Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
393 treff
Bokmålsordboka
205
oppslagsord
puh
interjeksjon
Opphav
lydord
Betydning og bruk
brukt for å gjengi lyden av kraftig utpust fordi en
for eksempel
er lettet eller utslitt
Eksempel
puh
, så varmt det er!
puh, det gikk heldigvis bra til slutt!
Artikkelside
pynte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, gjøre penere, utsmykke
Eksempel
pynte
i stua
;
pynte
en kake
Faste uttrykk
pynte bruden
framstille noe så bra som mulig
;
forskjønne
eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere
pynte opp
gjøre penere
;
stase opp
pynte opp hjemmet med planter
pynte på
glatte over (uheldig utsagn)
;
forbedre
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klær (og smykker, sminke)
Artikkelside
pytt
2
II
interjeksjon
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke at en er likeglad med noe
Eksempel
pytt
, ikke verre
;
å
pytt
, det går nok bra
Artikkelside
da
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
på den tiden (særlig om fortid)
Eksempel
da var Norge i union med Danmark
;
fra da av ble alt bedre
deretter, så
Eksempel
da kom de til et hus
om tidspunkt i framtiden
Eksempel
da skal det bli moro
i så fall, i den sammenhengen
Eksempel
ja da så
;
da blir det verre
;
da kan det være det samme
;
hvordan da?
Nord-Norge, og da særlig Troms
likevel
,
enda
(
2
II
, 4)
,
vel
(
3
III
, 7)
,
nå
(
2
II
, 3)
Eksempel
det gikk da bra
;
jeg tror da det
;
det må da vel bedre seg
i utrop og som svar på tiltale
Eksempel
adjø, da!
nei men Per, da!
uff, da!
brukt forsterkende
Eksempel
det var da som bare …
;
så ble jeg da endelig ferdig
Faste uttrykk
der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da
;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
nå og da
en gang iblant
;
av og til
så da, så
brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside
rette
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
retta
Betydning og bruk
gjøre rett eller bein
;
strekke ut
Eksempel
rette
ut en vei
;
rette
ryggen
;
rette
opp feilene
strekke fram, opp eller ut
;
rekke, peke
Eksempel
rette
fram hånden
;
han rettet en revolver mot henne
vende mot noen eller noe
;
henvende, adressere, mynte på
Eksempel
rette
en takk til noen
;
publikum rettet spørsmål til panelet
;
rette
kritikk mot en
;
rette
øynene mot noe
ordne eller sette på plass
Eksempel
rette
på slipset
rå bot på
;
avhjelpe
Eksempel
rette
på et misforhold
fjerne eller påpeke feil og mangler
;
korrigere
Eksempel
rette
trykkfeil
;
læreren rettet stiler
;
rette
på noens uttale
komme seg, bli bra
Eksempel
det
retter
seg vel
Faste uttrykk
rette baker for smed
la noe gå ut over en uskyldig
rette seg etter
tilpasse seg eller følge
rette
seg etter loven
;
rette seg etter skrivereglene
Artikkelside
rimelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
rime
(
2
II)
Betydning og bruk
sannsynlig
(1)
Eksempel
en
rimelig
hypotese
forståelig
Eksempel
det var
rimelig
at han ble sint
fornuftig
,
medgjørlig
Eksempel
vær nå litt
rimelig
, da!
som ikke koster mye
;
billig
(1)
Eksempel
en
rimelig
pris
;
dressen var
rimelig
brukt som
adverb
: ganske, forholdsvis
Eksempel
han snakker
rimelig
bra spansk
;
være
rimelig
sikker på noe
Artikkelside
ofte
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opt
Betydning og bruk
mange ganger
;
til vanlig
;
hyppig
,
stadig
(2)
,
titt
(
2
II)
Eksempel
de møtes
ofte
;
hun løper oftere enn før
Faste uttrykk
som oftest
i de fleste tilfeller
det går som oftest bra til slutt
titt og ofte
hele tiden
;
stadig vekk
(1)
;
støtt og stadig
han kommer titt og ofte innom
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
réttr
Betydning og bruk
rettighet, lovlig krav
Eksempel
kreve sin
rett
;
stå på
retten
sin
;
ha
rett
til pensjon
;
alle har
rett
til arbeid
;
være i sin gode
rett
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
stemmerett
vederlag
,
fyllest
Eksempel
gjøre
rett
for maten
rettferdighet
Eksempel
kjempe for
rett
og rettferdighet
;
med en viss
rett
det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
Eksempel
få rett i noe
;
gi noen rett i noe
lov, regel, rettslig vedtak
Eksempel
gjeldende
rett
;
lov og
rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Eksempel
møte for
retten
;
retten
avsa kjennelse
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhørsrett
høyesterett
Faste uttrykk
finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
gjøre rett og skjell
gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
han gjorde rett og skjell mot alle
gå i rette med
bebreide
han går i rette med politikerne
gå rettens vei
gå til domstolene
hjelpe til rette
veilede
han hjelper folk til rette på nettet
komme til rette
bli funnet
gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
komme til sin rett
bli verdsatt etter fortjeneste
;
få bruke sine evner fullt ut
la maten komme til sin rett
;
i denne kampen kommer spillerne til sin rett
la nåde gå for rett
dømme mildere enn loven krever
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
ligge til rette
passe, være bra
forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
med rette
med god grunn
en behandling som med rette kan kalles trakassering
rett skal være rett
det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
sette seg til rette
sette seg bekvemt og makelig
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
stå til rette
stå til ansvar
hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
ta seg til rette
selv ta det en mener en har krav på
vise til rette
irettesette
,
tilrettevise
læreren viser eleven til rette
hjelpe, rettlede
han viser dem til rette i lokalet
Artikkelside
respektabel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
bra, aktverdig
Eksempel
en
respektabel
borger
nokså god
Eksempel
en respektabel innsats
Artikkelside
prise seg lykkelig
Betydning og bruk
være glad og takknemlig
;
Se:
lykkelig
,
prise
Eksempel
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside
Nynorskordboka
188
oppslagsord
pytt
2
II
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje likesæle
Døme
å pytt, det går nok bra
Artikkelside
pynte
pynta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
pynte i stova
;
pynte ei kake
Faste uttrykk
pynte brura
framstille noko så bra som mogleg
;
forskjønne
eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
pynte opp
gjere penare
;
stase opp
kjøpe ting til å pynte opp heimen med
pynte på
mildne (ei uheldig utsegn)
;
gjere (noko) betre enn det er
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klede (og smykke, sminke)
Artikkelside
pus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
kjæle-
eller
lokkenamn for katt (eller hare)
Døme
den litle pusen har ikkje fått namn enno
som etterledd i ord som
harepus
kattepus
kjælenamn for menneske
Døme
alt skal gå bra, pusen min
som etterledd i ord som
fløytepus
Artikkelside
dabbe
2
II
dabba
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
davre
Tyding og bruk
veikne
,
spakne
(1)
Døme
på 80-talet var det interesse for algeoppbløminga, men sidan dabba interessa
Faste uttrykk
dabbe av
gå seinare
;
bli slappare
;
minke
det dabba av med brevskrivinga
;
fotballspelaren byrjar bra, men dabbar av
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 8)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
dabbe av
Tyding og bruk
gå seinare
;
bli slappare
;
minke
;
Sjå:
dabbe
Døme
det dabba av med brevskrivinga
;
fotballspelaren byrjar bra, men dabbar av
Artikkelside
rettskaffen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
eigenleg
‘skapt på rette måten’
Tyding og bruk
som følgjer eller legg vinn på å gjere det som er rett
;
ærleg, heiderleg, rakrygga, bra
Døme
ein rettskaffen mann
Artikkelside
rette
3
III
retta
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
rette
(
2
II)
Tyding og bruk
rå bot på
;
hjelpe, betre
Døme
rette på eit mishøve
fjerne eller peike på feil og manglar
;
korrigere
Døme
rette trykkfeil
;
læraren retta stilar
;
rette på uttale
jamne seg, kome seg, bli bra
Døme
det rettar seg vel
Faste uttrykk
rette bakar for smed
la noko gå ut over ein uskuldig person
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
ofte
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
opt
Tyding og bruk
mange gonger
;
til vanleg
;
hyppig
,
stadig
(2)
,
tidt
Døme
dei møtest ofte
;
han syklar oftare til jobb om sommaren
Faste uttrykk
som oftast
som regel
det går som oftast bra til slutt
tidt og ofte
heile tida
;
stadig vekk
(1)
;
støtt og stadig
han kjem
tidt
og ofte innom
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 21
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100