Nynorskordboka
desorientere
desorientera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å desorienteraå desorientere | desorienterer | desorienterte | har desorientert | desorienter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| desorientert + substantiv | desorientert + substantiv | den/det desorienterte + substantiv | desorienterte + substantiv | desorienterande |