Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

moment 1

substantiv intetkjønn

Uttale

momenˊt

Opphav

fra latin , av movere ‘bevege’; jamfør norrønt momenta

Betydning og bruk

  1. i fysikk: virkning av en kraft på et legeme
  2. medvirkende faktor eller omstendighet;
    Eksempel
    • mange momenter spiller inn;
    • bringe nye momenter inn i diskusjonen;
    • sløyfe et viktig moment i beskrivelsen
  3. del av turnøvelse med tanke på vanskegrad

Nynorskordboka 4 oppslagsord

la tvilen kome tiltalte til gode

Tyding og bruk

la dei usikre momenta avgjere ei sak til fordel for den som har mest å tape;
Sjå: tvil

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

uvisse (om kva som er rett, best, sant eller liknande);
Døme
  • det har vore tvil om avgjerda var rett;
  • det er ikkje tvil i mi sjel om at eg gjorde det rette;
  • eg er i tvil om kva eg skal gjere;
  • det rår tvil om opphavet;
  • skifte mellom tvil og tru

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i tvil
    ikkje vere overtydd om noko;
    tvile på noko eller nokon
    • forklaringa vart trekt i tvil;
    • retten drog påstanden i tvil
  • feie all tvil til side
    overtyde (nokon) heilt om noko
  • ha sine tvil
    vere uviss;
    tvile
  • heve over all tvil
    vere heilt sikkert
  • la tvilen kome tiltalte til gode
    la dei usikre momenta avgjere ei sak til fordel for den som har mest å tape
  • reise tvil
    skape tvil eller mistru om noko
  • så tvil om
    skape tvil eller uvisse om noko
    • advokaten sår tvil om truverdet til vitnet
  • under tvil
    brukt etter ei vurdering som er merkt av uvisse eller usemje
    • under tvil har ho sagt ja til leiarjobben
  • utan tvil
    heilt sikkert
    • utan tvil var ho den beste kandidaten

moment 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

momenˊt

Opphav

frå latin , av movere ‘setje i rørsle’; jamfør norrønt momenta

Tyding og bruk

  1. i fysikk: verknad av ei kraft på ein lekam
  2. medverkande faktor eller omstende;
    Døme
    • det er mange moment som spelar inn;
    • sløyfe eit vesentleg moment i skildringa
  3. del av turnøving med tanke på vanskegrad

overgang

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt yfirgangr

Tyding og bruk

  1. stad der ein kan kome seg over ein veg, ein jernbane og anna
  2. staden der unnarennet går over i sletta
    Døme
    • hopparen var ustø i overgangen
  3. fortsett reise med anna tog, annan buss eller liknande;
    Døme
    • trikkebilletten gjev rett til fri overgang til andre ruter
  4. det å gå over frå noko til noko anna
    Døme
    • overgangen frå sjøverts til landverts trafikk;
    • framstillinga hadde for mange brå overgangar mellom momenta;
    • overgang til katolisismen;
    • overgangen frå skule til arbeidsliv;
    • fotballspelaren tenkte på overgang til ein annan klubb
  5. kortvarig, forbigåande tilstand;
    mellomstadium;
    Døme
    • overgangen mellom natt og dag;
    • overgangen mellom romantikk og realisme;
    • det er berre ein overgang