Bokmålsordboka
ættemor, ættmor
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ættemor | ættemoren | ættemødreættemødrer | ættemødrene |
| en ættmor | ættmoren | ættmødreættmødrer | ættmødrene | |
| hunkjønn | ei/en ættemor | ættemora | ættemødreættemødrer | ættemødrene |
| ei/en ættmor | ættmora | ættmødreættmødrer | ættmødrene | |
Betydning og bruk
kvinne som medlemmene av en slekt ætter fra;
jamfør ættefar