Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
40 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
tidsriktig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som passer for eller tilfredsstiller tidens krav
;
tidsmessig
(2)
Eksempel
vi trenger et mer tidsriktig forsvar
som passer med smaken eller moten i en viss periode
;
tidsmessig
(3)
Eksempel
tidsriktige kostymer
Artikkelside
velbalansert
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har en god
balanse
(3)
mellom ulike bestanddeler
Eksempel
smaken er fyldig og velbalansert
;
ha et velbalansert kosthold
Artikkelside
rund
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
latin
rotundus
, av
rota
‘hjul’
Betydning og bruk
med form som en sirkel, ellipse
eller lignende
Eksempel
en
rund
bordplate
;
et rundt hull
;
et barn med store,
runde
øyne
med form som en kule, sylinder
eller lignende
Eksempel
være
rund
som et egg
;
jorda er rund
;
runde stokker
lubben
(1)
,
fyldig
(1)
Eksempel
en bestemor med trinne,
runde
armer
krum
,
lut
(
3
III)
Eksempel
være
rund
i ryggen
om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat
;
ikke sløyd
Eksempel
frysing av rund fisk
blid og omgjengelig
;
medgjørlig
Eksempel
en
rund
fyr
som ikke støter noen
;
som unngår problemer
Eksempel
runde og ufarlige samtaler
omtrentlig
Eksempel
runde formuleringer
;
runde
talemåter
om tall eller sum: som er delelig med 10
;
avrundet
Eksempel
sende en rund sum
;
feire runde år
om tone:
klangfull
,
fyldig
(3)
Eksempel
musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
om smak:
fyldig
(4)
Eksempel
vinen er
rund
i smaken
Faste uttrykk
ligge rund
ligge fullt påkledd
med rund hånd
rikelig, raust
dele ut ros med rund hånd
rund i kantene
tolerant og medgjørlig
;
romslig
(2)
rundt regnet
omtrent
Artikkelside
søte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǿta
‘sødme’,
opprinnelig
ironisk navn
på grunn av
den bitre smaken på rota
Betydning og bruk
etterledd i betegnelse for visse planter i
søterotfamilien
som etterledd i ord som
bakkesøte
snøsøte
Artikkelside
få smaken på
Betydning og bruk
få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
;
Se:
smak
Eksempel
få smaken på eksotiske frukter
;
de hadde fått smaken på suksess
Artikkelside
smak
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
Eksempel
vinen hadde en fyldig
smak
;
krydder med bitter
smak
;
det var vond
smak
på vannet
evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og
umami
;
smakssans
Eksempel
våre fem sanser er syn, hørsel, lukt,
smak
og følelse
liten bit
;
smakebit
Eksempel
få en
smak
av noe
tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet
;
stil
Eksempel
et varemagasin med noe for enhver
smak
;
musikk i tidens
smak
;
det var
smaken
den gang
evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt
;
estetisk sans
Eksempel
ha god
smak
Faste uttrykk
falle i smak
vekke velvilje eller velvære
måltidet falt i smak
;
jeg håper at gaven faller i smak
få smaken på
få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
få smaken på eksotiske frukter
;
de hadde fått smaken på suksess
smak og behag
personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
smak
og behag kan ikke diskuteres
vond/flau/dårlig smak i munnen
dårlig følelse
;
skamfølelse
handelen gav ham en vond smak i munnen
;
sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen
;
jeg fikk en dårlig smak i munnen av seieren
Artikkelside
smaken er som baken, delt
Betydning og bruk
ulike folk har ulik smak og ulike oppfatninger
;
Se:
bak
Eksempel
jeg likte det ikke, men smaken er som baken
Artikkelside
smake
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ha en bestemt
smak
(1)
Eksempel
suppa smakte vondt
;
røye
smaker
omtrent som ørret
bli eller være godt
Eksempel
nå smakte det virkelig med kaffe
;
nå skal det virkelig
smake
med ferie
prøve smaken på noe
;
drikke eller spise en liten porsjon
Eksempel
han smakte på ølet
;
vil du
smake
et stykke?
smake
seg fram til den beste iskremen
nyte
(3)
Eksempel
ikke
smake
alkohol
få føle
;
kjenne
Eksempel
hun fikk smake både seier og nederlag
tenke over
;
prøve ut
;
vurdere
Eksempel
han smaker på ordet
Faste uttrykk
koste mer enn det smaker
kreve større innsats enn det en får igjen
smake av
ha smak som ligner
brusen smaker av søt karamell
minne om
;
ligne på
det smakte av dobbeltmoral
smake av fugl
holde et høyt nivå
;
love bra
en skåring det smaker fugl av
smake til
tilsette krydder
eller lignende
og smake underveis for å gi den ønskede smaken
smake til sausen
Artikkelside
dovne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dofna
;
av
doven
Betydning og bruk
bli midlertidig følelsesløs
Eksempel
foten
dovnet
av
;
foten
dovnet
bort
miste karbondioksidinnholdet og den friske smaken
Eksempel
drikk ølet før det
dovner
Faste uttrykk
dovne seg
late seg, drive dank
Artikkelside
bak
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bak
Betydning og bruk
kroppsdel på baksiden mellom rygg og (bak)bein på menneske eller dyr
;
bakende
(2)
,
rumpe
(1)
Eksempel
falle på
baken
;
få ris på baken
bakerste ende av noe
;
bakside
Eksempel
bilen kjørte inn i baken på bussen foran
del av
klesplagg
som dekker baken
Eksempel
buksa har hull i
baken
bakhun
Faste uttrykk
sitte på baken
dovne seg
;
være uvirksom, lat
de bare sitter på baken hele arbeidsdagen
smaken er som baken, delt
ulike folk har ulik smak og ulike oppfatninger
jeg likte det ikke, men smaken er som baken
spark i baken
sterk oppfordring eller plutselig inspirasjon til å gjøre noe
kunstneren trengte bare et spark i baken for å komme i gang
;
programmet på tv gav meg et spark i baken
år på baken
års erfaring
;
års
fartstid
vi har noen år på baken som ektefeller
;
orkesteret har snart 200 år på baken
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
tidsriktig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som høver for eller tilfredsstiller krav i tida
;
tidhøveleg
(1)
,
tidsmessig
(2)
Døme
vi treng eit meir tidsriktig regelverk
som høver med smaken eller moten i ein viss periode
;
tidhøveleg
(2)
,
tidsmessig
(3)
Døme
tidsriktige kostyme
Artikkelside
tidsmessig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
-messig
Tyding og bruk
som har med tid å gjere
brukt som adverb:
prosjektet er tidsmessig krevjande
som høver for eller tilfredsstiller krav i tida
;
tidhøveleg
(1)
Døme
dei har kjøpt nytt og tidsmessig utstyr
som høver med smaken eller moten i tida
;
tidhøveleg
(2)
,
moderne
(2)
Døme
eit tidsmessig interiør
;
tidsmessige meiningar
Artikkelside
tidhøveleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som høver for eller er kravd av samtida
Døme
tidhøvelege
reformer
som høver med smaken eller moten i ein viss periode
;
moderne
(2)
Døme
eit
tidhøveleg
interiør
;
tidhøvelege
meiningar
Artikkelside
døme
2
II
,
dømme
døma, dømma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dǿma
;
av
dom
(
1
I)
Tyding og bruk
felle
dom
(
1
I
, 1)
i ei rettssak
Døme
bli dømd for tjuveri
;
døme
nokon til samfunnsstraff
;
han vart dømd til to år i fengsel
;
domaren dømer dei til døden
brukt som substantiv
den dømde
peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
Døme
døme i VM-sluttspelet
;
døme i ein musikkonkurranse
;
domaren
dømde
straffe til bortelaget
gjere seg opp ei meining om
;
vurdere
(4)
,
slutte
(8)
Døme
døme ut frå eigne preferansar
;
etter alt å
døme
kjem dette til å gå bra
;
etter smaken å
døme
må dette vere solbærsaft
setje seg til doms over
;
laste
(
2
II)
Døme
døme
andre strengare enn seg sjølv
brukt som adjektiv
ha ei dømande haldning
Faste uttrykk
den dømande makta
domstolane
den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta
Artikkelside
mild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mildr
Tyding og bruk
som ikkje er skarp
eller
sterk i smak, lukt eller oppleving
;
behageleg
;
nøytral
(4)
,
dus
(
3
III)
,
linn
(1)
,
skånsam
Døme
suppa er mild og rund i smaken
;
ei såpe med mild lukt
;
eit mildt vaskemiddel
;
eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet
;
forsiktig
(1)
Døme
symptoma var milde
;
tablettane gjev berre milde biverknader
brukt som
adverb
dette var overraskande, for å seie det mildt
;
du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Døme
vere mild i blikket
;
han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Døme
ein mild dom
;
ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Døme
i morgon blir det mildare vêr
;
ein mild vind
brukt i utrop
Døme
du milde himmel!
milde moses!
milde måne!
gjevmild, rundhanda,
raus
(
2
II
, 1)
Døme
donasjon frå ei mild stifting
Faste uttrykk
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
lapen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
slapp
,
likesæl
doven i smaken
Døme
ei lapen suppe
Artikkelside
såne
såna
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sine
Tyding og bruk
miste smaken sin
;
dovne
(2)
,
surne
;
ulne
Døme
fisken har såna
brukt som adjektiv:
såna mat
Artikkelside
søte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿta
‘søtleik’,
opphavleg
ironisk på grunn av den beiske smaken på rota
Tyding og bruk
etterledd i nemning for visse planter i
søterotfamilien
som etterledd i ord som
bakkesøte
snøsøte
noko søtt
;
noko som gjer godt
Artikkelside
smak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
Døme
ein saus med fyldig smak
;
krydder har sterk smak
;
det er god smak på jordbæra
evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og
umami
;
smakssans
Døme
dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
liten bit
;
smakebit
Døme
få ein smak av den nysteikte kaka
hug til å føretrekkje noko framfor noko anna
;
stil
Døme
kvar sin smak!
smaken som rår mellom folk
evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt
;
estetisk sans
Døme
ha god smak
Faste uttrykk
falle i smak
vekkje velvilje eller velvære
maten fall i smak
;
humor som fell i smak
få smaken på
få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
få smaken på økologisk mat
;
han fekk smaken på surfing
smak og behag
personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
smak og behag kan ikkje diskuterast
vond/flau/dårleg smak i munnen
dårleg kjensle
;
skamkjensle
ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda
;
dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen
;
sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside
få smaken på
Tyding og bruk
få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
;
Sjå:
smak
Døme
få smaken på økologisk mat
;
han fekk smaken på surfing
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100