Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
400 treff
Bokmålsordboka
209
oppslagsord
være/komme på talefot
Betydning og bruk
(være, komme) i et godt forhold til (noen), stå seg bra med
;
Se:
talefot
Artikkelside
lik
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
líkr
, opprinnelig ‘som har samme form’
Betydning og bruk
som minner om
eller
ligner på noen andre
eller
noe annet
;
ensartet
Eksempel
like
barn leker best
;
hun er
lik
faren sin
;
han er svært
lik
seg på bildet
som stemmer helt overens
;
identisk med
Eksempel
en nautisk mil er
lik
1852 m
;
formuen min er
lik
null
;
alle er
like
for loven
;
lik
lønn for
likt
arbeid
brukt som
adverb
dele
likt
særlig
i
komparativ
og
superlativ
:
bra
(1)
, dugende, god
Eksempel
hun tok den
likeste
hun fant
;
kameraten var ikke stort
likere
Faste uttrykk
holde ved like
holde i god stand ved å reparere skader, utbedre slitasje
og lignende
;
hindre forfall
holde boligen ved like
sikre at noe fortsatt eksisterer
;
opprettholde
holde kontakten ved like
;
de holdt tradisjonen ved like
;
jeg prøver å holde franskkunnskapene
ved like
likt og ulikt
litt av hvert
;
viktig og uviktig
vi pratet om likt og ulikt
var det likt seg
brukt for å si at noe er utenkelig
;
aldri i verden, på ingen måte
nei, var det likt seg!
være seg selv lik
ikke ha forandret seg
du er nå deg selv lik
Artikkelside
gro
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gróa
Betydning og bruk
begynne å vokse fra frø, frukt
eller
knoll
;
spire
(
2
II)
Eksempel
frøet
gror
vokse fram, utvikle seg
;
finnes på et sted
Eksempel
gresset
gror
;
skjegget
gror
godt
;
muggen gror fram på vegger og i vinduskarmer
i overført betydning: vokse fram, utvikle seg, finnes
Eksempel
nye miljøbevegelser
gror
fram
;
i byen har det grodd opp et rikt litterært miljø de siste årene
om sår: leges, heles, bli bra
;
fylles med nytt kroppsvev
Eksempel
såret har ikke begynt å gro enda
;
kuttet gror fint
få til å vokse
;
la vokse
Eksempel
gro skjegg
Faste uttrykk
gro igjen/til
vokse til med vegetasjon
;
tetne med skitt
hagen er grodd til
;
vannet er i ferd med å gro igjen
gro fast
bli værende i ro så lenge at en blir hengende fast i underlaget eller en annen gjenstand
hun var som grodd fast i gulvet
;
klærne begynte å gro fast i såret
i overført betydning
: bli værende på et sted eller i en tilstand så lenge at en ikke greier å forlate stedet eller endre tilstand
jeg ønsker ikke å gro fast noe sted
;
gro fast i sofaen foran tv-en
gro ned
være i ro så lenge eller bli brukt så lite at noe blir dekket med rot, skitt, vegetasjon eller lignende
gro ned i skitt
Artikkelside
liv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
líf
;
beslektet
med
leve
(
2
II)
Betydning og bruk
det å leve
;
levende tilstand, eksistens, tilværelse
Eksempel
holde
liv
i noe
;
berge
livet
;
risikere
liv
og lemmer
;
ta
livet
av noen
;
ta sitt eget
liv
;
kjempe for
livet
;
livet
gikk videre
;
ta livet med ro
;
det gjelder
livet
;
bøte med
livet
;
sveve mellom
liv
og død
;
det er liv om å gjøre
;
er det liv på andre planeter?
livlig aktivitet
;
livskraft, energi, iver
Eksempel
et yrende
liv
;
en skildring full av
liv
levetid
Eksempel
et langt
liv
;
ikke drive det til noe særlig i livet
;
det er mitt
livs
sjanse
;
bo på samme sted hele
livet
;
det er det verste jeg har hørt i hele mitt
liv
måte å leve på
;
livsform
Eksempel
et rolig
liv
;
leve sitt eget
liv
;
et
liv
i luksus
;
liv
og levnet
;
livet
i gamle dager
som etterledd i ord som
hundeliv
område for menneskelig aktivitet
Eksempel
i det praktiske
liv
som etterledd i ord som
arbeidsliv
følelsesliv
næringsliv
moro, leven
Eksempel
er det noe
liv
i byen?
noe som lever
;
levende skapning
Eksempel
det var ikke et
liv
å se
som etterledd i ord som
dyreliv
planteliv
tenkt tilværelse etter døden
Eksempel
i det neste
liv
;
tro på et liv etter døden
kropp
Eksempel
få seg en skrekk i livet
;
har du ingen følelser i livet
(nedre del av) overkropp
;
midje
Eksempel
være lang i
livet
;
være smal om
livet
;
buksa er vid i
livet
;
ta noen om
livet
mage, buk
Eksempel
få litt mat i
livet
livmor
Eksempel
barnet i mors
liv
(ermeløst) klesplagg som dekker overkroppen
Eksempel
bunaden har rødt
liv
og svart stakk
som etterledd i ord som
kjoleliv
snøreliv
Faste uttrykk
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
aldri i livet
absolutt ikke
blåse liv i
få i gang igjen
blåse liv i fredsprosessen
det evige liv
livet etter døden
tro på Gud og det evige liv
gå på livet løs
gå hardt for seg
ha livets rett
ha eksistensberettigelse
ha ni liv
opprinnelig om katter: være seiglivet
holde fra livet
holde (noen) på avstand
i levende live
i levende tilstand
jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
i virkeligheten
de fikk se løver i levende live
i live
levende, virksom, i funksjon
holde seg i live
;
de ble funnet i live
ikke eie skam i livet
ikke ha skamfølelse for noe
kjenne liv
kjenne fosteret bevege seg
komme nærmere inn på livet
bli bedre kjent med
leve livet
nyte livet
de lever livet i Spania
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det en gjør, og det en sier en bør gjøre
;
teori og praksis
hos han er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livlig virksomhet
;
aktivitet
det er liv og røre i hovedgata
;
her er det alltid liv og røre
livs levende
tydelig i live
;
lys levende
med liv og sjel
helt og fullt
gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på liv og død
som gjelder livet
;
som står om overlevelse
en kamp på liv og død
sette livet inn
risikere å dø
soldatene satte livet inn for fedrelandet
sette livet til
omkomme, dø (i ulykke
eller lignende
)
sette til livs
spise og drikke
;
fortære
sette ut i livet
realisere en plan
;
sette i verk
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
være fare for at noen kan dø
infeksjonen er så alvorlig at det kan stå om livet
være svært viktig for å kunne fortsette med en aktivitet
det står om livet for verftet
stå til liv
gå (ganske) bra
til live
til en aktiv og levende tilstand
vekke drømmen til live
;
vulkanen har våknet til live
;
en idé kommer til live
ville til livs
ønske eller forsøke å ta livet av
mange vil ulven til livs
få slutt på
han vil rasismen til livs
være liv laga
være levedyktig
;
ha en framtid
prosjektet er liv laga
være ute på livet
feste, rangle
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hafa
Betydning og bruk
eie, råde over, disponere
Eksempel
ha både hus og bil
;
ha mye penger
;
miste alt en eier og har
;
ha litt av hvert å by på
;
ha noe å leve av
;
ha noe å leve for
;
ha makt
;
ha mulighet til å ta utdanning
;
ha sans for humor
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha hele dagen for seg
;
ha tillit til noen
;
ha hellet med seg
;
ha grunn til bekymring
;
hun var ung og hadde livet foran seg
være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
Eksempel
fjellet har bratte sider
;
rommet har to dører
;
løven har dusk på halen
;
ha rødt hår
;
ha gode evner
;
ha respekt for noe
;
ha for vane
;
ha medynk med noen
;
ha noe tidløst over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noe
;
ha lett for å lære noe
;
alt har sin verdi
;
dette har betydning for saken
være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
Eksempel
ha kone og barn
;
ha verken far eller mor
;
ha venner
lide av
Eksempel
ha en alvorlig sykdom
;
ha vondt i magen
være utsatt for
;
oppleve, møte
Eksempel
ha fint vær
;
ha en urolig natt
;
ha et uhell
;
ha glede av noe
;
ha medgang
;
ha sorg
;
ha hastverk
;
ha en stor opplevelse
;
hvordan har du det?
bringe over til nytt sted eller ny tilstand
;
føre, flytte
Eksempel
ha noe på plass
;
ha opp døra
;
ha mer salt i suppa
være pålagt eller opptatt med
;
være nødt til eller pliktig til
Eksempel
ha eksamen
;
ha noe i lekse
;
ha vakt
;
ha mange plikter
;
nå skal vi ha geografi
;
ha selskap
;
ha mye å tenke på
holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling
;
ta vare på
Eksempel
nå har vi deg
;
nå har jeg det
;
ha hendene i lomma
;
ha noe i forvaring
;
ha noe for seg selv
;
ha noen kjær
;
ha en mistenkt
;
ha noe på samvittigheten
;
ha døra lukket
bære på seg
Eksempel
ha sekk på ryggen
;
ha klær på seg
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Eksempel
du har å lystre!
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Eksempel
jeg vil ha god betaling for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
du skulle hatt juling
;
han vil ha hevn
;
det er av sine egne en skal ha det
;
takk skal du ha!
det skal vi ikke ha noe av
;
det var et bra forsøk, det skal du ha
med visse verb i presens partisipp
Eksempel
ha liggende en godtepose
;
planten kan du ha stående i vinduskarmen
brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
Eksempel
hun har solgt garden
;
de hadde sovet lenge
;
han hadde gått hele dagen
;
han har blitt rik på handel
;
har vi lovet det, så har vi
Faste uttrykk
ha det med å
pleie å, bruke å
de har det med å klage
ha det til
tolke på en bestemt måte
situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
ha det
brukt når en tar avskjed med noen
ha det!, sa hun og gikk
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, drøfte, behandle
så mye rart de kan ha for seg
ha noe etter noen
arve, overta
gleden med å gå tur har jeg etter faren min
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ha seg
skaffe seg
;
sørge for å få
ha seg en hvil
;
ha seg frabedt
;
ha seg en blås
;
hun skal ha seg bil
henge sammen
;
forklares
hvordan kan dette ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
de har seg på sofaen etter festen
kunne ha det så godt
måtte lide for noe en har gjort
de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
vite hvor en har noen
vite hva en kan vente av noen
de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør
;
hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside
andresortering
,
annensortering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om vare: nest beste kvalitet
;
til forskjell fra
førstesortering
(1)
i overført betydning: noe eller noen som ikke er bra
;
til forskjell fra
førstesortering
(2)
Eksempel
plata innholder ikke bare andresortering
Artikkelside
sak
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǫk
Betydning og bruk
tvistemål som er under rettslig behandling
;
rettssak
Eksempel
føre sak mot noen
;
saken
er oppe til doms
noe som vedkommer noen
;
mellomværende
Eksempel
dette er en
sak
mellom oss to
;
en helt personlig
sak
emne som blir diskutert
Eksempel
sette seg inn i
saken
;
holde seg til
saken
;
ta
saken
opp
;
lese om saken på internett
nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
Eksempel
det ble en sak i avisen
som etterledd i ord som
gladsak
nyhetssak
forhold som er eller har vært til behandling
Eksempel
kommunestyret behandlet 15 saker på møtet
;
saken
er avgjort
oppgave
(1)
,
gjøremål
;
formål
(1)
Eksempel
støtte en god
sak
;
tale dyras sak
;
det blir min
sak
;
gjøre sine
saker
bra
;
bland deg ikke i mine
saker
som etterledd i ord som
avholdssak
kvinnesak
målsak
forhold
(1)
,
omstendighet
(1)
Eksempel
slik står
sakene
nå
det egentlige, sanne forholdet
Eksempel
saken
er den at…
;
det er det som er
saken
gjenstand, ting
Eksempel
sett
sakene
dine her
;
ikke rot i mine
saker
;
en lekker
sak
Faste uttrykk
det var saker
det var noe utenom det vanlige
en sak for seg
et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
en smal sak
noe som er lett å ordne
en ærlig sak
noe en kan være bekjent av
det er en ærlig sak å skifte mening
for den saks skyld
hvis en skal nevne det også
;
for den del
selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
gjøre felles sak med
stille seg solidarisk med
gå rett på sak
snakke rett ut om noe
gå til sak
saksøke
,
anmelde
(2)
hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
ingen sak
lett oppgave
det er ingen sak å lage en god saus
reise sak mot
anlegge rettssak mot
;
saksøke
han vil
reise
sak mot arbeidsgiveren
se en sak fra begge/flere sider
vurdere et forhold grundig
sterke saker
alkohol eller andre rusmidler
noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
seks mål på bortebane er sterke saker
søte saker
godterier
,
slikkerier
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett
være så sin sak
ikke være uten risiko
;
ikke være enkelt
Artikkelside
rundspille
,
rundspelle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
spille så bra at laget en spiller mot, taper grundig
;
spille noen i senk
Artikkelside
relativistisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
relativisme
Eksempel
en relativistisk tilnærming der alt er like bra
Artikkelside
puh
interjeksjon
Opphav
lydord
Betydning og bruk
brukt for å gjengi lyden av kraftig utpust fordi en
for eksempel
er lettet eller utslitt
Eksempel
puh
, så varmt det er!
puh, det gikk heldigvis bra til slutt!
Artikkelside
Nynorskordboka
191
oppslagsord
lik
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
líkr
, opphavleg ‘som har same form’
Tyding og bruk
som minner om eller liknar på andre eller noko anna
;
einsarta
Døme
vere lik mor si
;
like barn leiker best
;
han er svært lik seg på biletet
;
du er deg sjølv lik
som heilt ut stemmer overeins
;
identisk med
Døme
ei nautisk mil er lik 1852 m
;
formuen min er lik null
;
alle er like for lova
;
lik løn for likt arbeid
brukt som
adverb
dele likt
særleg
i
komparativ
og
superlativ
: dugande,
god
,
bra
Døme
vêret er likare i dag (enn i går)
;
kameraten var ikkje stort likare
;
den likaste av hestane
;
det er likast du går no
Faste uttrykk
halde ved like
halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje
og liknande
;
hindre forfall
halde huset ved like
sikre at noko stadig eksisterer
;
oppretthalde
halde interessa ved like
;
dei held tradisjonen ved like
kome til liks
semjast
kome til liks om kva ein skal gjere
likt og ulikt
alle slag
;
viktig og uviktig
vi prata om likt og ulikt
likt til
som ser ut til noko
;
rimeleg, sannsynleg
ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert
;
vi såg ikkje likt til røyk
til liks med
sameleis, på same vis som
var det likt seg
brukt for å seie at noko er utenkjeleg
;
langt ifrå, på ingen måte
løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
vere seg sjølv lik
ikkje ha forandra seg
du er deg sjølv lik, du
Artikkelside
sak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫk
Tyding og bruk
tvistemål som er til rettsleg handsaming
;
rettssak
Døme
føre sak mot nokon
;
saka er oppe til doms
noko som vedkjem nokon
;
hopehav
Døme
dette er ei sak mellom oss to
enne som blir diskutert
Døme
halde seg til saka
;
det kjem ikkje saka ved
;
setje seg inn i saka
;
lese om saka på internett
nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
Døme
det vart ei sak i avisa
som etterledd i ord som
gladsak
nyheitssak
forhold som er eller har vore til behandling
Døme
saka er avgjord
;
kommunestyret handsama femten saker
;
ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
gjeremål
,
oppgåve
(1)
;
føremål
(1)
Døme
stø ei god sak
;
det blir mi sak
;
gjere sakene sine bra
;
bland deg ikkje opp i mine saker
som etterledd i ord som
fråhaldssak
målsak
omstende
(1)
,
tilhøve
(1)
Døme
slik står sakene no
det eigenlege, verkelege tilhøvet
Døme
saka er den at …
;
det er det som er saka
gjenstand, ting
Døme
saker og ting
;
set sakene dine her
;
ikkje rot i sakene mine
Faste uttrykk
det var saker
det var noko utanom det vanlege
ei sak for seg
eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
ei smal sak
noko som er lett å ordne
ei ærleg sak
noko ein kan stå for
det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
for den saks skuld
viss ein skal nemne det òg
;
for den del
bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
gjere felles sak med
stille seg solidarisk med
gå rett på sak
snakke beint ut om noko
gå til sak
saksøkje
,
melde
(
3
III
, 1)
dei gjekk til sak mot kommunen
inga sak
lett oppgåve
det er inga sak å klive opp dette fjellet
reise sak mot
leggje rettssak mot
;
saksøkje
han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
sjå ei sak frå begge/fleire sider
vurdere eit tilhøve grundig
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
søte saker
godteri
,
slikkeri
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
vere så si sak
ikkje vere utan vågnad
;
ikkje vere enkelt
Artikkelside
rundspele
rundspela
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
spele så bra at laget ein spelar mot, taper grundig
;
spele nokon i senk
Artikkelside
gro
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gróa
Tyding og bruk
byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll
;
spire
(
2
II)
Døme
potetene gror
vekse fram, utvikle seg
;
finnast på ein stad
Døme
graset gror dårleg
;
håret har begynt å gro ut igjen
;
det gror godt i hagen i år
;
om vinteren gror ingenting
i
overført tyding
: vekse fram, utvikle seg, finnast
Døme
det gror godt i rørsla for tida
;
ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
om sår: lækjast, heilne, bli bra
;
fyllast med nytt kroppsvev
Døme
såret har ikkje grodd enno
få til å vekse
;
la vekse
Døme
gjere eit forsøk på å gro bart
Faste uttrykk
gro att/til
vekse til med vegetasjon
;
tetne med skit
lyngheia er i ferd med å gro til
;
området gror att med skog
gro fast
bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
fiber frå kleda har grodd fast i såret
i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet
;
etter 50 år har dei grodd fast i bygda
gro ned
vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
muren er i ferd med å gro ned
Artikkelside
glede
2
II
,
gle
gleda
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gleðja
;
av
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere glad
Døme
glede nokon med eit brev
;
det gleder meg å høyre at du har det bra
Faste uttrykk
glede seg for tidleg
glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
glede seg til
sjå fram til med glede
gleder du deg til i morgon?
eg har gledd meg til dette sidan eg var lita!
glede seg
vere eller bli glad
;
vise eller oppleve glede
han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom
;
vi gleder oss saman med dykk
Artikkelside
pytt
2
II
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje likesæle
Døme
å pytt, det går nok bra
Artikkelside
pynte
pynta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
pynte i stova
;
pynte ei kake
Faste uttrykk
pynte brura
framstille noko så bra som mogleg
;
forskjønne
eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
pynte opp
gjere penare
;
stase opp
kjøpe ting til å pynte opp heimen med
pynte på
mildne (ei uheldig utsegn)
;
gjere (noko) betre enn det er
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klede (og smykke, sminke)
Artikkelside
pus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
kjæle-
eller
lokkenamn for katt (eller hare)
Døme
den litle pusen har ikkje fått namn enno
som etterledd i ord som
harepus
kattepus
kjælenamn for menneske
Døme
alt skal gå bra, pusen min
som etterledd i ord som
fløytepus
Artikkelside
dabbe
2
II
dabba
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
davre
Tyding og bruk
veikne
,
spakne
(1)
Døme
på 80-talet var det interesse for algeoppbløminga, men sidan dabba interessa
Faste uttrykk
dabbe av
gå seinare
;
bli slappare
;
minke
det dabba av med brevskrivinga
;
fotballspelaren byrjar bra, men dabbar av
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 8)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 21
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100