Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

voksen 2

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, av vaxa ‘vokse’

Betydning og bruk

  1. som har nådd sin fulle kroppslige utvikling;
    som har nådd myndighetsalder;
    til forskjell fra mindreårig
    Eksempel
    • et voksent menneske;
    • nå har du blitt voksen;
    • være tidlig voksen;
    • i voksen alder;
    • aldri bli skikkelig voksen;
    • en voksen okse
    • brukt som substantiv: jamfør voksen (1
      • si ifra til de voksne;
      • de voksne har snakket sammen
  2. som består av voksne personer
    Eksempel
    • et voksent par;
    • publikummet var i overkant voksent
  3. som forbindes med voksne personer
    Eksempel
    • bruke en voksen stemme
    • brukt som adverb:
      • det var voksent gjort, syns jeg
  4. stor eller vanskelig
    Eksempel
    • det var jammen en voksen porsjon;
    • de fikk den voksne oppgaven med å holde styr på gjestene
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: som har vokst slik eller slik

Faste uttrykk

  • godt voksen
    som har relativt høy alder
    • på sekstiårsdagen begynte jeg å føle meg godt voksen;
    • sitte ved siden av en godt voksen medpassasjer
  • tre inn i de voksnes rekker
    bli voksen
  • være oppgaven voksen
    mestre oppgaven
Artikkelside

bestemt

adjektiv

Uttale

bestemˊt

Opphav

av bestemme

Betydning og bruk

  1. som ikke er tilfeldig;
    Eksempel
    • ved bestemte anledninger;
    • han kom i en bestemt hensikt;
    • spise til bestemte tider
  2. uten innslag av tvil;
    Eksempel
    • ha bestemte meninger;
    • gå med bestemte skritt;
    • stemmen var klar og bestemt
  3. i språkvitenskap om adjektiv og substantiv: som merker eller er merket som kjent
    Eksempel
    • ‘jenta’ er bestemt form av ‘jente’;
    • ‘den’ og ‘de’ er bestemte artikler

Faste uttrykk

  • på det mest bestemte
    på det sterkeste
Artikkelside

umyndiggjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør myndig

Betydning og bruk

det å frata en person eller en instans råderetten over seg selv
Eksempel
  • endringen innebærer en umyndiggjøring av eldre
Artikkelside

umyndig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ennå ikke er myndig (1)
    Eksempel
    • umyndige mindreårige
    • brukt som substantiv:
      • umyndige må ha godkjenning fra verge
  2. fratatt retten til å råde over formuen sin og gjøre bindende avtaler;
    Eksempel
    • hun ble erklært umyndig
  3. som ikke har makt til å rå over egen skjebne;
    Eksempel
    • politisk umyndig;
    • føle seg umyndig
Artikkelside

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammelhøytysk munt; beslektet med myndig

Betydning og bruk

umyndig person i forhold til sin verge (1
Artikkelside

myndighetsalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alder da en blir myndig (1)
Eksempel
  • i 1979 ble myndighetsalderen i Norge satt ned til 18 år
Artikkelside

myndighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. myndig (2) oppførsel;
    Eksempel
    • opptre med myndighet;
    • ha myndighet til å gjøre noe;
    • hvem har den avgjørende myndighet?
    • bevilgende og lovgivende myndighet;
    • det har du ingen myndighet til
  2. i flertall: styresmakt;
    offentlig instans;
    Eksempel
    • her må myndighetene ta ansvar!
    • de kommunale myndigheter
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • nå myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig
Artikkelside

kontant 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk; av latin computare ‘regne sammen’

Betydning og bruk

  1. som betales med kontanter
    Eksempel
    • selge mot kontant betaling;
    • kontant oppgjør
  2. rask og bestemt;
    Eksempel
    • et kontant svar;
    • være kontant
    • brukt som adverb:
      • slikt tull avvises kontant

Faste uttrykk

  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd
Artikkelside

formynder

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk -mynder; beslektet med myndig

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for verge (1
  2. i overført betydning: person eller instans som bestemmer over noen
    Eksempel
    • opptre som politisk formynder
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

vaksen 2

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, av vaxa ‘vekse’

Tyding og bruk

  1. som har nådd si fulle kroppslege mogning;
    som har nådd myndigalder;
    til skilnad frå mindreårig
    Døme
    • eit vakse menneske;
    • i vaksen alder;
    • aldri bli skikkeleg vaksen;
    • ein vaksen hannkatt
    • brukt som substantiv: jamfør vaksen (1
      • seie ifrå til dei vaksne;
      • dei vaksne er heime
  2. som er sett saman av vaksne personar
    Døme
    • huset høver for eit vakse par med eller utan ungar;
    • ein vaksen gjeng
  3. som ein forbind med vaksne personar
    Døme
    • snakke med vaksen stemme
    • brukt som adverb:
      • det var vakse gjort av henne
  4. stor eller vanskeleg
    Døme
    • det vart ei vaksen oppgåve å få overtydd dei;
    • ein vaksen porsjon
  5. som har vakse slik eller slik
    Døme
    • fint vaksen
  6. brukt som forsterkande adverb: særs, svært
    Døme
    • det var vakse morosamt

Faste uttrykk

  • godt vaksen
    som har relativt høg alder
    • då eg vart pensjonist, kjende eg meg godt vaksen;
    • grannen er ei godt vaksen dame
Artikkelside

krevje

krevja

verb
kløyvd infinitiv: krevja

Opphav

norrønt krefja

Tyding og bruk

  1. be om noko på ein myndig måte;
    forlange at noko blir gjort, sett i verk eller liknande;
    gjere krav på
    Døme
    • krevje betaling;
    • ha noko å krevje i buet;
    • krevje lydnad;
    • krevje retten sin;
    • dei kravde erstatning frå flyselskapet;
    • kunden krev å få heve kjøpet
  2. vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast;
    ha til føresetnad
    Døme
    • arbeidet kravde mykje tid;
    • huset krev mykje vedlikehald
  3. vere skuld i eit stort tap;
    Døme
    • ulykka kravde fleire menneskeliv

Faste uttrykk

  • krevje inn
    forlange at noko blir betalt
    • krevje inn skatt;
    • laget kravde inn medlemspengar
  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • krevje sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringar
    • eit stort hus med mange barn kravde sitt
Artikkelside

umyndiggjering

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør myndig

Tyding og bruk

det å ta ifrå ein person eller ein instans råderetten over seg sjølv
Døme
  • reforma inneber ei umyndiggjering av små kommunar
Artikkelside

umyndig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. enno ikkje myndig (1)
    Døme
    • umyndig ungdom
    • brukt som substantiv:
      • ein umyndig med verje
  2. fråteken retten til å rå over formuen sin og gjere bindande avtaler;
    Døme
    • han vart erklært umyndig
  3. som ikkje har makt til å rå over eigen lagnad;
    Døme
    • politisk umyndig;
    • kjenne seg umyndig
Artikkelside

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammalhøgtysk munt; samanheng med myndig

Tyding og bruk

umyndig person i høve til verja (1 si
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Tyding og bruk

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Døme
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Døme
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd
Artikkelside

lågalder

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt lǫg ‘lov’, oppfattet som låg; jamfør lag-

Tyding og bruk

myndig alder
Døme
  • lågalderen i Noreg er 18 år

Faste uttrykk

  • kriminell lågalder
    alder ein person må ha for å kunne bli straffa for brotsverk, i Noreg 15 år
  • seksuell lågalder
    alder ein person må ha nådd for at seksuell omgang med han eller henne ikkje skal vere forbode etter lova, i Noreg 16 år
Artikkelside

kontant 2

adjektiv

Opphav

frå italiensk; av latin computare ‘rekne saman’

Tyding og bruk

  1. som blir betalt med kontantar
    Døme
    • kontant betaling
  2. snøgg og stø;
    Døme
    • eit kontant svar;
    • vere kontant
    • brukt som adverb:
      • setje ballen kontant i mål

Faste uttrykk

  • kontant på labben
    med pengesetlar frå hand til hand
Artikkelside

bestemd, bestemt

adjektiv

Uttale

bestemˊd eller  bestemˊt

Opphav

av bestemme

Tyding og bruk

  1. fast(sett);
    Døme
    • på ein bestemd dag;
    • ho gjorde det utan nokon bestemd grunn;
    • ete til bestemde tider
  2. Døme
    • gje eit bestemt svar;
    • vere fast og bestemd;
    • ha bestemde meiningar;
    • gå med bestemde skritt
    • brukt som adverb:
      • setje seg bestemt imot noko;
      • det trur eg bestemt ikkje

Faste uttrykk

  • på det mest bestemde
    på det sterkaste
Artikkelside

myndigrettsalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

alder da ein blir myndig (1);
Artikkelside