturen;
    Eksempel
    • jeg må snakke med deg om en ting;
    • mange ting kom i veien;
    • enkelte ting tyder på at han er skyldig;
    • han har lett for å glemme ting;
    • slike ting gjør henne nervøs;
    • det er en god ting at alle får mer frihet;
    • de viktige tingene i livet
  2. noe som forekommer eller finner sted;
    Eksempel
    • gjøre ting sammen;
    • plutselig skjer det ting;
    • politiet avdekket alvorlige ting;
    • vi opplevde de merkeligste ting;
    • utføre store ting;
    • være opptatt med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Eksempel
    • kjøpe ting på butikken;
    • ha huset fullt av ting;
    • pakke sammen tingene sine;
    • samle på vakre ting
  4. kunnskap eller ferdighet som hører med til et arbeid eller fag
    Eksempel
    • hun kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • ha problemer med å tilegne seg ting
  5. i bestemt form entall: løsningen (1, poenget
    Eksempel
    • tingen med ferie er å kople av;
    • sandaler er ikke tingen på snø

Faste uttrykk

  • ikke den ting
    ikke noe
    • det er ikke den ting vi ikke kan more oss over
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstander: et og annet
    • finne fram ting og tang fra kjelleren;
    • loppemarked med ting og tang;
    • diskutere ting og tang under møtet
  • tingenes tilstand
    virkeligheten eller situasjonen slik den er fatt;
    stoda
    • være fornøyd med tingenes tilstand;
    • bekymre seg over tingenes tilstand i filmbransjen

Nynorskordboka 44 oppslagsord

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

måle fanden på veggen

Tyding og bruk

gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida;
Sjå: fanden, måle, vegg

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett del av bygning i mur, tre eller liknande som dannar side i ein bygning eller i eit rom;
    loddrett flate som skil mellom rom
    Døme
    • veggene på huset var raudmåla;
    • døra i veggen mellom stova og kjøkenet;
    • hengje bileta opp på veggen
  2. (loddrett) flate som er side i noko
    Døme
    • veggene i kassa;
    • veggen i boreholet
  3. i biologi: vev eller liknande som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
    Døme
    • veggene i livmora
  4. loddrett eller bratt side av fjell
    Døme
    • veggen reiste seg bratt føre oss

Faste uttrykk

  • bort i/borti alle vegger
    heilt meiningslaust
    • prosjektet er bort i alle vegger;
    • forslaget var borti alle vegger
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskande gale
    • forklaringa var bort i staur og vegger;
    • saka er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meiningslaust;
    urimeleg (1)
    • denne løysinga er jo heilt bort i veggene;
    • utvisinga var borti veggene
  • husets fire vegger
    heime (2, 1);
    innandørs
    • dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida;
    • dette må vi halde bak husets fire vegger
  • i femte veggen
    i lause lufta
    • han satt og glante i femte veggen;
    • han heiv papirene i femte veggen
  • levande vegg
    målvakt som ikkje slepp inn mål
  • møte veggen
    (brått) gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • setje til veggs
    stoppe motparten i ein diskusjon eller liknande med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
  • sitje i veggene
    vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
  • skrifta på veggen
    (høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel
  • snakke til veggen/ein vegg
    snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
    • å snakke til leiinga er som å snakke til veggen;
    • når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
  • stå/vere som ein vegg
    1. vere til hinder;
      stengje, hindre
      • bølgja stod som ein vegg føre oss;
      • snøen var som ein vegg ute
    2. om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
      stengje buret
      • ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
      • målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som naboar)
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg

styrkje, styrke 2

styrkja, styrka

verb

Opphav

norrønt styrkja, av styrkr ‘sterk’

Tyding og bruk

gjere sterkare eller bedre;
gje styrke
Døme
  • eg styrkjer helsa med mosjon;
  • styrkje forsvaret av kysten;
  • dei styrkte demninga;
  • styrkje stoda si;
  • samarbeidet må styrkjast;
  • bli styrkt i trua

Faste uttrykk

  • styrkje seg på
    kvikke seg opp på (noko)

usikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Døme
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    som ein ikkje kan vite heilt sikkert;
    Døme
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Døme
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på;
    • lansere ein svært usikker teori
  4. som har låg sjølvtillit;
    Døme
    • kjenne seg usikker;
    • bli usikker i selskap med framande;
    • ein usikker tenåring;
    • vere usikker i den nye rolla
  5. som tyder på at ein er usikker (4);
    ustø, vaklande, famlande
    Døme
    • snakke med usikker røyst;
    • ta nokre usikre steg
    • brukt som adverb:
      • smile usikkert;
      • sjå usikkert ut i rommet

Faste uttrykk

  • usikker sex
    seksuell omgang utan prevensjonsmiddel
  • vere usikker på noko
    ikkje vite sikkert;
    tvile (1)
    • vere usikker på valet sitt;
    • ho er usikker på kva ho skal gjere

urmenneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

  1. forhistorisk menneske
    Døme
    • forske på levesettet til urmennesket
  2. versjon av ein person der eigenskapar frå urmenneske (1) kjem tydeleg fram
    Døme
    • det er urmennesket som kjem fram i han;
    • den farlege stoda vekte urmennesket i henne

svekkje, svekke

svekkja, svekka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svak

Tyding og bruk

gjere svak;
Døme
  • sjukdomen har svekt henne;
  • dei svekte stoda si;
  • svekkje det gode førstegongsinntrykket;
  • sånne skandalar svekkjer tillita vår til politikarane
  • brukt som adjektiv:
    • ha svekt syn

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Døme
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • han både lokka og truga
  2. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga
  3. overtale, presse, nøyde
    Døme
    • ho truga i seg maten;
    • dei laut trugast til bords

Faste uttrykk

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet

måle 2

måla

verb

Opphav

norrønt mála; av lågtysk malen

Tyding og bruk

  1. dekkje med måling
    Døme
    • måle huset;
    • vi målar hytta i sommar;
    • eg måla stova i fjor;
    • dei har måla stolen kvit
  2. lage målarstykke
    Døme
    • måle landskapsbilete;
    • Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
  3. i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
    Døme
    • han målar situasjonen temmeleg svart;
    • redsla stod måla i andletet hennar

Faste uttrykk

  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • måle med brei pensel
    skildre i kraftige og tydelege ordelag
  • måle seg
    sminke seg
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
  • måle ut
    skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
    • måle ut om studentlivet

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. god, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • gjere vel;
    • kome vel med;
    • alt vel med dere?
  2. nøye (2, 2), omhugsam
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. fullt ut;
    heilt klart;
    Døme
    • det veit eg så vel;
    • sjå noko vel;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  4. i overkant (av);
    Døme
    • dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
    • filmen var litt vel lang;
    • eg er vel tretti år no;
    • det var vel over førti gjester
  5. rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  6. brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • vel vel, då seier vi det slik
  7. brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells, vel!
  8. brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  9. brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel ikkje det du meiner?
  10. brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
    Døme
    • vel heim i morgon!
    • vel blåst!
    • vel overstått bursdag!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
    • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!
  • vel så
    i same grad;
    like (4, 1)
    • fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
    • han har vorte vel så kjend som far sin
  • vel så det
    enda meir enn
    • han var 1,80 og vel så det
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser