Avansert søk

66 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

ætt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ætt; beslektet med eie (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli inngiftet i ætta;
  • føre ætta videre

ætt 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ætt, beslektet med tallordet åtte

Betydning og bruk

  1. himmelretning (i norrøn tid: en åttendedel av horisonten)
  2. gruppe på åtte runer, dvs. ⅓ av den eldre runerekken

ætte

verb

Opphav

av ætt (1, jamfør norrønt ættaðr ‘av den og den ætt’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ætte fra Harald Hårfagre

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i finere form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • ta på seg de fineste klærne sine;
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute

velbåren

adjektiv

Opphav

norrønt velborinn

Betydning og bruk

om eldre forhold: av høy og fornem ætt
Eksempel
  • en velbåren herre

slekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slekt; fra lavtysk, av slacht ‘slag, art’

Betydning og bruk

  1. gruppe av personer som er etterkommere av samme person;
    Eksempel
    • jeg tilhører en stor slekt;
    • de besøkte slekt og venner i ferien;
    • vi er av samme slekt
  2. hvert ledd eller hver generasjon i en ætt;
    Eksempel
    • gå i arv fra slekt til slekt;
    • den unge slekt
  3. i biologi: gruppe av organismer som oftest består av flere arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    1. i familie med
      • vi er i slekt med dem
    2. av lignende type
      • boka er i slekt med selvbiografien
  • tjukke slekta
    hele den utvidede slekten
    • invitere tjukke slekta i bryllup;
    • få besøk av tjukkeste slekta

storfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. familie der minst tre slektledd bor sammen;
    til forskjell fra: kjernefamilie
  2. gruppe av personer som er etterkommere av samme person;
    slekt, ætt
    Eksempel
    • i etterkant av bruddet er hen fremdeles regnet som en del av storfamilien;
    • kongeparet har invitert storfamilien til festmiddag på Slottet

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Betydning og bruk

  1. står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse eller for det som noe blir skilt fra
    Eksempel
    • falle av hesten;
    • hogge grenene av treet;
    • ikke komme av flekken;
    • gå ut av huset;
    • stå opp av senga;
    • komme ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • komme ut av kontroll
  2. står til betegnelse for opphav
    Eksempel
    • være av samme slekt;
    • abortloven av 1978;
    • ny av året;
    • ha glede av noe;
    • lære av sine feil;
    • et musikkstykke av Edvard Grieg;
    • leie et hus av noen
  3. står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
    Eksempel
    • syk av sorg;
    • klok av skade;
    • gjøre noe av fri vilje;
    • det lysner av dag;
    • melde avbud på grunn av sykdom;
    • være avhengig av andre;
    • av sammenhengen ser vi at …;
    • ha et inntrykk av at …
  4. står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
    Eksempel
    • en ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • være av samme mening;
    • i en fart av 80 km i timen;
    • han tar et bilde av henne med mobiltelefonen
  5. står til betegnelse for en helhet eller mengde
    Eksempel
    • hver og en av oss;
    • for mye av det gode;
    • penger har jeg nok av;
    • ta sin del av kaka;
    • mange av sakene;
    • i løpet av dagen
  6. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
    Eksempel
    • eieren av gården;
    • være datter av en bonde;
    • sitte ved enden av bordet;
    • summen av to tall;
    • fordelen av å ha erfaring
  8. står til det logiske subjektet i setningen
    Eksempel
    • boka er skrevet av en kjent forfatter;
    • uttrykket er brukt av mange
  9. står til en karakteristikk
    Eksempel
    • en mann av få ord;
    • en målskårer av rang
  10. brukt i visse uttrykk der av er omtolkning av opphavlig norrønt at (eller dansk ad);
    jamfør ad (1
    Eksempel
    • han er sin far opp av dage;
    • én av gangen
  11. brukt i uttrykk for mengde
    Eksempel
    • ni av ti ganger;
    • ha bilen full av tyvegods
  12. står til noe eller noen som blir formål for handling
    Eksempel
    • fredning av kulturminner;
    • han gjorde narr av henne
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
    Eksempel
    • være redd av seg;
    • de var triste og ute av seg
  14. står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
    Eksempel
    • en thriller av en håndballkamp;
    • et råskinn av en langrennsløper
  15. brukt som adverb: bort, i vei, til side, unna;
    jamfør av sted
    Eksempel
    • veien bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vike av fra den rette veien;
    • legge av penger
  16. brukt som adverb: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
    Eksempel
    • ta av lokket;
    • gå av bussen;
    • ta av seg skoene;
    • skille seg av med noe;
    • skrive av noe
  17. brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
    Eksempel
    • slå av radioen;
    • skru av lyden på fjernsynet
  18. brukt som adverb: betegner at noe avtar eller får et resultat
    Eksempel
    • blomstre av;
    • stilne av;
    • fyre av et gevær;
    • det blir ingenting av det

Faste uttrykk

  • av og til
    nå og da, til sine tider
  • av seg selv
    ved egen kraft
    • dette kommer til å gå av seg selv
  • fra … av
    i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
    • fra morgenen av;
    • fra nå av

ættegren, ættegrein

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ættefar, ættfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som en ætt nedstammer fra;
jamfør ættemor

Nynorskordboka 42 oppslagsord

ætt 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ætt; samanheng med eige (2

Tyding og bruk

samnemning på alle dei som er etterkomarar etter ein og same person;
Døme
  • samle heile ætta;
  • same ætta hadde budd på garden i fleire hundre år;
  • ho var i ætt med grannen

ætt 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ætt, samanheng med talordet åtte

Tyding og bruk

  1. himmelretning (i norrøn tid: ein åttandedel av horisonten)
  2. gruppe på åtte runer, det vil seie ⅓ av den eldre runerekkja

ætte

ætta

verb

Opphav

av ætt (1; jamfør ætta

Tyding og bruk

Døme
  • ætte frå Harald Hårfagre;
  • han ætta frå ein stad langt nord i landet

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
    Døme
    • dei høyrer til ei stor slekt;
    • vi møtte ofte slekt og vener;
    • vi er av same slekta
  2. kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
    Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt;
    • den oppveksande slekta
  3. i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    1. i familie med
      • vi er i slekt med dei langt ute
    2. av liknande type
      • rocken er i slekt med bluesen
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta

storfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. familie der minst tre slektledd bur saman;
    til skilnad frå kjernefamilie
  2. gruppe av personar som er etterkomarar etter ein og same person;
    ætt, slekt
    Døme
    • når storfamilien skal samlast, er dei ikkje så mange;
    • den kongelege storfamilien er på Svalbard-ferie

morganatisk

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin (matrimonium ad) morganaticam ‘(ekteskap med) morgongåve (men ikkje del i eigedomen til mannen)'; av gammalhøgtysk morgan ‘morgon(gåve)'

Faste uttrykk

  • morganatisk ekteskap
    ekteskap mellom ein mann av fyrsteleg ætt og ei kvinne av lågare rang der kona (og barna) ikkje får arverett;
    ekteskap til venstre hand

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Tyding og bruk

  1. står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle eller for det som noko blir skilt frå
    Døme
    • dette av hesten;
    • hogge greinene av treet;
    • ikkje kome av flekken;
    • gå ut av huset;
    • kome opp av vatnet;
    • kome ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • kome ut av kontroll
  2. står til nemning for opphav
    Døme
    • vere av same ætta;
    • abortlova av 1978;
    • ny av året;
    • lære av noko;
    • ha glede av noko;
    • få låne noko av nokon;
    • ein roman av ein debutant
  3. står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
    Døme
    • sjuk av sorg;
    • klok av skade;
    • skjemmast av noko;
    • gjere noko av fri vilje;
    • det lyser av dag;
    • melde avbod på grunn av sjukdom;
    • vere avhengig av nokon;
    • av samanhengen ser vi at …;
    • ha eit inntrykk av at …
  4. står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
    Døme
    • ein ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • vere av same meining;
    • i ein fart av 80 km i timen;
    • kan du ta eit bilete av meg?
  5. står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
    Døme
    • kvar og ein av oss;
    • for mykje av det gode;
    • pengar har eg nok av;
    • resten av dagen
  6. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
    Døme
    • eigaren av ein gard;
    • kven er du dotter av?
    • sitje ved enden av bordet;
    • summen av to tal;
    • føremonen av å ha gode evner
  8. står til det logiske subjektet i setninga
    Døme
    • boka er skriven av ein kjend forfattar;
    • han var likt av alle
  9. står til ein karakteristikk
    Døme
    • ein mann av få ord;
    • ein formidlar av rang
  10. brukt i visse uttrykk som omtolking av opphavleg norrønt at (eller dansk ad)
    Døme
    • le av noko;
    • gå inn av døra
  11. brukt i uttrykk for mengd
    Døme
    • 97 av 100 gonger;
    • vere full av lovord
  12. står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
    Døme
    • restaurering av kulturminne;
    • ho gjorde narr av han
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
    Døme
    • vere redd av seg;
    • han var uroleg og ute av seg
  14. står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
    Døme
    • ein thriller av ein fotballkamp;
    • ein brande av ein kar
  15. brukt som adverb: bort, i veg, til sides, unna;
    jamfør av stad
    Døme
    • smyge seg av;
    • vegen bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vere av etter ved og vatn;
    • vike av frå den rette linja;
    • skremme nokon av;
    • leggje av pengar;
    • kvar skal du av?
  16. brukt som adverb: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
    Døme
    • ta av loket;
    • gå av på neste stasjon;
    • ta av seg skoa;
    • slite av eit tau;
    • skilje seg av med noko;
    • venje ein av med noko;
    • setje av pengar til noko;
    • skrive av noko
  17. brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
    Døme
    • slå av varmen;
    • skru av lyset
  18. brukt som adverb: viser at noko minkar eller får eit resultat
    Døme
    • bløme av;
    • stilne av;
    • fyre av eit skot;
    • det blir det ikkje noko av

Faste uttrykk

  • av og til
  • av seg sjølv
    ved eiga kraft
    • dette vil gå av seg sjølv
  • frå … av
    i uttrykk for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
    • frå morgonen av;
    • frå no av

ættesamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samband (1) som femner om folk med sams ætt (1

ætting

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ættingi

Tyding og bruk

  1. person i høve til den eller dei ein er i ætt med;
    Døme
    • alle ættingane vart bedne til bryllaupet
  2. Døme
    • han hadde mange ættingar

ættfar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mann som ei ætt nedstammar frå;
    jamfør ættmor