Avansert søk

248 treff

Bokmålsordboka 110 oppslagsord

virre

verb

Opphav

beslektet med norrønt hverfa ‘gå rundt, sveve omkring’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • virre en tråd om fingeren
  2. bevege (seg) i ring
    Eksempel
    • virre omkring;
    • virre med hodet

vindsel

substantiv hankjønn

Opphav

av vinde (2

Betydning og bruk

  1. snelle, brett eller lignende som tråd er vundet opp på
  2. tråd på vindsel (1)

vinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vinde (2

Betydning og bruk

(omgang av) tråd, tau eller lignende som er vundet om noe
Eksempel
  • vinding på en spole;
  • hjernevindinger

vev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vefr; av veve

Betydning og bruk

  1. vevd stoff, tøy;
    tråd som er gjort i stand til veving
    Eksempel
    • flossvev, mønstervev;
    • sette opp en vev
  2. måte noe er vevd på
    Eksempel
    • stoffet er tett i veven
  3. Eksempel
    • sitte i veven

veke, veike

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

tråd, strimmel av vevd garn som suger opp brennstoff i lys eller lampe og brenner med klar flamme

undertråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ved maskinsøm: tråd som kommer opp under sytøyet fra en spole nede i maskinen

tvinne

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘fordoble, tvinne’, av tvinnr ‘dobbelt’; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tvinne trådene sammen;
    • tvinne tråd til garn
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • trådene har tvinnet segfloket seg

Faste uttrykk

  • tvinne tommelfingrer
    uttrykk for at en ikke har noe å gjøre eller er opprådd

tvinn

substantiv intetkjønn

Opphav

av tvinne

Betydning og bruk

  1. måte som garn eller tråd er tvinnet på
  2. floke eller ugreie i tråder
    Eksempel
    • det er en tvinn på snøret

træ, tre 4

verb

Opphav

av tråd

Betydning og bruk

  1. sette tråd i
    Eksempel
    • træ en nål;
    • træ en vevtræ renningstrådene gjennom hovlene
  2. stikke (noe tynt) tvers gjennom (åpningen på) noe
    Eksempel
    • træ i skolissene;
    • træ (tråden) i nåla;
    • træ jordbær på et strå;
    • træ perler på en snor
  3. Eksempel
    • træ på seg hanskene;
    • træ genseren over hodet

Faste uttrykk

  • træ ned over hodet på
    påtvinge (noen) noe

trådsnelle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

snelle som sytråd eller annen tråd er viklet opp på

Nynorskordboka 138 oppslagsord

duodji

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. samisk kunsthandverk og husflid
  2. gjenstandar laga i tråd med samisk handverkstradisjon

defibrillering

substantiv hokjønn

Opphav

av latin de- og fibra ‘tråd’; jamfør de-

Tyding og bruk

i medisin: metode til behandling av hjarteflimmer med bruk av elektriske støyt

gjerdetråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tråd som er strekt mellom gjerdestolpar

skomakartråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk tråd til å sy sko med

vokse

voksa

verb

Opphav

av voks

Tyding og bruk

  1. stryke voks på;
    gni, setje inn med voks
    Døme
    • vokse ein tråd;
    • vokse ostane;
    • vokse skiene
  2. fjerne (uynskt) hårvekst ved hjelp av voks
    Døme
    • vokse leggene

filere

filera

verb

Opphav

av fransk filer ‘spinne’, av fil ‘tråd’

Tyding og bruk

  1. lage nettverk (1) til å brodere eller fylle ut med tråd for å lage dekorative mønster;
    stoppe inn mønster på botn av tråd som er knytt saman i nettverk med firkanta hol
  2. i musikk: la ein tone strøyme ut jamt og lenge

fellesnemnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dersom ein skal addere brøkar med forskjellige nemnarar, må ein først finne fellesnemnaren
  2. raud tråd;
    forhold, sak, ting som er eit bindeledd for noko som elles er splitta
    Døme
    • trua på ei kraft utanfor mennesket er ein fellesnemnar for dei fleste religionar

vire

vira

verb

Opphav

lågtysk wiren ‘surre med jerntråd’

Tyding og bruk

Døme
  • vire ein tråd om fingeren

vindsel

substantiv hankjønn

Opphav

av vinde (2

Tyding og bruk

  1. snelle, brett eller liknande som tråd er vunden opp på
  2. tråd på vindsel (1)

vinding

substantiv hokjønn

Opphav

av vinde (2

Tyding og bruk

(omgang av) tråd, tau eller liknande som er vunde om noko
Døme
  • vindingane på ein spole;
  • hjernevinding