Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10932 treff
Bokmålsordboka
4757
oppslagsord
trost
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þrǫstr
Betydning og bruk
spurvefugl i
trostefamilien
;
Turdus
;
jamfør
gråtrost
,
måltrost
,
svarttrost
Artikkelside
trelldom
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þrældómr
Betydning og bruk
det å være trell
;
slaveri
det å være underkuet
Eksempel
kaste av seg
trelldommens
åk
Artikkelside
trell
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þræll
Betydning og bruk
mest
om norrøne forhold
: ufri person som eieren rår over
;
slave
(
1
I
, 1)
Eksempel
bli solgt som
trell
;
holde
treller
person som arbeider eller sliter tungt
;
jamfør
arbeidstrell
person som er underkastet noe
Eksempel
være syndens trell
flottør
(1)
på fiskeredskap
Artikkelside
trehus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tréhús
Betydning og bruk
hus bygd av
tre
(
1
I)
Artikkelside
trege
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
trega
‘gjøre sorgfull, angre på’
Betydning og bruk
tenke på med anger
eller
sorg
Eksempel
trege på noe
Artikkelside
treg
,
treig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tregr
,
opprinnelig
‘fast, hard’
Betydning og bruk
som beveger seg sakte
;
sen
(
3
III
, 1)
,
langsom
(1)
Eksempel
gå med trege skritt
;
gjøre trege bevegelser
;
han pleier å være treg om morgenen
brukt som adverb:
det går tregt med skrivingen
;
arbeide tregt og langsomt
som fungerer
tregt
og dårlig
Eksempel
en treg lås
;
slite med treg fordøyelse
som tenker sent og dårlig
;
dum
(1)
Eksempel
hun er litt treg av seg
uinteressant
,
kjedelig
(1)
Eksempel
ha treg humor
;
gå med trege klær
Faste uttrykk
treg mage
sen fordøyelse
;
forstoppelse
(1)
treg masse
i fysikk: masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra
Artikkelside
tredje
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þriði
Betydning og bruk
som er nummer
tre
(
2
II
, 1)
i en rekkefølge
;
ordenstall til tre (3.)
Eksempel
den tredje mai
;
på
tredje
året
;
for
tredje
gang
Artikkelside
treak
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
trehakl
‘motgift’
,
gjennom
lavtysk
;
opprinnelig fra
gresk
Betydning og bruk
søtsak,
lakris
Artikkelside
tre
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þrír
Betydning og bruk
grunntallet 3
Eksempel
for
tre
uker siden
;
tre meter høy
;
tre gode venner
;
de tre største byene i Norge
skolekarakteren 3
Eksempel
han fikk 3 på eksamen
Faste uttrykk
par–tre
noen få
hun kjøpte et par–tre skjorter
;
de siste par–tre dagene har jeg vært syk
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
to–tre
to til tre
arbeidet kan ta to–tre dager
;
det er bare to–tre grader ute
noen få
det var bare en to–tre personer på restauranten
;
la meg tenke meg om i en to–tre minutter
tre–fire
tre til fire
bygget vil stå ferdig om tre–fire år
;
det koster nok rundt tre–fire millioner
noen få
har du en tre–fire minutter til overs?
de har vært der en tre–fire ganger
Artikkelside
tre
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tré
Betydning og bruk
flerårig plante som har kraftige røtter og forholdsvis høy og kraftig stamme med greiner og kvister som bærer blader, barnåler, kongler, nøtter, blomster eller frukter
Eksempel
et gammelt og kroket tre
;
løpe inn mellom trærne
;
hogge et tre
;
klatre opp i et tre
;
henge i treet
som etterledd i ord som
bartre
frukttre
juletre
løvtre
materiale av stamme, grener eller røtter fra
tre
(
1
I
, 1)
;
trevirke
,
treverk
Eksempel
veggene er av tre
;
skjære ut i
tre
stykke eller redskap (opprinnelig) av
tre
(
1
I
, 2)
som etterledd i ord som
balltre
hespetre
mangletre
vedtre
noe som har form som et
tre
(
1
I
, 1)
;
jamfør
slektstre
,
stamtre
Faste uttrykk
ikke vokse på trær
være sjelden
slike talenter vokser ikke på trær
midt på treet
midt mellom ytterlighetene; noe middels
resultatet var midt på treet
Artikkelside
Nynorskordboka
6175
oppslagsord
årle
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
árla
av
ár
‘tidleg’
Tyding og bruk
tidleg
(
1
I)
Døme
årle i otta
;
årle om morgonen
Artikkelside
vidforig
,
vidforug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
víðfǫrull
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
som flakkar vidt ikring
som er mykje føre seg
Døme
ein
vidforig
kar
Artikkelside
ryke
ryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rjúka
Tyding og bruk
sende ut røyk eller damp
;
dampe
(1)
Døme
det ryk frå pipa
;
omnen ryk
;
det ryk av kaffien
;
hesten er så varm at det ryk av han
røre seg raskt
;
fyke
(1)
,
fare
(
2
II
, 3)
;
falle
(1)
Døme
sjøen rauk
;
prisane rauk i vêret
;
ryke over ende
;
ryke i golvet
gå i stykke
;
slitne
,
breste
(
2
II
, 1)
Døme
koppen rauk sund
;
ekteskapet har roke
;
korsbandet rauk
tape
(
2
II
, 1)
, miste
;
forsvinne
;
gje tapt
Døme
ryke 3–5 i ein fotballkamp
;
der rauk den sjansen
;
da de la om vegen, rauk dei siste kundane
Faste uttrykk
ryke i hop
byrje å slåst
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
ryke opp
blåse opp til storm
ryke opp i
havne eller kome i ein konflikt
dei rauk opp i slåstkamp
ryke uklar
bli uvener
han rauk uklar med resten av gruppa
ryke ut
bli slegen ut av ein konkurranse, turnering
eller liknande
laget rauk ut i kvartfinalen
;
partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
vere så dum at det ryk av ein
vere veldig tåpeleg
du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside
jage
jaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
jaga
(
dýr
)
;
av
lågtysk
jagen
Tyding og bruk
vere på jakt etter
;
forfølgje
Døme
dei drog til fjells for å jage rein
;
politiet jagar bandittane
brukt som
adjektiv
eit jaga offer
skysse av stad
;
drive
(
3
III
, 5)
Døme
jage buskapen på beite
;
jage nokon på dør
vere i sterk fart
;
fare fort
Døme
jage av stad
brukt som
adjektiv
eit jagande tempo
fare
(
2
II
, 3)
Døme
redsla jaga gjennom meg
brukt som
adjektiv
ei jagande pine
streve
,
mase
(1)
Døme
jage etter lykka
;
jage etter gods og gull
Faste uttrykk
jage opp
drive eller skremme ut frå skjulestad
;
støkkje
(1)
jage opp ein hare
jage på
drive fram
;
skunde seg
jage på hesten
;
ho treiv øks og sag og jaga på
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
føre
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿri
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
og
føre
(
4
IV)
Tyding og bruk
tilstand på vegdekke
eller
jordoverflata, særleg når det gjeld snø og med tanke på ferdsel
Døme
køyre på dårleg føre
;
no er det godt føre i skiløypa
som etterledd i ord som
skiføre
sledeføre
snøføre
vinterføre
(høve til) skyss
Døme
få føre over fjorden
huglag
,
lune
(
1
I)
Døme
vere i godt føre
hast
Døme
fare i eit (fælt) føre
reiskap
;
jamfør
eldføre
Artikkelside
før
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿrr
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
som greier
eller
kan
;
i stand (til)
;
dugande
(1)
,
skikka
Døme
ho er ikkje før til å utføre arbeidet
som etterledd i ord som
arbeidsfør
gangfør
skrivefør
vedtaksfør
i god form
;
sterk
(1)
,
sprek
(1)
Døme
vere frisk og før
som ter seg
eller
er på ein viss måte
som etterledd i ord som
hardfør
seinfør
tjukkfallen
,
ferm
Døme
ein stor og før kar
framkomeleg
,
farande
Døme
det er (godt) ført der
Artikkelside
framfaren
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
framfarinn
;
perfektum partisipp
av
fare
(
2
II)
og
fram
Tyding og bruk
om tid:
liden
(
1
I)
Døme
i framfarne tider
Artikkelside
fjord
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjǫrðr
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
smal innskjering av havet, ofte omgjeven av fjell
Døme
ro på fjorden
;
fare over fjorden
;
frå fjell til fjord
særleg på Austlandet: større
innsjø
(til dømes Randsfjorden)
strøk kring ein
fjord
(1)
Døme
bu inst i fjorden
Artikkelside
ferje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferja
;
samanheng med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
fartøy
til å frakte folk og køyretøy
Døme
ta ferja over sundet
;
kjøpe mat på ferja
;
det går tre ferjer i sambandet over fjorden
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 618
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100