Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

pc, PC

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, forkorting for personal computer

Betydning og bruk

liten datamaskin beregnet på én bruker;
Eksempel
  • bærbare og stasjonære pc-er
Artikkelside

for noens regning

Betydning og bruk

i noens navn slik at vedkommende er ansvarlig for betalingen;
Eksempel
  • pc-en ble kjøpt for arbeidsgiverens regning
Artikkelside

koble opp mot

Betydning og bruk

Se: koble
  1. bringe en enhet i kontakt med en annen
    Eksempel
    • utstyr som er koblet opp mot pc-en
  2. knytte et forhold eller en sak til noe annet
    Eksempel
    • debatten ble koblet opp mot feilgrep fra politikerne
Artikkelside

henge seg opp

Betydning og bruk

om teknisk innretning: midlertidig slutte å virke;
gå i stå;
Se: henge
Eksempel
  • pc-en har hengt seg opp
Artikkelside

personlig datamaskin

Betydning og bruk

liten datamaskin beregnet på én bruker;
pc;
Artikkelside

ta kvelden

Betydning og bruk

Se: kveld
  1. avslutte arbeidet for dagen;
    Eksempel
    • mannskapet pakket sakene og tok kvelden
  2. slutte å virke;
    Eksempel
    • pc-en tok kvelden
  3. dø
    Eksempel
    • det er femti år siden han tok kvelden
Artikkelside

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift på papir eller skjerm ved hjelp av penn, blyant, tastatur eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev;
    • skrive bøker;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc;
    • skrive på en avhandling
  2. angi at det er et visst år, en viss dato eller et visst klokkeslett
    Eksempel
    • i dag skriver vi den 14. februar
  3. komponere
    Eksempel
    • skrive musikk som folk liker

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å være forfatter eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på noe og overlate det til en annen
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • sette på papiret;
      nedtegne
    • sette ned verdien på en eiendel;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbedre en tekst;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • oppta fortegnelse over;
      notere ned
    • gi igjen tidligere verdi;
      revaluere
    • være sikker på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • oppføre noe som gjeldspost for noen
    • sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for noen
  • skrive seg
    bruke et annet navn enn sitt eget (i underskrift)
    • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen
  • skrive seg bak øret
    merke seg noe
  • skrive seg fra
    stamme fra;
    datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive til
    sende brev til noen
  • skrive under på
    • godta ved sin underskrift
    • i overført betydning: (muntlig) forsikre om noe
  • skrive ut
    • forordne, pålegge
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyvalg
    • trykke digitalt dokument på papir ved hjelp av skriver
    • kalle ut soldater;
      innrullere (1)
    • gi skriftlig erklæring om at en pasient kan forlate sykehuset
      • han ble skrevet ut fra sykehuset
  • som skrevet står
    som alle vet
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet
Artikkelside

regning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av regne (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være flink i regning;
    • de lærte regning og skriving
  2. spesifisert og summert oversikt over godtgjørelse for leverte varer og tjenester;
    Eksempel
    • betale regningen;
    • be om regningen
  3. Eksempel
    • gjøre regning med

Faste uttrykk

  • for egen regning
    • som en selv betaler
      • jeg kjøpte bilen for egen regning
    • som en selv får ta ansvaret for
      • nå snakker jeg for egen regning;
      • den uttalelsen får stå for hans egen regning
  • for noens regning
    i noens navn slik at vedkommende er ansvarlig for betalingen
    • pc-en ble kjøpt for arbeidsgiverens regning
  • gjøre regning med
    regne med;
    gå ut fra;
    anta
    • vi kan ikke gjøre regning med at vi får tilskudd neste år
  • holde regning med
    følge nøye med i
  • skrive regning med gaffel
    ta grovt betalt
    • dette firmaet skriver regninger med gaffel
  • strek i regningen
    noe som går på tvers av planene;
    skuffelse
    • det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
Artikkelside

personlig

adjektiv

Opphav

av person

Betydning og bruk

  1. som angår, tilhører eller er rettet mot en enkelt person
    Eksempel
    • få personlig kritikk;
    • ha god personlig hygiene;
    • jeg har fått en personlig innbydelse;
    • har du en personlig mening om dette?
  2. Eksempel
    • troen er en personlig sak for ham;
    • han stilte meg et svært personlig spørsmål;
    • hun holdt en personlig tale
  3. som bygger på selvopplevelse
    Eksempel
    • jeg har personlig kjennskap til konsekvensene av mobbing;
    • jeg kjenner henne personlig
  4. som gjøres av en selv
    Eksempel
    • jeg skal personlig ta meg av saken;
    • hun var personlig til stede på møtet
  5. som tenkes å eksistere som personlighet
    Eksempel
    • tro på en personlig gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjøre

Faste uttrykk

  • personlig datamaskin
    liten datamaskin beregnet på én bruker;
    pc
  • personlig pronomen
    pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
    • ‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen
Artikkelside

kveld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kveld

Betydning og bruk

  1. tid fra det mørkner til midnatt;
    Eksempel
    • mandag kveld;
    • arbeide fra morgen til kveld;
    • klokka ni om kvelden;
    • tidligere på kvelden;
    • butikkene var stengt for kvelden;
    • to kvelder på rad;
    • lese utover kveldene
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god kveld!
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: kveld eller dag før en større høytid;

Faste uttrykk

  • i går kveld
    om kvelden dagen før i dag
  • i kveld
    om kvelden i dag
    • i kveld er det fullmåne
  • ta kvelden
    • avslutte arbeidet for dagen;
      kvelde (2)
      • mannskapet pakket sakene og tok kvelden
    • slutte å virke;
      kvelde (5)
      • pc-en tok kvelden
    • dø
      • det er femti år siden han tok kvelden
  • til kvelds
    til kveldsmåltid;
    jamfør kvelds
    • spise til kvelds
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

pc, PC

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, forkorting for personal computer

Tyding og bruk

liten datamaskin meint for éin brukar;
Døme
  • berbare og stasjonære pc-ar
Artikkelside

knele

knela

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kne

Tyding og bruk

  1. gå ned på eitt eller begge kne(a);
    Døme
    • knele ved altaret
  2. gje etter for slitasje eller belasting
    Døme
    • pc-en knelte
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Døme
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Døme
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Døme
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Døme
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
    ha kraftig verknad på kropp eller sansar
    Døme
    • bli slått av ei ulykke;
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Døme
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Døme
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake;
    klinge, spille;
    blaffe;
    pulsere
    Døme
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå alarm;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Døme
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Døme
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Døme
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. sprengje, trengje
    Døme
    • granatane slo gjennom jordvollen
  13. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Døme
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  14. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Døme
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  15. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  16. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Døme
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  17. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Døme
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkast
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    • forsvare seg
    • gje opp tanken på
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    • lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    • binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    • byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    • slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    • om lyn: råke
    • om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    gå til åtak på
  • slå om
    • skifte
      • slå om til nordnorsk
    • om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    • brått bli open
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    • opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
    • publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    • gjera slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    • om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    • lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    • binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    • støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    • setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    • busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    • byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    • hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    • gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    • akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    • gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    • gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    • setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    • gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane;
      • visaren slo ut
    • gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    • tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka
Artikkelside

slå på

Tyding og bruk

setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på;
Sjå: slå
Døme
  • slå på lyset;
  • ho slo på pc-en
Artikkelside

takke 2

takka

verb

Opphav

norrønt þakka

Tyding og bruk

  1. uttrykkje takksemd;
    seie ‘takk’
    Døme
    • takke for hjelpa;
    • ho takka for gåva;
    • dei takkar for turen
  2. gje noko eller nokon æra eller ansvaret for;
    skulde
    Døme
    • det er mora å takke at ho er slik;
    • eg har berre meg sjølv å takke

Faste uttrykk

  • takka vere
    på grunn av;
    som følgje av;
    takk vere
    • det gjekk godt, takka vere bilbeltet
  • takke av
    • trekkje seg tilbake;
      ta avskil;
      slutte (i arbeid)
      • ho takka av etter mange år i styret
    • ta avskil med (nokon som sluttar i arbeid)
      • dei takka av gamle medarbeidarar
  • takke for seg
    • ta avskil og seie ‘takk’
      • gjestene takka for seg
    • slutte å verke
      • pc-en takka for seg
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
  • takke nei
    avslå
    • takke nei til tilbodet
  • takke seg til
    like noko betre enn noko anna;
    heller vilje ha
    • takke meg til den gamle ordninga
Artikkelside

takke for seg

Tyding og bruk

Sjå: takke
  1. ta avskil og seie ‘takk’
    Døme
    • gjestene takka for seg
  2. slutte å verke
    Døme
    • pc-en takka for seg
Artikkelside

flippe

flippa

verb

Tyding og bruk

snu (noko) rundt eller ta (noko) fram med ei brå eller rask rørsle
Døme
  • flippe eit kyllingbryst i panna;
  • flippe opp den bærbare pc-en

Faste uttrykk

  • flippe ut
    • bli så sint at ein mistar sjølvkontrollen
    • ikkje ha hemningar;
      slå seg laus
Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gje att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han vart skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
  • stå skrive
    vere ei allmenngyldig sanning
Artikkelside

rekning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reikning; av rekne

Tyding og bruk

  1. det å rekne
    Døme
    • vere flink i rekning;
    • dei lærte rekning og skriving
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle for leverte varer og tenester;
    Døme
    • betale rekninga;
    • be om rekninga

Faste uttrykk

  • for eiga rekning
    • som ein sjølv betaler
      • eg kjøpte bilen for eiga rekning
    • som ein sjølv får ta ansvaret for
      • no snakkar eg for eiga rekning;
      • det innlegget får stå for hennar eiga rekning
  • for nokon si rekning
    i nokon sitt namn slik at vedkomande er ansvarleg for betalinga
    • pc-en vart kjøpt for arbeidsgjevaren si rekning
  • gjere rekning med
    rekne med;
    gå ut frå
    • vi kan ikkje gjere rekning med at dei kjem
  • halde rekning med
    følgje nøye med i
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
Artikkelside

personleg

adjektiv

Opphav

av person

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er retta mot éin person
    Døme
    • få personleg kritikk;
    • ha god personleg hygiene;
    • eg skreiv eit personleg brev til henne;
    • har du ei personleg meining om dette?
    • ho har ein personleg sekretær
  2. Døme
    • religion er ei personleg sak;
    • han stilte meg eit svært personleg spørsmål;
    • ho fortalde ei personleg historie
  3. som byggjer på eigne røynsler
    Døme
    • eg har personleg kjennskap til å leve i eit ufritt land
  4. som ein sjølv gjer
    Døme
    • eg skal personleg ta meg av saka;
    • ho var personleg vitne til hendinga
  5. som ein tenkjer seg at eksisterer som personlegdom
    Døme
    • tru på ein personleg gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjere

Faste uttrykk

  • personleg datamaskin
    liten datamaskin meint for éin brukar;
    pc
  • personleg pronomen
    pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4)
    • ‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen
Artikkelside
Side 1 av 4