Bokmålsordboka
utsettelse
substantiv hankjønn
utsetting 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utsettelse | utsettelsen | utsettelser | utsettelsene |
| en utsetting | utsettingen | utsettinger | utsettingene | |
| hunkjønn | ei/en utsetting | utsettinga | ||
Betydning og bruk
det å utsette (1);
utsatt frist
Eksempel
- han fikk utsettelse til tirsdag med å levere regnskapet;
- stadige utsettelser i saksbehandlingen