Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
117 treff
Bokmålsordboka
46
oppslagsord
strikketøy
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for garn, strikkepinner og det plagget en strikker på
Eksempel
hun har alltid strikketøyet framme når hun ser på tv
;
jeg har en kurv full av halvferdige strikketøy
Artikkelside
svisj
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
susende lyd av noe som farer fort gjennom lufta
Faste uttrykk
på null komma svisj
svært raskt
;
på null komma niks
vi var framme på null komma svisj
Artikkelside
på null komma svisj
Betydning og bruk
svært raskt
;
på null komma niks
;
Se:
svisj
Eksempel
vi var framme på null komma svisj
Artikkelside
sydvest
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vanntett hodeplagg med
skygge
(
1
I
, 4)
framme og sid brem bak
Artikkelside
i pannebrasken
Betydning og bruk
i tankene
;
i bevisstheten
;
Se:
pannebrask
Eksempel
ideen ligger lengst framme i pannebrasken
;
det er viktig å ha reglene fremst i pannebrasken
;
minnet sitter fast i pannebrasken
Artikkelside
pannebrask
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øverste og fremste del av hodet
;
panne
(
2
II)
Eksempel
ta ballen på pannebrasken
Faste uttrykk
i pannebrasken
i tankene
;
i bevisstheten
ideen ligger lengst framme i pannebrasken
;
det er viktig å ha reglene fremst i pannebrasken
;
minnet sitter fast i pannebrasken
Artikkelside
underbitt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at tennene i underkjeven står lenger framme enn tennene i overkjeven
Eksempel
ha
underbitt
Artikkelside
historisk presens
Betydning og bruk
presens brukt om handling
eller
tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
;
Se:
historisk
,
presens
Artikkelside
forut for sin tid
Betydning og bruk
lenger framme i utvikling enn samtiden
;
Se:
forut
,
tid
Eksempel
filmen var forut for sin tid
Artikkelside
sende
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
senda
Betydning og bruk
la noe bli tatt eller ført av andre til det stedet det skal
;
få av gårde
;
frakte, transportere
Eksempel
sende
et brev i posten
;
varene blir sendt med fly
;
de sendte en krans til begravelsen
;
kan du sende meg en melding når du er framme?
jeg sender deg rapporten innen fredag
la noen dra for å utføre noe
Eksempel
de
sendte
en delegasjon til Paris
;
landet
sendte
tropper til unnsetning
;
han ble
sendt
til sjøs som femtenåring
gi noe videre til noen
Eksempel
send meg hammeren!
skal jeg
sende
rundt kakefatet?
kaste, slenge
;
skyte
Eksempel
han
sendte
en kule etter fienden
;
de skal sende opp en satellitt
rette mot
;
henvende
Eksempel
han
sendte
henne et langt øyekast
;
hun
sendte
dem et smil
la utgå elektromagnetiske bølger
;
stråle ut
;
kringkaste, overføre
Eksempel
det ble sendt et interessant program på tv i går
;
stasjonen
sender
på en annen bølgelengde
;
partikkelen sender ut stråling
Faste uttrykk
sende en vennlig tanke
tenke på noen med sympati eller takknemlighet
hun sendte en vennlig tanke til naboen som hadde måkt oppkjørselen
Artikkelside
Nynorskordboka
71
oppslagsord
støytfangar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bjelke framme og bak på eit køyretøy til å dempe støyt ved kollisjon
Artikkelside
på null komma svisj
Tyding og bruk
svært raskt
;
på null komma niks
;
Sjå:
svisj
Døme
vi var framme på null komma svisj
Artikkelside
svisj
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
susande lyd av noko som fer fort gjennom lufta
Faste uttrykk
på null komma svisj
svært raskt
;
på null komma niks
vi var framme på null komma svisj
Artikkelside
symjefot
,
svømmefot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fot på dyr (ofte fugl) med
symjehud
sko i plast eller gummi med ei flat forlenging framme som gjer det lettare å symje
Døme
dei brukte våtdrakt og symjeføter
Artikkelside
knuterosen
substantiv
hankjønn
knuteros
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rosen
Tyding og bruk
hudsjukdom som gjev feber og ømme raude knutar, særleg framme på leggene
;
erythema nodosum
Artikkelside
forut
adverb
Opphav
av
tysk
voraus
;
av
for
(
6
VI)
og
ut
Tyding og bruk
lenger
framme
(2)
,
føre
(
3
III
, 1)
Døme
land i sikte forut
på eller mot fremste del av dekk på ein båt
;
til skilnad frå
akterut
(1)
Døme
matrosen stod forut
Faste uttrykk
forut for
før
(
3
III
, 1)
;
i forkant av
forut for valkampen
;
i tiåra forut for okkupasjonen
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
Artikkelside
i pannebrasken
Tyding og bruk
i tankane
;
i medvitet
;
Sjå:
pannebrask
Døme
ideen ligg lengst framme i pannebrasken
;
det er viktig å ha reglane fremst i pannebrasken
;
vi må ha tanken om respekt i pannebrasken
Artikkelside
pannebrask
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvste og fremste del av hovudet
;
panne
(
2
II)
Døme
ta ballen på pannebrasken
Faste uttrykk
i pannebrasken
i tankane
;
i medvitet
ideen ligg lengst framme i pannebrasken
;
det er viktig å ha reglane fremst i pannebrasken
;
vi må ha tanken om respekt i pannebrasken
Artikkelside
sjakett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
jaque
‘jakke’
Tyding og bruk
svart, enkelknept mannsjakke, som er avrunda framme og har avrunda flak bak
Artikkelside
underbit
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at tennene i underkjeven står lenger framme enn dei i overkjeven
Døme
ha underbit
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100