Avansert søk

328 treff

Bokmålsordboka 167 oppslagsord

tik

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tík

Betydning og bruk

hunndyr av rev, hund eller sau

ettersøkshund

substantiv hankjønn

Opphav

av ettersøke

Betydning og bruk

hund som er trent opp til å spore skadd storvilt;
Eksempel
  • den skadeskutte hjorten ble funnet igjen med ettersøkshund

fortrolle

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

  1. i folketro: påvirke eller forandre med trolldom (1);
    Eksempel
    • huldra fortrollet den unge mannen;
    • jeg ble fortrollet til en stor svart hund
    • brukt som adjektiv:
      • en fortrollet skog
  2. i overført betydning: forhekse (2), hugta
    Eksempel
    • utsikten fortroller de besøkende
    • brukt som adverb:
      • han er fortrollende vakker

unghund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ung, ikke fullvoksen hund
Eksempel
  • en unghund på ti måneder

turkamerat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller hund en går tur med
Eksempel
  • turkameratene har gått tur sammen hver tirsdag i tjue år;
  • hunden Fido er den kjæreste turkameraten jeg har

redningshund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund som er spesielt trent i livreddende oppgaver, for eksempel søk etter personer i snøskred eller etter personer som har gått seg vill
Eksempel
  • redningshunder ble satt inn i søket etter den savnede

vakthund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hund som er lært opp til eller egner seg til å holde vakt (1, 1);
  2. i overført betydning: person eller institusjon som passer på og melder fra dersom noe er galt;

vilt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dyr som en driver jakt eller fangst på
    Eksempel
    • skadeskutt vilt;
    • fredet vilt;
    • det var mye mer vilt i skogen og på fjellet før;
    • innføre båndtvang på hund for å beskytte viltet
  2. Eksempel
    • servere vilt;
    • en butikk som selger fisk og vilt
  3. i overført betydning: noe eller noen som er utsatt, ettertraktet eller jaktet på
    Eksempel
    • betrakte noen som lovlig vilt;
    • matchvinneren var ettertraktet vilt for journalistene

Faste uttrykk

  • fritt vilt
    noe eller noen som mangler vern mot angrep, vold, kritikk, forfølgelse eller lignende
    • etter skandalen er politikeren fritt vilt for pressen
  • jaget vilt
    noen som er forfulgt av angrep, tilbud, omtale, kritikk eller lignende
    • politikeren følte seg som jaget vilt etter avsløringen

villhund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund fra en rase som aldri har vært tam;
til forskjell fra løshund
Eksempel
  • afrikansk villhund;
  • asiatisk villhund

terrier

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk (chien) terrier ‘(hund) som jager under jorda’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for flere raser av liten eller mellomstor hund som før ble brukt til å jage rev, grevling eller lignende ut av hiene

Nynorskordboka 161 oppslagsord

ettersøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør søk (2

Tyding og bruk

leiting etter skadde dyr for å finne ut om dei bør avlivast;
Døme
  • nytte hund til ettersøk av trafikkskadd vilt;
  • jaktlaget sette i gang ettersøk etter den påskotne elgen omgåande

ettersøkshund

substantiv hankjønn

Opphav

av ettersøkje

Tyding og bruk

hund som er trent opp til å spore skadd storvilt;
Døme
  • jaktlaget har med seg ettersøkshund i tilfelle dei må finne att skadeskotne dyr

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’

Tyding og bruk

  1. god å omgåast med;
    Døme
    • vere snill og medgjerleg;
    • ver snill no, gut!
    • ein snill hund;
    • no er ho mildare og snillare enn nokon gong
  2. god, kjærleg
    Døme
    • ei snill og omsorgsfull mor;
    • du er den snillaste eg veit
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gjevmild
    Døme
    • få noko av ein snill onkel
  4. hjelpsam, venleg
    Døme
    • snille grannar;
    • vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
  5. i utrop:
    Døme
    • snille deg, det treng du ikkje gjere!
    • slå på lyset, er du snill!

Faste uttrykk

  • ver så snill
    brukt i spørsmål der ein ber andre om noko;
    til skilnad frå ver så god
    • kan eg få litt vatn, ver så snill?

unghund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ung, ikkje fullvaksen hund
Døme
  • han trener opp unghundar

turkamerat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller hund ein går på tur (1, 2) med
Døme
  • turkameratane har gått tur saman kvar torsdag i ti år;
  • hunden Trufast er den beste turkameraten eg har hatt

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt

redningshund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund som er spesielt trent i livreddande oppgåver, til dømes som etter personar i snøskred og eller etter personar som har gått seg vill
Døme
  • redningshund og søkjemannskap frå Raudekrossen søkte i snøskredet

selskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av selle ‘kamerat’, opphavleg ‘samling av kameratar’; jamfør norrønt selskapr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg såg han i selskap med ein framand mann;
    • kan du halde meg med selskap ei stund?
    • eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap;
    • han fekk seg hund for selskaps skuld
  2. sosial samkome;
    Døme
    • skal du ha selskap på bursdagen din?
    • vi er bedne i selskap neste helg
  3. samling av folk;
    gruppe av menneske
    Døme
    • selskapet sit til bords no
  4. økonomisk verksemd
  5. samskipnad med eit visst føremål;
    Døme
    • eit vitskapleg selskap

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte delen av samfunnet;
    ei leiande gruppe
    • etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap

vakthund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hund som er lært opp til eller eignar seg til å halde vakt (1, 1);
  2. i overført tyding: person eller institusjon som passar på og melder frå om noko er gale;

gøy 3

verb

Opphav

norrønt geyja; samanheng med gaule (1

Tyding og bruk

  1. om hund: gje støytvis lyd frå seg;
  2. om folk: skråle kvast;