Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

rett tid

Betydning og bruk

tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;

frist;

Se: tid

Eksempel

betal regningen til rett tid

Artikkelside

tidsfrist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tid som en har til disposisjon for å utføre noe bestemt;
tilmålt tid;
frist (1)
Eksempel
- vi fikk en tidsfrist på to uker for å levere
tidspunkt som noe må gjøres innen;
frist (2)
Eksempel
- tidsfristen er satt til 2. november

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

utsettelse

substantiv hankjønn

utsetting 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å utsette (1);

utsatt frist

Eksempel

han fikk utsettelse til tirsdag med å levere regnskapet;
stadige utsettelser i saksbehandlingen

Artikkelside

utgått

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke lenger er gyldig
Eksempel
- en utgått frist;
- utgåtte avtaler
som er slitt ut etter mye bruk
Eksempel
- utgåtte sko
som har gått over holdbarhetsdatoen
Eksempel
- utgåtte varer

Artikkelside

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

som tar lang tid;
langsom (2), treg (1)
Eksempel
- sene bevegelser;
- et sent arbeid
- brukt som adverb:
  hun går sent ned bakken;
  utviklingen går sent
som lar vente på seg;
som skjer lenger inn i framtiden enn ventet
Eksempel
- være en halv time for sen;
- potetene er sene i år;
- toget er sent
- brukt som adverb:
  hun kommer ofte for sent til avtaler;
  han står aldri opp sent
som krever lang voksetid
Eksempel
- en type sene jordbær;
- sene poteter
som skjer etter noe annet i tid;
som skjer mot slutten av en periode
Eksempel
- sene kvelder;
- sen steinalder
- brukt som adverb:
  sent på ettermiddagen
brukt i komparativ: som skjer på et tidspunkt som ligger etter et annet tidspunkt;
som har skjedd nylig
Eksempel
- de senere ukene har temperaturen bedret seg;
- de senere filmene hans er de beste
- brukt som adverb:
  senere i dag;
  fem uker senere;
  han kom senere enn vi planla
brukt i superlativ: som hører til den siste delen av en tidsbolk eller rekke;
sist
Eksempel
- de seneste årene har utviklingen stagnert;
- har du lest den seneste boka hans?
brukt som adverb i superlativ: innen eller samtidig med et fastsatt tidspunkt;
med siste frist
Eksempel
- svaret må være inne senest fredag;
- resultatene kommer senest i morgen

Faste uttrykk

før eller senere
på et eller annet tidspunkt;
før eller siden
før eller senere må det gå bra
ikke være sen om
være snar eller rask til
hun var ikke sen om å melde seg frivillig til kakebaking
noe en sent vil glemme
noe en aldri kommer til å glemme
denne ferien var noe jeg sent vil glemme;
en togtur de sent vil glemme
sen i vendingen
som reagerer eller beveger seg langsomt;
treg (1)
spilleren er for sen i vendingen;
hun var ikke sen i vendingen
sent og tidlig
til stadighet;
jevnt og ofte
hun står i sent og tidlig

Artikkelside

preklusivt proklama

Betydning og bruk

offentlig kunngjøring om at visse fordringer, særlig i dødsbo, faller bort hvis de ikke er anmeldt innen en oppgitt frist;

Se: preklusiv

Artikkelside

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (

Betydning og bruk

som kommer til slutt
Eksempel
- gå siste året på skolen;
- jeg trodde min siste time var kommet;
- siste frist;
- sende en siste hilsen
- brukt som substantiv:
  han har vært syk i det siste
som utgjør resten av noe
Eksempel
- røyke siste tobakken
dårligst, lavest
Eksempel
- siste sort
nærmest foregående;
forrige
Eksempel
- sist uke;
- sist vinter;
- takk for ditt siste brev

Faste uttrykk

de siste ting
forhold som gjelder døden og livet etter døden eller som gjelder endetiden
den siste til å
den som har minst grunn til å
jeg skal være den siste til å kritisere
legge siste hånd på noe
avslutte noe
legge siste hånd på verket
ligge på det siste
være nær ved å dø;
ligge for døden
synge på siste verset
nærme seg slutten

Artikkelside

sette

verb

Opphav

norrønt setja, opprinnelig kausativ av sitja

Betydning og bruk

plassere noe eller noen på et sted
Eksempel
- sette barnet på fanget;
- sette maten på bordet;
- sette alt på plass;
- sette penger i banken;
- de setter skoene i gangen;
- hun setter hesten på stallen;
- han satte fra seg en pakke;
- han ble satt i fengsel;
- sette navnet sitt under noe
få eller føre i en viss stilling eller tilstand
Eksempel
- sette døra på gløtt;
- de setter fyr på bålet;
- sette noen på glid;
- sette noe i system;
- sette noe i stand;
- sette sinnene i kok
lage, danne
Eksempel
- sette flekk på duken;
- han setter en deig;
- hun har satt musikk til et dikt
plante
Eksempel
- sette poteter
tilføre, gi
Eksempel
- sette vaksine
satse, risikere
Eksempel
- sette alt inn på noe
i typografi: stille sammen typer til ord og linjer
Eksempel
- sitatene blir satt i kursiv;
- manuskriptet er ferdig til å settes
få til å begynne;
begynne (brått)
Eksempel
- sette i gang;
- sette folk i arbeid;
- sette etter noen;
- de setter på sprang;
- hun satte i å le
føre, frakte (med båt)
Eksempel
- sette noen over sundet
lede, føre
Eksempel
- sette noen inn i noe;
- sette noen på sporet
hisse, pusse
Eksempel
- sette hunden på noen
verdsette, vurdere
Eksempel
- sette eiendommen til ti millioner;
- sette noen høyt
bestemme, avtale
Eksempel
- sette noe ut av kraft;
- sette en frist
gi i oppdrag
Eksempel
- sette bort et arbeid;
- sette noen til en jobb;
- de riktige personene ble satt på saken
la tre i funksjon
Eksempel
- møtet er satt

Faste uttrykk

bli satt ut
bli sjokkert og handlingslammet
hun ble satt ut da hun hørte grunnen
sett at
tenk om, enn om
sett at det er sant;
sett at det gikk galt
sette av
legge til side;
spare
sette av tid;
sette av penger
sette barn på
gjøre gravid
sette barn til verden
få barn;
føde
sette etter noen
fare, løpe etter noen
sette fast
1. feste
  sette noe fast
2. arrestere
3. målbinde
  han var ikke lett å sette fast i diskusjoner
sette fram
1. bære fram
  sette fram stoler
2. hevde
  sette fram et krav
sette i
ytre seg med kraft
sette i et skrik
sette i brann
1. sette fyr på;
  tenne på
  de raserte bygninger og satte biler i brann;
  sette huset i brann
2. framkalle intense følelser
  en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
  framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
sette i scene
1. planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
2. sette i gang
  kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
sette i verk
få i gang;
realisere
sette i verk et tiltak
sette igjen
gå fra;
etterlate
han satte igjen sykkelen bak huset
sette inn
1. plassere under tak
  sette inn sykkelen
2. fengsle
  de ble satt inn for fyll og bråk
3. plassere, montere
  sette inn nye vinduer
4. plassere på konto
  sette inn penger i banken
5. la komme på trykk
  sette inn en annonse i avisen
6. gni og få til å blande seg
  sette inn garnet med farger;
  sette inn med olje
7. begynne med stor kraft eller intensitet
  uværet setter inn;
  stormen satte inn for alvor
8. bidra med
  sette inn tiltak;
  sette alle krefter inn;
  de satte inn letemannskaper
9. lage mål
  han satte inn et mål
sette inn støtet
satse fullt og helt
vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
sette livet inn
risikere å dø
soldatene satte livet inn for fedrelandet
sette livet til
omkomme, dø (i ulykke eller lignende)
sette ned
1. minske
  sette ned prisene
2. utnevne
  sette ned en komité
sette opp
1. stille opp
  sette opp et gjerde;
  sette opp en plakat
2. skrive
  sette opp en liste;
  sette opp et dokument
3. heve, øke
  sette opp prisene
4. feste opp
  sette opp håret
5. vise
  sette opp en fornærmet mine
6. sette i scene (1)
  sette opp et teaterstykke
sette over
1. plassere på ovn for å koke noe
  sette over potetene
2. endre forbindelseslinje
  sette over til studio
sette over styr
bruke ukontrollert mye;
sløse, ødsle bort
sette pris på
verdsette, like;
sette høyt
sette på
1. få til å virke
  sette på lyset
2. velge ut (husdyr) til avl
  sette på kalver til kjøtt- og melkeproduksjon
sette på ende
lage oppstyr;
rote
sette huset på ende;
begivenheten satte byen på ende
sette på gata
gjøre husløs;
si opp (leietaker)
sette på porten
kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
mange fryktet å bli satt på porten
sette på sporet
vise vei, hjelpe til rette
sette sammen
få til å passe sammen
sette sammen et lag
sette seg
1. plassere kroppen i sittende stilling
  sette seg ned;
  sette seg i sofaen;
  han setter seg på en benk;
  hun satte seg inn i bilen;
  de har satt seg til bords
2. få seg selv i en viss tilstand eller situasjon
  sette seg i gjeld;
  sette seg høye mål
3. begynne, komme i gang
  toget satte seg i bevegelse
4. danne seg
  det satte seg verk i såret
5. bli fast
  fyllingen må få tid til å sette seg
sette seg fast
bli sittende fast
sette seg fore
bestemme seg for
sette seg inn i
orientere seg om
hun satte seg inn i problemet
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
sette seg på bakbeina
protestere (kraftig), stritte imot
partiet satte seg på bakbeina i saken om barnehager
sette skrekk i
skremme
sette ut
1. slippe ut;
  spre
  sette ut et rykte
2. plassere ut i naturen for å øke bestanden
  sette ut yngel
3. plassere fangstredskap
  sette ut garn
4. overlate oppdrag til andre
  sette ut prosjektet
sette ut av spill
tvinge (en motstander) til å gi opp
sette ut i livet
realisere en plan;
sette i verk

Artikkelside

preklusiv

adjektiv

Opphav

av prekludere

Faste uttrykk

preklusivt proklama
offentlig kunngjøring om at visse fordringer, særlig i dødsbo, faller bort hvis de ikke er anmeldt innen en oppgitt frist

Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

rett tid

Tyding og bruk

tidspunkt som høver for ei sak eller hending;

frist;

Sjå: tid

Døme

betal kontingenten i rett tid

Artikkelside

tidsfrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tid som ein har til disposisjon for å utføre noko bestemd;
tilmålt tid;
frist (1)
Døme
- dei fekk ein tidsfrist på to veker til å betale
tidspunkt som noko må gjerast innan;
frist (2)
Døme
- tidsfristen er sett til 2. november

Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
Døme
- tida går;
- det var som om tida stod still;
- arbeidet trekte ut i tid;
- dei hadde inga tid å miste;
- tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer;
tidsrom
Døme
- vi har dårleg tid;
- har de tid til ein prat?
- behandlinga tek kort tid;
- du har nok tid på deg til å rekke det;
- vi har inga tid å kaste bort;
- han tok seg god tid på oppgåva;
- eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
- kan du ta tida på meg?
- ho har ei sterk tid på 1500 m;
- fløyta gjekk for full tid
- - arbeidstid
  - kontortid
  - vinnartid
tidspunkt, augeblink (2)
Døme
- vi er fødde på same tid;
- tida er inne for å flytte;
- dette er ikkje tida for å krangle;
- det er tid for oss å gå;
- mi tid skal kome;
- alt til si tid;
- han måtte slutte før tida
- - besøkstid
  - leggjetid
tidsalder, epoke
Døme
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- dei fann spor etter svunne tider;
- bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
- det var tider det!
- i tider som desse må vi stå saman;
- det er tronge tider;
- det går mot betre tider;
- han er den største olympiaren gjennom tidene
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsrekning
Døme
- austeuropeisk tid
- - soltid
  - sommartid
  - vintertid
del av døgnet
Døme
- i morgon på desse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Døme
- tidene av verbet

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen;
forkorta f.t.
fordrive tida
få tida til å gå;
underhalde seg
fordrive tida med lesing;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida;
de må vurdere tiltaka heile tida;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste eller rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida;
etter kvart;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
  tidleg moderne tid
2. dei siste tiåra eller hundreåra
  dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
  den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høg tid å setje i gang;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at eit tidspunkt er kome
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høg tid
  no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom;
av og til;
iblant (2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
utføre tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst;
la vere å forsere;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet;
starten av historia;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
nyare tid (1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta;
heile tida, støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert

Artikkelside

utgått

adjektiv

Opphav

av gå ( og ut

Tyding og bruk

som ikkje lenger er gyldig
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
  ein utgått frist;
  redusert pris på utgåtte varer
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
  billetten er utgått;
  varene er utgått av handelen
utsliten
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
  ein utgått sko;
  utgåtte klede
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
  skoen er utgått;
  kleda er utgått

Artikkelside

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (

Tyding og bruk

som kjem til slutt
Døme
- gå siste året på skulen;
- siste frist;
- sende ei siste helsing
- brukt som substantiv:
  ho hadde vore sjuk i det siste
som utgjer resten av noko
Døme
- bruke siste mjølet
dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet eller liknande
Døme
- siste sort
som går nærmast føre;
førre
Døme
- sist veke;
- takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

den siste til å
den som har minst grunn til å
eg skal vere den siste til å klage
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
liggje på det siste
vere nær ved å døy;
liggje for døden
syngje på siste verset
gå mot slutten

Artikkelside

sperrefrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

periode der ein mistar retten til å køyre motoriserte køyretøy
Døme
- sjåføren vart idømd ein sperrefrist på to år før han kunne få førarkortet tilbake
tidlegaste frist ein kunngjerar har sett for at eit nyhende kan offentleggjerast
Døme
- fleire aviser braut sperrefristen for å kome med tal frå statsbudsjettet

Artikkelside

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

som tek lang tid;
langsam (1), trå (2, 1), treg (2)
Døme
- seine rørsler;
- ho er ein sein lesar;
- leksikografi er eit seint arbeid
- brukt som adverb:
  han går seint opp trappa;
  moderniseringa går seint
som lèt vente på seg;
som skjer lenger inn i framtida enn venta
Døme
- vere ein halv time for sein;
- ho åt sein middag;
- påska er sein i år
- brukt som adverb:
  han kjem for seint på skulen;
  eg står seint opp om lørdagen
som krev lang veksetid
Døme
- desse potetene er seine;
- seine pærer
som skjer etter noko anna i tid;
som skjer mot slutten av ein periode
Døme
- ei sein kveldsstund;
- i sein mellomalder
- brukt som adverb:
  seint på kvelden
brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
som har skjedd nyleg
Døme
- ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
- dei seinare åra har utviklinga betra seg
- brukt som adverb:
  seinare i dag;
  ti år seinare;
  eg kom seinare enn planlagt
brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
sist
Døme
- dei seinaste åra har staden forandra seg;
- den seinaste målinga viser klar betring
brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
med siste frist
Døme
- svaret kjem seinast etter tre veker;
- oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

før eller seinare
på eit eller anna tidspunkt
vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
ikkje vere sein om
vere snar til
ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
noko ein seint vil gløyme
som ein aldri kjem til å gløyme
denne festen var noko eg seint vil gløyme;
ei oppleving dei seint vil gløyme
sein i vendinga
som reagerer eller rører seg langsomt;
treg (2)
spelaren er for sein i vendinga;
ho var ikkje sein i vendinga
seint og tidleg
støtt og stendig;
jamt og ofte

Artikkelside

setje, sette

setja, setta

verb

kløyvd infinitiv: setja, setta

Opphav

norrønt setja; opphavleg kausativ til sitja

Tyding og bruk

plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
- setje barnet på fanget;
- ho set maten på bordet;
- dei sette skoa i gangen;
- ho har sett kua på båsen;
- han er sett i fengsel;
- setje namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
- setje døra på gløtt;
- setje sinna i kok;
- dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
- setje flekk på duken;
- ho set musikk til eit dikt;
- han sette ein deig
plante
Døme
- setje poteter
tilføre, gje
Døme
- setje vaksine
satse, våge
Døme
- setje 1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
- manuskriptet kan setjast;
- sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
- setje folk i arbeid;
- setje nokon på sporet;
- han set i gang;
- ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
- setje over elva;
- setje nokon i land;
- setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
- setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
- setje hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
- setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
- setje ein frist;
- setje streng straff for noko;
- setje noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
- setje nokon til ein jobb;
- setje bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
- møtet er sett

Faste uttrykk

bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
1. feste
  setje noko fast
2. arrestere
3. målbinde
  han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
1. bere fram
  setje fram mat
2. hevde
  setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik;
setje i å gråte
setje i brann
1. setje fyr på;
  tenne på
  ho fekk bilen sin sett i brann;
  dei truga med å setje byen i brann
2. kalle fram sterke kjensler
  ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman;
montere
setje i hop eit byggjesett
setje i scene
1. planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
2. setje i gang
  ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
1. plassere under tak
  setje inn sykkelen
2. fengsle
  han vart sett inn for fyll og bråk
3. plassere, montere
  han skal setje inn videokamera i butikken;
  nye vindauge vart sette inn
4. plassere på konto
  setje inn pengar i banken
5. la kome på trykk
  setje inn ein annonse i avisa
6. gni og få til å blande seg
  setje inn lêret med feitt
7. ta til med stor kraft eller intensitet
  uvêret set inn;
  stormen sette inn for fullt
8. bidra med;
  gjere ein ekstra innsats
  setje inn alle krefter;
  ikkje ha maktmiddel å setje inn;
  setje alt inn på noko
9. lage mål
  setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
1. minske
  setje ned prisane
2. utnemne
  setje ned ein komité
setje om
omsetje (3) (frå eitt språk til eit anna)
setje opp
1. stille opp
  setje opp eit gjerde;
  setje opp ein plakat
2. skrive
  setje opp eit dokument;
  han sette opp eit reknestykke
3. høgje, auke
  setje opp prisane
4. feste opp
  setje opp håret
5. vise
  setje opp eit surt andlet
6. setje i scene (1)
  setje opp eit teaterstykke
setje over
1. plassere på omn for å koke noko
  setje over potetene
2. endre sambandslinje
  setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like;
setje høgt
setje på
1. få til å virke
  sette på bremsene
2. velje ut (husdyr) til al
  setje på større bøling
setje på ende
lage oppstyr;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
1. plassere kroppen i sitjande stilling
  setje seg til bords;
  ho setter seg ned;
  han sette seg inn i bilen;
  dei har sett seg rundt bordet
2. få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
  setje seg i gjeld;
  setje seg høge mål
3. begynne, kome i gang
  toget sette seg i rørsle
4. danne seg
  det sette seg verk i såret
5. bli fast
  fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje til meir væske i løysninga
setje ut
1. vente med;
  utsetje (1)
  setje ut saka
2. spreie
  setje ut rykte
3. plassere ut i naturen for å auke bestanden
  setje ut yngel
4. plassere fangstreiskap
  setje ut snarer
5. overlate oppdrag til andre
  setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan;
setje i verk

Artikkelside

forfalle

forfalla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (

Tyding og bruk

bli dårlegare på grunn av vanstell;
gå tilbake;
øydeleggjast
Døme
- la kroppen forfalle;
- huset forfell
ha frist for betaling;
gå ut
Døme
- betale i god tid før fristen forfell

Faste uttrykk

forfalle til
bli avhengig av

Artikkelside

dagbot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bot som ein må betale for kvar dag som går over ein frist før eit pålegg er følgt eller ein kontrakt er oppfylt

Døme

dei som ikkje har gjort jobben, får dagbøter

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

rett tid

Betydning og bruk

Eksempel

tidsfrist

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

utsettelse

utsetting 1I

Betydning og bruk

Eksempel

utgått

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

sen 3III, sein

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

preklusivt proklama

Betydning og bruk

sist 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sette

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

preklusiv

Opphav

Faste uttrykk

Nynorskordboka 30 oppslagsord

rett tid

Tyding og bruk

Døme

tidsfrist

Tyding og bruk

Døme

Døme

utsetting 1

sen 3, sein

sist 1

tid 1

sist 1