Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
106 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

økt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt eykt

Betydning og bruk

  1. arbeidstid mellom to måltider eller hvilepauser
    Eksempel
    • morgenøkt, middagsøkt, kveldsøkt
  2. i dialekt: hvile- og spisepause ved nonstid (ca. klokka 15)
Artikkelside

øke, auke 2

verb

Opphav

av dansk øge; norrønt auka

Betydning og bruk

  1. gjøre større;
    få til å vokse
    Eksempel
    • øke farten;
    • øke sine inntekter
  2. bli større;
    vokse
    Eksempel
    • arbeidsledigheten øker;
    • med økende fart

Faste uttrykk

  • øke på
    bli sterkere;
    vokse
    • vinden øker på;
    • trafikken økte på
Artikkelside

økte

verb

Betydning og bruk

hvile etter arbeidet
Artikkelside

gjennomstrømning, gjennomstrømming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • oppdrett krever stor gjennomstrømning av vann
  2. det å komme gjennom et studium, en behandling eller lignende
    Eksempel
    • de ønsker økt gjennomstrømning av studenter;
    • gjennomstrømningen av sakene var god
  3. det at mennesker på en arbeidsplass, i et boligområde eller lignende skiftes ut
    Eksempel
    • vi ønsker ikke for stor gjennomstrømning av ansatte i bedriften
Artikkelside

ny giv

Betydning og bruk

ny økt innsats, nytt program;
Sjå: giv
Eksempel
  • politikken trenger en ny giv;
  • hun skapte ny giv på laget
Artikkelside

giv

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

utdeling av kort i kortspill
Eksempel
  • spillerne skal ha fem kort i første giv

Faste uttrykk

  • ny giv
    ny økt innsats, nytt program
    • politikken trenger en ny giv;
    • hun skapte ny giv på laget
Artikkelside

i middel

Betydning og bruk

i gjennomsnitt;
Sjå: middel
Eksempel
  • temperaturen har økt med en til to grader i middel over hele landet
Artikkelside

sosial dumping

Betydning og bruk

situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for samme type arbeid;
Eksempel
  • hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
Artikkelside

vitaminbehov

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • økt vitaminbehov om vinteren
Artikkelside

lavinntekt, låginntekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lav inntekt;
Eksempel
  • gruppa med lavinntekt har økt
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

økt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eykt

Tyding og bruk

  1. arbeidstid mellom to måltid eller kvilepausar
    Døme
    • middagsøkt;
    • kveldsøkt;
    • han sette seg og kvilte midt i økta
  2. Døme
    • dei hadde ei hyggjeleg økt saman
  3. tid kring 15–16 etter middag, kvile- eller mattid midt mellom middag og kveld;
    òg: måltid ved 16–17-tida
    Døme
    • ete økt
Artikkelside

økte

økta

verb

Opphav

av økt

Tyding og bruk

slutte med arbeidet før eit måltid;
Artikkelside

opplys, oppljos

adjektiv

Uttale

oppˋlys; oppˋjos

Opphav

jamfør lys (2

Tyding og bruk

Døme
  • opplyst vêr;
  • ei opplys økt
Artikkelside

beite 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beiti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • godt beite
  2. grasmark der dyr et grøde på rot
    Døme
    • dyrka beite;
    • gjødsle beitet;
    • dyra går på beite
  3. i overført tyding: område ein kan få noko ut av;
    Døme
    • Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
  5. forspann av to hestar
  6. i overført tyding: gruppe, lag
    Døme
    • feltet var eit fint beite av toppløparar;
    • forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
Artikkelside

ettermiddagsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

økt (1) etter middag
Døme
  • laget tok ei roleg ettermiddagsøkt på bana
Artikkelside

føremiddagsøkt, formiddagsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

økt med arbeid eller trening som ein gjennomfører mellom frukost og middag
Artikkelside

trøyt

substantiv hankjønn

Opphav

av trøyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • på trøyten
  2. (lang) økt;
    onn;
Artikkelside

skift

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipt; av skifte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein film med raske skift
  2. tid som eit arbeidslag arbeider
    Døme
    • første skiftet er frå kl. 6 til 14;
    • arbeide skift – drive med skiftarbeid
  3. Døme
    • to skift med underklede
  4. veg mellom to kvilestader;
  5. lag av murstein, lagd på flasken, medrekna mørtel
Artikkelside

arbeidsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid(srom) med samanhengande arbeid, særleg mellom to måltid;
jamfør økt (1)
Artikkelside
Side 1 av 10