Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
336 treff

Bokmålsordboka 168 oppslagsord

oppland

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt stedsnavn Upplǫnd; opprinnelig ‘landskap inne i landet’

Betydning og bruk

  1. distrikt omkring en by
  2. indre del av landet;
    land som ligger opp fra havet;
    jamfør innland (1)
Artikkelside

overflatevev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tett cellevev som dekker kroppens overflate eller fôrer indre hulrom;
Artikkelside

menneskeverd

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verd (3

Betydning og bruk

menneskets indre, iboende egenskaper som er grunnlag for høy rangering i forhold til andre skapninger
Eksempel
  • ha respekt for menneskeverdet;
  • krenke menneskeverdet
Artikkelside

overvinnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å overvinne eller overvinnes
    Eksempel
    • overvinnelse av nedarvede konflikter
  2. indre kamp
    Eksempel
    • en vanskelig avgjørelse som kostet store overvinnelser
Artikkelside

overspising

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å overspise
Eksempel
  • være plaget av indre uro som fører til overspising
Artikkelside

kraft 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; også påvirkning fra tysk

Betydning og bruk

  1. drag i eller press på en gjenstand;
    påvirkning som forårsaker bevegelse eller forandring
    Eksempel
    • elektriske krefter;
    • magnetiske krefter
  2. Eksempel
    • elektrisk kraft
  3. Eksempel
    • ta i av alle krefter;
    • mat og hvile gir nye krefter;
    • ha ungdommens fulle kraft
  4. arbeidsevne, energi, sjelelig styrke
    Eksempel
    • legge all sin kraft i arbeidet;
    • utnytte sine evner og krefter
  5. helse, det å være frisk
  6. driftig, ledende person
    Eksempel
    • hun var en drivende kraft i det lokale kulturlivet;
    • de ledende krefter i partiet
  7. Eksempel
    • la yngre krefter få slippe til
  8. maktfaktor, (skjult) virksomhet
    Eksempel
    • det er sterke krefter i sving for å få vedtaket omgjort
  9. iboende evne, styrke
    Eksempel
    • plantens legende kraft;
    • hennes ord hadde en forunderlig kraft;
    • være fylt av en indre kraft
  10. Eksempel
    • sette ut av kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av
      • i kraft av kunnskap og erfaring
    • med hjemmel i
      • i kraft av loven
  • komme til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende
    • han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
  • sette i kraft
    sette i verk
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober
Artikkelside

parenkym

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk para- og enkhyma; jamfør para-

Betydning og bruk

  1. hos dyr: væskerikt cellevev i et indre organ, for eksempel i lever, lunger, milt eller nyrer
  2. hos planter: vev av levende, myke celler, for eksempel i stengler og blader;
Artikkelside

netthinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin retina; av latin rete ‘nett’

Betydning og bruk

lysømfintlig hinne i det indre øyet som synsbildene dannes på

Faste uttrykk

  • på netthinnen
    i hukommelsen som et bilde
    • ulykken sitter fremdeles på netthinnen
Artikkelside

lesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av laedere ‘slå, skade’

Betydning og bruk

kroppsskade i vev, for eksempel etter fall eller slag
Eksempel
  • indre lesjoner
Artikkelside

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’, betydning påvirket av latin spiritus, fransk esprit, tysk Geist; jamfør ånde (1

Betydning og bruk

  1. høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
    Eksempel
    • ånden er villig, men kjødet er skrøpelig – Matt 26,41, gammel oversettelse;
    • helsebot både for ånd og legeme;
    • de fattige i ånden – Matt 5,3, gammel oversettelse ; se fattig
    • sjel (2)
      • far, i dine hender overgir jeg min ånd – Luk 23,46
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder;
    • forsvinne som en ånd i en fillehaug – fort og lydløst;
    • være ens gode ånd – ha heldig innflytelse på en
  5. Eksempel
    • få ånden over seg
  6. idéinnhold, grunntanke
    Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • lovens, kunstverkets ånd
  7. (livs)oppfatning
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet, i klassen;
    • kampånd, lagånd;
    • dette er helt i Bjørnsons ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    Guds eksistens som en del av treenigheten
  • i ånden
    (se noe) for sitt indre blikk, i tankene
  • oppgi ånden
    dø
  • tjenende ånder
    personer som hjelper en
Artikkelside

Nynorskordboka 168 oppslagsord

oppland

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt stadnamn Upplǫnd; opphavleg ‘landskap inne i landet’

Tyding og bruk

  1. distrikt kring ein by
  2. indre del av landet;
    land som ligg opp frå havet;
    jamfør innland (1)
Artikkelside

protektorat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. traktatfesta tilhøve mellom to statar der den sterkaste skal gje politisk og militært vern til den veikaste (som har indre sjølvstyre)
  2. stat som er under ein annan stats herredøme
    Døme
    • Hitler-Tyskland fekk skipa protektoratet Böhmen-Mähren
Artikkelside

prolaps

substantiv hankjønn

Opphav

latin

Tyding og bruk

i medisin: framfall eller nedsiging av eit indre organ, til dømes livmor eller virvelskive
Artikkelside

overflatevev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tett cellevev som dekkjer overflata på kroppen eller fôrar indre holrom;
Artikkelside

menneskeverd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verd (3

Tyding og bruk

indre, ibuande eigenskapar hos mennesket som er grunnlag for høg rangering i høve til andre skapningar
Døme
  • ha respekt for menneskeverdet
Artikkelside

organ

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk organon, opphavleg ‘reiskap’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av plante, dyr eller menneske som har ein viss funksjon
    Døme
    • hjarte og lunger er indre organ
  2. Døme
    • han har eit kraftig organ
  3. blad eller skrift som har til føremål å fremje visse synsmåtar;
    Døme
    • avisa er organ for opposisjonen
  4. (samfunns)institusjon med faste oppgåver
    Døme
    • ta saka opp i dei ulike organa i partiet
Artikkelside

polaritet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at krefter eller prosessar verkar i motsett lei i høve til kvarandre
    Døme
    • mennesket kan ha ein polaritet i sitt indre
  2. i fysikk: det at noko er i ein polarisert tilstand
    Døme
    • metallplater som har ladningar med motsett polaritet
Artikkelside

overvinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vinne over
    Døme
    • overvinning av den sosiale angsten
  2. indre kamp
    Døme
    • det var ei overvinning å kome i gang att
Artikkelside

parenkym

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk para- og enkhyma; jamfør para-

Tyding og bruk

  1. hos dyr: væskerikt cellevev i indre organ, til dømes i lever, lunger, milt eller nyrer
  2. hos planter: vev av levande, mjuke celler, til dømes i stenglar og blad;
Artikkelside

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
Side 1 av 17