Bokmålsordboka
rundspille, rundspelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rundspelle | rundspeller | rundspelte | har rundspelt | rundspell! |
| å rundspille | rundspiller | rundspilte | har rundspilt | rundspill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rundspelt + substantiv | rundspelt + substantiv | den/det rundspelte + substantiv | rundspelte + substantiv | rundspellende |
| rundspilt + substantiv | rundspilt + substantiv | den/det rundspilte + substantiv | rundspilte + substantiv | rundspillende |
Betydning og bruk
spille så bra at laget en spiller mot, taper grundig;
spille noen i senk