Avansert søk

158 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

åt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt át ‘det å ete, mat’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for insekter som stikker eller biter
  2. jord eller grus som blir strødd på snø eller is for å få den til å tine fortere
    Eksempel
    • kaste åt på åkeren
  3. skade som skyldes gnag av insekter
    Eksempel
    • det kom åt på plantene

åt 2

preposisjon

Opphav

norrønt at

Betydning og bruk

  1. i retning mot;
    henimot, til
    Eksempel
    • gå åt døra
  2. brukt som adverb: at (2

Faste uttrykk

  • bære seg åt
    oppføre seg;
    bære seg at
  • fare åt
    oppføre seg
  • gjøre åt
    øve trolldom;
    helbrede ved trolldom
  • gå åt
    omkomme

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. spise (2 (grådig)
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • gjestene åt dem ut av huset;
    • ete kakeboksen tom
  2. Eksempel
    • ete seg innpå;
    • rusten eter seg innover;
    • ete seg inn i sparepengene;
    • posten som eter siste del av budsjettet
  3. Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt

fare åt

Betydning og bruk

oppføre seg;
Se: åt

gjøre åt

Betydning og bruk

øve trolldom;
helbrede ved trolldom;
Se: åt

gå åt

Betydning og bruk

omkomme;
Se: åt

bære seg åt

Betydning og bruk

oppføre seg;
Se: åt

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavlig preposisjon ‘ved, til’; samme opprinnelse som åt (2

Betydning og bruk

  1. innleder en infinitivkonstruksjon som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen;
    Eksempel
    • å synge er gøy;
    • han liker å lese;
    • hun planlegger å ikke komme for sent;
    • den viktigste oppgaven er å redde verden
  2. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er godt å komme hjem;
    • det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
  3. innleder en utfylling (4) til en preposisjon
    Eksempel
    • uten å mukke ryddet han hele garasjen;
    • hun dro etter å ha spist;
    • hun har lært mye av å spille dataspill;
    • de koblet av med å ta en tur på fjellet
  4. innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
    Eksempel
    • hun fikk oppgaven å gå etter vann;
    • han kan kunsten å skrive
  5. følger et adjektiv eller en adjektivfrase
    Eksempel
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgaven er vanskelig å løse;
    • alle hadde så mye å snakke om;
    • de hadde mye å drive med;
    • han var så heldig å finne en ledig drosje;
    • det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken

Faste uttrykk

  • for å
    innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
    • de kom hit for å studere;
    • hun drakk kaffe for ikke å sovne

åtsel

substantiv intetkjønn

Opphav

av åt (1

Betydning og bruk

død, råtnende kropp av dyr;

sykepenger, sjukepenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dagpenger som blir betalt (i maksimum ett åt) til en arbeidsufør arbeidstaker fra det offentlige trygdesystemet

Nynorskordboka 146 oppslagsord

åt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt át ‘eting, mat’

Tyding og bruk

  1. noko som et eller gneg;
  2. jord eller grus som blir strødd på snøen så han skal tærast eller bråne
    Døme
    • kaste åt på snøen
  3. sjukdom eller skade som tærer
    Døme
    • ha åt i tennene;
    • eit åt i hugen

åt 2

preposisjon

Opphav

norrønt at

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle mot eit mål;
    bort til, inn til, fram til;
    mot
    Døme
    • kome seg åt land i uvêret;
    • gå bort åt veggen;
    • setje seg åt bordet;
    • reise åt byen;
    • fare åt VM;
    • åt kvelden;
    • dra åt seg mykje pengar
  2. brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
    til
    Døme
    • han laga det åt meg;
    • skal å tale åt henne
  3. brukt for å uttrykkje at ei handling, hending eller stode er til nytte (eller ulempe) for nokon;
    for
    Døme
    • det er plass åt alle;
    • det høver åt henne;
    • det er godt nok åt dei;
    • arbeide åt seg sjølve
  4. brukt for å uttrykkje tilhøyrsel;
    til
    Døme
    • åkeren åt grannen;
    • andletet åt den gamle;
    • framtida åt kystfolket
  5. brukt i kausale konstruksjonar: på grunn av;
    av, for
    Døme
    • flire åt noko;
    • vere sint åt noko
  6. brukt som adverb: med (eller frå) kvarandre
    Døme
    • leiast åt;
    • følgjast åt;
    • hjelpast åt;
    • skiljast åt
  7. brukt som adverb: til, nær til, imot, innpå
    Døme
    • leggje åt;
    • halde åt;
    • dra åt;
    • bite åt
  8. brukt som adverb: i ferd med
    Døme
    • han er åt og slår
  9. brukt som adverb: i veg
    Døme
    • bere åt;
    • vere åt;
    • det var berre eg som var åt, dei andre var heime
  10. brukt som adverb i uttrykk for å undersøkje eller spørje seg føre;
    etter
    Døme
    • høyr åt om han kan kome;
    • sjå åt så du får sitje!

Faste uttrykk

  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • gjere åt
    • skade, tyne
      • han gjorde åt seg
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder);
      trolle
      • gjere åt for ei sykje
  • gå åt
    miste livet;
    stryke med;
    omkome

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. ta til seg føde;
    setje til livs
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med gaffel;
    • dei sat og åt;
    • ete brød til frukost;
    • ete på eit eple;
    • ete opp all maten
  2. ha som del av den vanlege kosten sin;
    tole, like
    Døme
    • eg et ikkje fisk
  3. Døme
    • elva et seg utover;
    • utgiftene et opp fortenesta;
    • røyret blir ete opp av rust
  4. Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt

åte 2

åta

verb

Tyding og bruk

strø åt (1, 5) på snøen om våren

utar

adverb

Opphav

norrønt útar(r), eigenleg komparativ av ut; jamfør utarst

Tyding og bruk

lenger ut eller ute;
nær(mare) utgangen
Døme
  • flytte seg utar åt døra;
  • sitje utar i kyrkja

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sidan ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

tise

tisa

verb

Opphav

lydord; samanheng med tiske

Tyding og bruk

Døme
  • kva er det du tisar åt?

skikkeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skikkelege folk
    • brukt som adverb:
      • fare skikkeleg åt
  2. som det skal vere;
    god eller stor nok
    Døme
    • ein skikkeleg gard;
    • få skikkeleg løn
  3. brukt som adverb: veldig, særs
    Døme
    • ein skikkeleg bra innsats;
    • dette vil gå skikkeleg gale

 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

søren

interjeksjon

Opphav

av mannsnamnet Søren, brukt som omskriving for satan

Tyding og bruk

brukt som kraftuttrykk for å uttrykkje irritasjon eller anna kjensle
Døme
  • kva søren gjer du her?
  • søren òg;
  • søren, der gjorde eg ein feil

Faste uttrykk

  • fy søren
    brukt til å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy søren, som dei åt!