Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som II ås

Betydning og bruk

avlangt høydedrag (vanligvis under tregrensen)
Eksempel
  • lave, bølgende åser;
  • sola gikk ned bak åsen
Artikkelside

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som I ås

Betydning og bruk

  1. horisontal takbjelke
    Eksempel
    • mønsås, takås
  2. aksel i hjul eller slipestein
  3. stokk som forbinder meie med overdel av slede
Artikkelside

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, flertall æsir, uvisst opphav

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gud som hører til den fremste gudeslekta;
jamfør van (1
Artikkelside

oppi

preposisjon

Betydning og bruk

  1. i den øvre delen;
    oppe i
    Eksempel
    • høyt oppi lufta;
    • et par mil oppi åsen
  2. brukt for å uttrykke retning opp i noe
    Eksempel
    • få noe oppi hånden
  3. brukt som adverb: om bevegelse opp i noe
    Eksempel
    • sette seg oppi

Faste uttrykk

  • midt oppi det
    i sentrum av en hendelse;
    med direkte erfaring
    • det er vanskelig å tenke klart når en står midt oppi det
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • gå opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • gå opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • gå opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside

innpå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. inn på
    Eksempel
    • komme innpå veien;
    • kjøre innpå rampen
    • brukt som adverb
      • tre biler slipper innpå ved grønt lys
  2. inne på
    Eksempel
    • myra lå langt innpå vidda;
    • ligge innpå åsen på tømmerhogst;
    • i talen kom han innpå det som hadde skjedd
    • brukt som adverb
      • jeg har appen, men er ikke så ofte innpå
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Eksempel
    • innpå 30 personer var innom;
    • skogen lå like innpå husene;
    • vi kom helt innpå elgen;
    • ha noen tett innpå livet
    • brukt som adverb
      • komme så nær innpå som mulig;
      • ha gjenboere tett innpå

Faste uttrykk

  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • gå innpå noen
    om sak, hendelse eller lignende: gjøre noen trist og nedtrykt
    • kritikken gikk innpå henne
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særlig alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    spise eller drikke fort og mye
  • komme innpå noen
    bli godt kjent med noen
    • det var vanskelig å komme innpå ham
  • legge innpå
    spise mye
  • snakke innpå om
    ymte om, nevne;
    snakke frampå om
  • ta innpå
    minske et forsprang;
    nærme seg
    • konkurrentene tok innpå
Artikkelside

avtegne seg

Betydning og bruk

komme til syne;
framtre i omriss (mot en bakgrunn);
Eksempel
  • åsen avtegnet seg mot himmelen;
  • etter hvert avtegnet det seg et klarere bilde av situasjonen
Artikkelside

spille 3, spelle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sola spilte i snøkrystallene
  2. utøve, delta i ball- eller kulespill
    Eksempel
    • han ble spilt fri og laget mål;
    • spille mot et utenlandsk lag;
    • spille fotball, tennis, biljard
  3. delta i spill med kort, terninger og lignende
    Eksempel
    • spille bevisst på noe – utnytte bevisst;
    • spille under dekke med en – drive hemmelig spill;
    • spille sine kort fornuftig – også: handle fornuftig;
    • spille falsk;
    • spille bridge, femkort, poker, dam, sjakk, bingo
    • satse penger i lotteri, spillebank og lignende
      • spille fallitt – se fallitt (2;
      • spille (et) høyt spill – ta stor risiko ; se spill (3;
      • spille i Pengelotteriet, på travbanen
  4. frambringe musikk
    Eksempel
    • spille (opp) til dans;
    • spille en sonate;
    • spille plater, grammofon;
    • spille (på) fiolin, piano, trekkspill
    • om fugl: frambringe paringslyd
      • kanonene spilte opp – begynte å skyte;
      • århanen spiller oppe i åsen
  5. utføre teater-, filmrolle og lignende
    Eksempel
    • spille skuespill, revy;
    • spille en rolle (godt, dårlig)
    • oppføre
      • teateret spiller nå Peer Gynt
    • agere
      • stykket, filmen har spilt inn store summer – gitt i inntekt;
      • spille idiot
  6. Eksempel
    • spille en et puss

Faste uttrykk

  • spille ballen over til
    la andre ta seg av noe
  • spille førstefiolin
    også: angi tonen, bestemme
  • spille inn på
    virke inn, gjøre seg gjeldende (et valg)
  • spille inn
    ta opp, lage (en film); gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke)
  • spille liten rolle
    ha liten betydning
  • spille med åpne kort
    også: åpent legge fram alle opplysninger, med alle kort på bordet
  • spille opp
    også: lage oppstyr, skape seg vrang
  • spille på de samme strengene
    bruke de samme argumentene eller virkemidlene
  • spille ut mot
    sette opp (mot hverandre)
  • spille ut over sidelinjen
    sette utenfor
  • spille ut sitt siste kort
    også: prøve den siste utvei
  • spille ut
    ha utspillet
Artikkelside

avtegne

verb

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • avtegne seg
    komme til syne;
    framtre i omriss (mot en bakgrunn)
    • åsen avtegnet seg mot himmelen;
    • etter hvert avtegnet det seg et klarere bilde av situasjonen
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • golvås
    • særleg: horisontal takbjelke
      • åsane ber taket;
      • mønsås
  2. det som noko sviv rundt;
    Døme
    • hjulås
  3. på plog: (horisontal) bom som går frå den bakre delen (med veltefjøl o a) fram til festet for dragkrafta
    Døme
    • plogås
  4. tverrtre som bind i hop meiane på slede, stytting, kjelke og liknande;
    tverrtre som bind i hop to skjæker;
Artikkelside

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (1

Tyding og bruk

langvore høgdedrag (med eller utan skog);
morenerygg;
låg fjellrygg
Artikkelside

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, fleirtal æsir

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gud som høyrer til den eine av gudeættene; jamfør van (1
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside

livd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hlífð; av live (4

Tyding og bruk

Døme
  • kome seg i livd for uvêret;
  • finne livd;
  • stå i livda;
  • i livda av åsen
Artikkelside

ristel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ristill ‘plogskjer’

Tyding og bruk

skjerejern som er festa til åsen framfor skjeret på ein plog;
Artikkelside

innpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inn på
    Døme
    • leggje meir innpå peisen;
    • få eit rusk innpå auget;
    • dra ein tur innpå setra
    • brukt som adverb
      • opne grinda og sleppe kyra innpå
  2. inne på
    Døme
    • han er innpå fjellet;
    • liggje innpå åsen;
    • ho var innpå mangt i foredraget sitt
    • brukt som adverb
      • vere innpå med fingrane;
      • han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Døme
    • det kan vere innpå 100 år sidan;
    • leve tett innpå kvarandre;
    • dei kom for nær innpå han;
    • sleppe nokon innpå seg
    • brukt som adverb
      • skogen et seg stendig innpå;
      • kome så nær innpå som mogleg

Faste uttrykk

  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • gå innpå nokon
    om sak, hending eller liknande: gjere nokon lei og nedtrykt
    • kritikken gjekk innpå han
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særleg alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    ete eller drikke fort og mykje
  • kome innpå nokon
    bli godt kjend med
    • det var vanskeleg å kome innpå henne
  • leggje innpå
    ete mykje
  • snakke innpå om
    ymte om, nemne;
    snakke frampå om
  • ta innpå
    gjere avstand mindre;
    nærme seg
    • konkurrentane tok innpå
Artikkelside

avteikne seg

Tyding og bruk

kome til syne;
tre fram i omriss (mot ein bakgrunn);
Sjå: avteikne
Døme
  • åsen avteikna seg mot himmelen;
  • etter kvart avteikna det seg eit klarare bilete av situasjonen
Artikkelside

heiman

adverb

Opphav

norrønt heiman

Tyding og bruk

  1. frå heimen eller heimstaden;
    Døme
    • dei fór heiman
  2. brukt som preposisjon: på den sida (av noko) som vender heim eller er nærmast heime;
    Døme
    • dei går heiman elva;
    • heiman åsen
Artikkelside
Side 1 av 2