Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
114 treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

økt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt eykt

Betydning og bruk

  1. arbeidstid eller tid satt av til en virksomhet mellom to punkter på dagsplanen
    Eksempel
    • de tar siste økt og slutter ikke arbeidsdagen før midnatt;
    • han er klar for en økt med kompisene sine i idrettsparken
  2. Eksempel
    • en hyggelig økt med kaffe og kaker
Artikkelside

øke, auke 2

verb

Opphav

av dansk øge; norrønt auka

Betydning og bruk

  1. gjøre større;
    få til å vokse
    Eksempel
    • øke farten;
    • øke sine inntekter
  2. bli større;
    vokse
    Eksempel
    • arbeidsledigheten øker;
    • med økende fart

Faste uttrykk

  • øke på
    bli sterkere;
    vokse
    • vinden øker på;
    • trafikken økte på
Artikkelside

i middel

Betydning og bruk

i gjennomsnitt;
Se: middel
Eksempel
  • temperaturen har økt med en til to grader i middel over hele landet
Artikkelside

ny giv

Betydning og bruk

ny økt innsats, nytt program;
Se: giv
Eksempel
  • politikken trenger en ny giv;
  • hun skapte ny giv på laget
Artikkelside

sosial dumping

Betydning og bruk

situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid;
Eksempel
  • hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. som er skikket for liv i selskap med andre
    Eksempel
    • vår sosiale natur
  2. om dyr, særlig insekt: som lever i samfunn (4);
    Eksempel
    • sosiale insekter
  3. som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
    Eksempel
    • sosiale trygder;
    • landet strir med enorme sosiale problemer;
    • politiske og sosiale reformer;
    • de sosiale ulikhetene må vekk;
    • de forskjellige sosiale klassene i samfunnet

Faste uttrykk

  • sosial boligbygging
    særlig om kooperativ boligbygging: boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid
    • hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og lignende for de ansatte (i et firma)
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personer eller grupper med sosiale og økonomiske vansker
  • sosialt medium
    tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.
    • spre informasjon på et sosialt medium;
    • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner
Artikkelside

mathelse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mat som ikke er skadelig for helsa;
Eksempel
  • ha økt fokus på mathelse
Artikkelside

skift

substantiv intetkjønn

Opphav

av skifte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en film med raske skift
  2. arbeidstid for et arbeidslag;
    Eksempel
    • første skift er fra klokka 6 til 14;
    • arbeide et skift;
    • i løpet av et skift på seks timer
  3. Eksempel
    • arbeide skift
  4. Eksempel
    • arbeide på et annet skift
  5. ekstra sett klesplagg;
    Eksempel
    • to skift med undertøy
  6. horisontalt lag med murstein, medregnet mørtel

Faste uttrykk

  • på skift
    på omgang;
    vekselvis
    • naboene hjalp til på skift
Artikkelside

rapportere

verb

Opphav

av fransk rapporter

Betydning og bruk

  1. avlegge rapport (1) om noe;
    melde fra
    Eksempel
    • rapportere om økt trivsel;
    • vitner rapporterte at de hadde sett overfallet
  2. om jakthund: komme tilbake til jegeren for å signalisere at det er vilt i nærheten

Faste uttrykk

  • rapportere til
    ha som sin direkte overordnede
    • administrerende direktør rapporterer til konserndirektøren
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    • historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    • de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

økt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eykt

Tyding og bruk

  1. arbeidstid eller tid sett av til ei viss verksemd mellom to punkt på dagsplanen
    Døme
    • ho sette seg og kvilte midt i økta;
    • ta ei økt med romaskinen
  2. Døme
    • dei hadde ei hyggjeleg økt saman
Artikkelside

skift

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipt; av skifte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein film med raske skift
  2. arbeidstid for eit arbeidslag;
    Døme
    • første skiftet er frå kl. 6 til 14;
    • arbeide eit skift;
    • eit skift på åtte timar
  3. Døme
    • arbeide skift
  4. Døme
    • arbeide på eit anna skift
  5. eksta skift med klesplagg;
    Døme
    • to skift med underklede
  6. horisontalt lag av murstein, medrekna mørtel

Faste uttrykk

  • på skift
    på omgang;
    vekselvis
    • dei stod vakt på skift
Artikkelside

beite 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beiti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • godt beite
  2. grasmark der dyr et grøde på rot
    Døme
    • dyrka beite;
    • gjødsle beitet;
    • dyra går på beite
  3. i overført tyding: område ein kan få noko ut av;
    Døme
    • Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
  5. forspann av to hestar
  6. i overført tyding: gruppe, lag
    Døme
    • feltet var eit fint beite av toppløparar;
    • forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
Artikkelside

undervisningsøkt, undervisingsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

økt (1) med undervisning;
skuletime
Artikkelside

treningsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

økt (2) med trening
Døme
  • toppløparane har to treningsøkter dagleg
Artikkelside

opplys, oppljos

adjektiv

Uttale

oppˋlys eller  oppˋjos

Opphav

jamfør lys (2

Tyding og bruk

Døme
  • opplyst vêr;
  • ei opplys økt
Artikkelside

ettermiddagsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

økt (1) etter middag
Døme
  • laget tok ei roleg ettermiddagsøkt på bana
Artikkelside

føremiddagsøkt, formiddagsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

økt med arbeid eller trening som ein gjennomfører mellom frukost og middag
Artikkelside

trøyt

substantiv hankjønn

Opphav

av trøyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • på trøyten
  2. (lang) økt;
    onn;
Artikkelside

arbeidsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid(srom) med samanhengande arbeid, særleg mellom to måltid;
jamfør økt (1)
Artikkelside
Side 1 av 11