Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
255 treff

Bokmålsordboka 136 oppslagsord

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadet;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det skal/må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
Artikkelside

gråte

verb

Opphav

norrønt gráta

Betydning og bruk

felle tårer ved sinnsbevegelse (og samtidig gi fra seg klagende lyd, hikst eller hulk)
Eksempel
  • gråte av glede;
  • gråte av fortvilelse;
  • gråte seg i søvn;
  • dette er ikke noe å gråte for;
  • situasjonen er til å gråte av;
  • jeg trenger en skulder å gråte på

Faste uttrykk

  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
Artikkelside

gange 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gå;
måte å gå på;
Eksempel
  • ha en spenstig gange;
  • etter to timers gange

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gangen
    vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
    kjenne igjen en viss type
    • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
Artikkelside

vett

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Betydning og bruk

(praktisk) forstand, skjønn
Eksempel
  • bondevett, næringsvett;
  • ha godt vett;
  • sunt vett;
  • snakke som en har vett til – snakke uforstandig;
  • ha vett på å passe seg;
  • bruke vettet;
  • ingen med vettet i behold ville gjøre noe slikt;
  • ta til vettet;
  • er du fra vettet?
  • skremme vettet av en

Faste uttrykk

  • gå fra vettet
    miste forstanden;
    bli gal
  • miste vettet
    miste forstanden;
    bli gal
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; samme opprinnelse som bak (1

Betydning og bruk

  1. på motsatt side av;
    bakenfor, etter;
    motsatt foran
    Eksempel
    • gjemme seg bak gardinene;
    • sola forsvant bak fjellene;
    • det danner seg kø bak oss;
    • komme i mål like bak vinneren
  2. om tid: tidligere, før
    Eksempel
    • det vi har arvet fra generasjonene bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført betydning: som er skyld i, som har æren for
    Eksempel
    • drivkraften bak festivalen;
    • oppfinneren bak telefonen;
    • gjerningsmennene bak attentatet
  4. i overført betydning: til støtte for, på samme side som
    Eksempel
    • ha folket bak seg;
    • ha flertall bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i bakerste delen av noe
    Eksempel
    • stå for langt bak til å høre noe;
    • ikke vite hva som er foran og bak;
    • buksa har hull bak;
    • se bak i boka

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • sette på seg lua bak fram
  • bak murene
    i fengsel
    • sitte 10 år bak murene
  • bak rattet
    i førersetet
    • sette seg bak rattet i en traktor;
    • sovne bak rattet;
    • tilbringe et helt yrkesliv bak rattet
  • bak ryggen
    i overført betydning: i hemmelighet, uten at en bestemt person vet om det
    • de har gått bak ryggen på oss;
    • diskutere noe bak noens rygg
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • ligge bak
    i overført betydning: være (skjult) forutsetning, årsak, grunn
    • det ligger noe mer bak denne avgjørelsen;
    • jeg vet ikke hva som ligger bak
  • stå bak
    • i overført betydning: ha æren, ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    • i overført betydning: støtte, være for
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

desorientering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å desorientere eller bli desorientert
    Eksempel
    • politikere som driver med desorientering;
    • tordenværet kan ha ført til desorientering hos fuglene
  2. det å ikke vite hvor en er (ofte som følge av sykdom eller demens)
    Eksempel
    • hjernesykdommen kan føre til desorientering og hukommelsestap
Artikkelside

pappenheimer

substantiv hankjønn

Opphav

tysk egentlig soldat under grev Pappenheim i trettiårskrigen, ‘trofast tilhenger’

Faste uttrykk

  • kjenne sine pappenheimere
    i uttrykket
    kjenne sine folk og vite hva en kan vente av dem
Artikkelside

forskjell

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og skjell (2

Betydning og bruk

  1. det at to eller flere ting eller forhold har ulike egenskaper;
    Eksempel
    • en viktig forskjell;
    • det er stor forskjell på å tenke noe og å si noe;
    • vite forskjell på ditt og mitt;
    • det er forskjell på folk;
    • jeg kan ikke se forskjell på dem
  2. det som skiller to eller flere ting fra hverandre
    Eksempel
    • forskjellen på lagene var evnen til å skåre mål;
    • frisyren er den eneste forskjellen mellom tvillingene
  3. økonomisk ulikhet (1)
    Eksempel
    • økende forskjeller mellom fattige og rike;
    • et land preget av store forskjeller

Faste uttrykk

  • forskjellen på liv og død
    noe som har evne til å redde en fra å dø
    • en refleks kan være forskjellen på liv og død;
    • bilbeltet er ofte forskjellen mellom liv og død
  • gjøre en forskjell
    påvirke noe positivt
    • gjøre en forskjell for hverandre;
    • Norge kan gjøre en forskjell;
    • utgjøre en forskjell i byen
  • gjøre forskjell på
    behandle ulikt
    • gjøre forskjell på barna sine
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
Artikkelside

ødipuskompleks

substantiv intetkjønn

Opphav

etter den greske sagnkongen Ødipus, som drepte sin far og giftet seg med sin mor uten å vite at han var sønnen deres

Betydning og bruk

etter psykoanalytisk teori fellesbetegnelse på de neurotiske fortrengninger som kan oppstå hos gutter og menn etter den utviklingsfasen da den lille gutten er seksuelt bundet til moren og sjalu og hatefull overfor faren
Artikkelside

Vårherre

egennavn

Opphav

norrønt várr herra; av vår (2

Betydning og bruk

Gud, Herren
Eksempel
  • be til Vårherre;
  • Vårherre må vite hva hun lever av
Artikkelside

Nynorskordboka 119 oppslagsord

gonge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ganga; samanheng med gå (1 og gang

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    måte å gå på;
    Døme
    • gå i sakte gonge;
    • ha lett gonge;
    • kjenne nokon på gonga;
    • ein times gonge herifrå
  2. rørsle, funksjon, drift
    Døme
    • kome i gonge;
    • få noko i gonge;
    • i full gonge
  3. Døme
    • gå på gonger
  4. Døme
    • få gonge på ølet

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • vere på gonga
    skulle til å gå
Artikkelside

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Døme
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Døme
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Døme
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Døme
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Faste uttrykk

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside

desorientering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å desorientere eller bli desorientert
    Døme
    • han har vore offer for desorientering frå motstandarar
  2. det å ikkje vite kor ein er (ofte som følgje av sjukdom eller demens)
    Døme
    • pasienten kan forville seg på grunn av desorientering og minnesvikt
Artikkelside

ødipuskompleks

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den greske segnkongen Ødipus, som drap far sin og gifta seg med mor si utan å vite at han var sonen deira

Tyding og bruk

i psykoanalyse: nemning på erotisk binding mellom son og mor, med tilhøyrande sjalusi og hat mot faren
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, eigenleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • gjere det visst – særl: trulove seg;
    • ein viss herr Ås;
    • forsvinn og det i ein viss fart! – brennkvikt;
    • vere ei viss hjelp i – vere til litt hjelp;
    • til ei viss grad – i nokon mon
  3. stø, god til å råke
    Døme
    • vere viss på handa – visshendt
    • som adverb:
      • hogge visst

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    særl: fanden
  • ein viss stad
    wc
Artikkelside

vitre

vitra

verb

Opphav

norrønt vitra; av vite

Tyding og bruk

varsle, gje melding
Døme
  • vitre meg om når du kjem
Artikkelside

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som gjev utsegn (i retten) om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt
    Døme
    • augevitne;
    • rettsvitne;
    • sakkunnig vitne;
    • ha, ta nokon til vitne på noko;
    • seie noko med vitne til stades;
    • vere vitne til eit innbrot;
    • kalle, lyse til vitne;
    • skrive under til vitne – stadfeste med underskrift at noko er rett
  2. i religiøst mål: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • teiande vitne
    indisium
Artikkelside

vitende

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt vitend ‘medvit, kunnskap’; av vite

Tyding og bruk

det at ein veit, har kjennskap til noko
Døme
  • med vitende og vilje

Faste uttrykk

  • med mitt vitende
    så langt eg veit
Artikkelside

visse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vissa

Tyding og bruk

det at noko er visst;
tvilløyse, sikker kunnskap
Døme
  • vissa er betre enn vona;
  • få visse for noko;
  • vite med visse;
  • det gjer han i vissa ikkje – heilt sikkert ikkje;
  • gje visse i noko – gje pant i

Faste uttrykk

  • gå i vissa
    kausjonere
Artikkelside

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; samanheng med vite

Tyding og bruk

  1. særs klok;
    Døme
    • ein vis mann har sagt at …;
    • dei vise menn frå Austerland
    • som substantiv:
      • ein dåre kan spørje meir enn ti vise kan svare;
      • eit vist råd
  2. som har fått greie på noko
    Døme
    • bli vis med noko
Artikkelside
Side 8 av 14