Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

Ba

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet barium

baluba 1

substantiv hankjønn

Uttale

baluˊba

Betydning og bruk

folk som hører til folkegruppen bantu (1) i Den demokratiske republikken Kongo

barbecue

substantiv hankjønn

Uttale

baˊrbekju

Opphav

fra engelsk; fra spansk

Betydning og bruk

  1. mat som er tilberedt over varme med røyk over lang tid
    Eksempel
    • barbecue er det beste jeg vet
  2. den røkte smaken av saus og krydder brukt i barbecue (1)
  3. friluftsfest der maten lages over åpen ild

barkeeper

substantiv hankjønn

Uttale

baˊrkiper

Opphav

fra engelsk; av bar (1 og keeper

Betydning og bruk

person som blander og serverer drinker i en bar

basrelieff

substantiv intetkjønn

Uttale

baˊrelief

Opphav

av fransk bas ‘lav’

Betydning og bruk

relieff med svakt opphøyde figurer;
til forskjell fra hautrelieff

barium

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk barys ‘tung’

Betydning og bruk

grunnstoff (1) i jordalkaliegruppa med atomnummer 56;
kjemisk symbol Ba

bale

verb

Uttale

baˋle

Opphav

beslektet med islandsk bala ‘henge med, holde seg i live’ og færøysk balast ‘holde ut’

Betydning og bruk

streve, anstrenge seg
Eksempel
  • de ble liggende på rygg og bale;
  • hva er det du baler med?

baluba 2

substantiv hankjønn

Uttale

baluˊba

Opphav

av baluba (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ungdommen liker fart og baluba;
  • demonstrasjonen skapte baluba

samba

substantiv hankjønn

Uttale

samˊba

Opphav

fra portugisisk

Betydning og bruk

rytmisk brasiliansk dans og musikk, med opphav i musikktradisjoner i den afroamerikanske befolkningen og med innflytelse fra europeisk dansemusikk

Basedows sykdom, Basedows sjukdom

substantiv hankjønn

Uttale

baˊsedåvs

Opphav

etter navnet til den tyske legen Carl von Basedow, 1799–1854

Betydning og bruk

Nynorskordboka 12 oppslagsord

Ba

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet barium

ein viss stad

Tyding og bruk

Sjå: stad, viss
  1. Døme
    • han måtte skunde seg ein viss stad
  2. Døme
    • han ba dei reise ein viss stad
  3. Døme
    • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
    • den rekninga kan du stikke ein viss stad

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opphavleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. sikker, avgjord, tvillaus;
    Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst
  2. bestemd, fastsett
    Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • ein viss herr Ås;
    • vere ei viss hjelp i

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • det var som ein viss mann styrde med dei
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • i ein viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvann i ein viss fart

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    1. som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

bale

bala

verb
kløyvd infinitiv: bala

Uttale

baˋle

Opphav

samanheng med islandsk bala ‘henge med, halde seg i live’ og færøysk balast ‘halde ut’

Tyding og bruk

  1. streve (1) træle, anstrengje seg
    Døme
    • bale med tung bagasje;
    • kva er det du balar med?
  2. tale høgmælt, skjenne;

Basedows sjukdom

substantiv hankjønn

Uttale

baˊsedåvs

Opphav

etter namnet til den tyske legen Carl von Basedow, 1799–1854

Tyding og bruk

barkeeper

substantiv hankjønn

Uttale

baˊrkiper

Opphav

frå engelsk; av bar (1 og keeper

Tyding og bruk

person som serverer drinkar i ein bar

barium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk barys ‘tung’

Tyding og bruk

grunnstoff (1) i jordalkaliegruppa med atomnummer 56;
kjemisk symbol Ba

baluba 2

substantiv hankjønn

Uttale

baluˊba

Opphav

av baluba (1

Tyding og bruk

Døme
  • ungdomen liker fart og baluba;
  • da saka vart rapportert inn, vart det baluba

samba

substantiv hankjønn

Uttale

samˊba

Opphav

frå portugisisk

Tyding og bruk

rytmisk brasiliansk dans og musikk, med opphav i musikktradisjonar i den afroamerikanske folkesetnaden og med innverknad frå europeisk dansemusikk