Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
384 treff
Bokmålsordboka
189
oppslagsord
lysttur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tur for fornøyelsens skyld
Eksempel
foreslå en liten lysttur
;
det var ingen lysttur de skulle ut på
Artikkelside
liksom
2
II
,
likesom
2
II
,
lissom
adverb
Betydning og bruk
på en måte, nesten, tilsynelatende
Eksempel
han skulle
liksom
være snill
;
det kom
liksom
et rødskjær på himmelen før smellet
Faste uttrykk
du liksom
brukt for å uttrykke at en anser noe som usant eller lite sannsynlig
helt tilfeldig, du liksom; dette tror jeg var planlagt!
på liksom
for syns skyld, for moro
vi gjorde det bare på liksom
Artikkelside
mangle
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
mangeln
;
jamfør
mangel
Betydning og bruk
ikke ha, være uten, savne, trenge
Eksempel
mangle
mat
;
mangle
erfaring
;
mangle
retningssans
;
hun
manglet
to poeng på å komme inn
;
vertinnen sørget for at gjestene ikke
manglet
noe
brukt som
adjektiv
:
det skyldes
manglende
vilje
være borte, ikke finnes, skorte
Eksempel
det
mangler
tre personer
;
det
mangler
en skrue i motoren
;
det
manglet
ikke på advarsler
være i veien med
;
feile
(3)
Eksempel
det
mangler
henne ingenting
Faste uttrykk
det skulle bare mangle
brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
Artikkelside
sånn at
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker hensikt eller intensjon
;
med den hensikt at
;
slik at
(1)
Eksempel
hun satte melka i kjøleskapet, sånn at den ikke skulle bli sur
innleder en setning som uttrykker følge, resultat eller konklusjon av det foregående
;
med det resultat at
;
slik at
(2)
Eksempel
det regnet mye, sånn at vannmagasinene var fulle
Artikkelside
slik at
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker hensikt eller intensjon
;
med den hensikt at
;
så
(
4
IV
, 1)
Eksempel
matvarene må merkes, slik at forbrukerne vet hva de kjøper
;
hun lukket vinduene, slik at det ikke skulle regne inn
innleder en leddsetning som uttrykker følge, resultat eller konklusjon av det foregående
;
med det resultat at
;
så
(
4
IV
, 2)
Eksempel
bussen var forsinket, slik at de ikke rakk ferja hjem
Artikkelside
om
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
ef
;
trolig omdanning av
svensk
um
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker et indirekte spørsmål eller uttrykker tvil eller usikkerhet
Eksempel
de spurte om jeg ville komme
;
de spurte om det ikke snart skulle slutte å regne
;
hun lurte på om noen hadde ringt
;
han vet ikke om han kan komme
innleder en leddsetning som uttrykker en betingelse eller et vilkår
;
hvis
(
2
II
, 1)
,
i fall
Eksempel
bli med om du har lyst
;
om alt går bra, blir vi til søndag
;
om du ikke står opp nå, får du ikke frokost
innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse
;
selv om
,
enda
(
1
I)
Eksempel
hun virket rolig, om enn noe blek
;
på den konserten skal jeg, om jeg så skal krype
;
om du ikke vil, så skal du
brukt i utrop som uttrykker forsikring, forbannelse
eller lignende
Eksempel
om vi gjør!
neimen om jeg vet
;
ikke faen om jeg gjør dette igjen!
Faste uttrykk
som om
innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning
;
som
det så ut som om lynet hadde slått ned der
;
han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
at
1
I
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
trolig
av
þat
‘det’
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
Eksempel
hun sier at det snør
;
mange mener at levestandarden er høy nok
;
presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet
;
han beklager seg over at prisene er så høye
innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Eksempel
det at hun kom for sent, var veldig irriterende
;
det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende
;
politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er trist at hun ikke kan komme i morgen
;
det viste seg at løven hadde rømt
innleder en sammenligningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
Eksempel
laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem
;
det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil
;
de oppfattet det som at forelesningen var slutt
innleder en leddsetning som uttrykker følge
;
så
(
4
IV
, 2)
Eksempel
hun ble så glad at hun danset
;
det gikk så fort at det kilte i magen
;
de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
forutsatt at
,
slik at
,
sånn at
og
uten at
Eksempel
jeg er så glad at du kom
brukt i utrop
Eksempel
at du tør!
at de kunne være så dumme!
at du ikke har fortalt oss dette før!
de er så fine, at!
Artikkelside
når
1
I
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer på et tidspunkt i framtiden
;
så snart som, på det tidspunktet da
Eksempel
jeg kommer når jeg har spist
;
når regnet gir seg, skal jeg henge opp tøyet
innleder en leddsetning som uttrykker at noe hender ofte eller er vanlig
;
hver gang, så ofte som
Eksempel
når det ikke regner, går hun ofte på tur
;
når jeg var i byen, gikk jeg alltid på teater
innleder en leddsetning som uttrykker begrunnelse eller årsak
;
siden
(
1
I
, 2)
,
ettersom
Eksempel
når du var så dum, kan du ha det så godt
;
når han ikke er leder lenger, har han ikke noe han skulle ha sagt
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
dersom
,
hvis
(
2
II
, 1)
Eksempel
når hun selv vil, er hun veldig effektiv
Artikkelside
klikke for
Betydning og bruk
Se:
klikke
miste tenkeevne
Eksempel
det klikket for henne under eksamen
miste forstanden
Eksempel
det klikket for ham etter at han fikk medisiner han ikke skulle ha hatt
Artikkelside
klikke
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
klakke
;
lydord
Betydning og bruk
gi kneppende lyd
om skytevåpen: gi
klikk
(
2
II
, 3)
;
ikke tenne, ikke gå av
Eksempel
revolveren
klikket
i overført betydning
:
svikte
(2)
,
mislykkes
;
slå feil
Eksempel
opplegget
klikket
på viktige punkter
trykke på
museknapp
Eksempel
klikk på ikonet så kommer dokumentet opp
Faste uttrykk
klikke for
miste tenkeevne
det klikket for henne under eksamen
miste forstanden
det klikket for ham etter at han fikk medisiner han ikke skulle ha hatt
Artikkelside
Nynorskordboka
195
oppslagsord
kak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
kag
;
truleg frå
lågtysk
kak
‘skampæl’
Tyding og bruk
om eldre forhold:
stolpe
(
1
I
, 1)
der ein festa brotsmenn som skulle piskast offentleg
Artikkelside
helsike
substantiv
ubøyeleg
Opphav
eufemistisk omlaging av
helvete
Tyding og bruk
brukt som kraftuttrykk:
helvete
(2)
Døme
kvar i helsike har du vore?
helsike òg, at det skulle gå slik!
Artikkelside
helse
3
III
helsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heilsa
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
og
hell
Tyding og bruk
ynskje god dag
eller
farvel med ord
eller
rørsle
Døme
helse med handa
;
helse i handa
;
dei helste kvarandre med ein klem
;
helse ‘god kveld’
;
han tok av lua og helste da han kom inn
;
helse gjestene velkomne
bere fram helsing
Døme
eg skulle helse deg frå Ali
;
hels heim!
du må helse alle kjende
;
kan du helse henne og takke for lånet?
i militæret: gjere
honnør
(2)
Døme
soldaten helste med handa til lua
vitje
(1)
Døme
du må kome innom og helse på oss ein dag
;
i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
ta imot
Døme
mange helste framlegget hans med glede
Faste uttrykk
helse på nokon
seie hei til nokon
;
presentere seg for nokon
eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside
måtte
måtta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mátta
, av
mega
‘formå, kunne’
Tyding og bruk
ha løyve, høve
eller
grunn til
;
kunne, få
Døme
om eg så må seie det
;
må eg låne pengar av deg?
må eg kome inn?
vere nøydd til
eller
pliktig til
;
skulle
Døme
eg ville ikkje, men eg måtte
;
alle må levere skattemelding
;
du må stå opp no
;
det må gjerast
;
huset må byggjast om
;
det er fælt å måtte seie slikt
;
det må til
vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
Døme
det måtte vere ein draum
;
du må vere sjuk
;
ingen slepp inn, kven det så måtte vere
;
det måtte gå slik
om sterk oppmoding, påminning
eller
åtvaring:
burde
(1)
Døme
du må sjå deg føre!
du må finne deg ein plass
;
du må ikkje seie slikt!
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
måtte du aldri angre!
må hell og lykke følgje deg!
Faste uttrykk
må hende
kan hende, kanskje
må tru
må vite
det gjekk ikkje fort, må tru
;
må tru ho kjem?
må vite
kan ein tenkje, kan du vel skjøne, ser du, sjølvsagt
eg vart trøytt, må vite
Artikkelside
låte på
Tyding og bruk
ymte frampå om noko
;
Sjå:
låte
Døme
han lét på at han skulle fare
Artikkelside
låte
låta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
;
same opphav som
la
(
3
III)
og
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje ein lyd
eller
tone frå seg
;
lyde
(
2
II)
;
klinge
(
2
II
, 1)
,
tone
(
3
III
, 1)
Døme
kva er det som læt så stygt?
få fløyta til å låte
;
det lét ikkje i henne
høyrast
(2)
,
verke
(
1
I
, 4)
Døme
dette læt ikkje bra
uttale seg, slå fast
;
seie, nemne
Døme
det får vente til i morgon, lét han
;
ho læt om at ho er redd
spele
(
2
II
, 5)
Døme
låte på fela
;
låte ein slått
jamre seg
;
sutre, klage
Døme
gråte og låte
;
ha noko å låte for
Faste uttrykk
låte ille
klage på noko
;
seie seg misnøgd med nokon
dei læt ille over grannen
låte på
ymte frampå om noko
han lét på at han skulle fare
låte vel
seie seg vel nøgd med noko
;
rose
(
3
III)
låte vel om andre
;
dei lét vel over maten
Artikkelside
kome
2
II
,
komme
2
II
koma, komma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma
Tyding og bruk
nærme seg
;
vere i rørsle mot
Døme
det kjem folk
;
der kjem toget
;
dei kom farande i full fart
;
hunden kom springande
;
kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling)
;
møte opp, vitje
Døme
dei kom samstundes
;
dei kom ikkje fram før etter middag
;
endeleg kjem våren
;
det kom regn på isen
;
sorga kom over han
;
pakka kom fram i går
;
kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
kome
i brann
;
ho er
komen
til medvit
;
han
kom
til skade
;
kome
til krefter etter sjukdomen
;
kome til seg sjølv att
;
kome i tankar om noko
;
dei kom raskt i god stemning
syne seg
;
dukke opp
Døme
spirene
kjem
til våren
;
ho kom fram frå gøymestaden
;
bilen kom rundt svingen
;
boka kom ut i haust
;
saka kjem i avisa i morgon
;
det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå
;
stamme frå
Døme
ein stad må pengane kome frå
;
dei kjem frå ei stor slekt
;
kvar kjem du frå?
følgje
(
3
III
, 2)
Døme
det kjem i neste kapittel
;
dei kom rett etter oss
;
vi skal på hytta i helga som kjem
;
etter a kjem b
brukt som adjektiv:
komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
båten kom vel i hamn
;
dei kom trygt over fjellet
;
kome til semje om noko
;
kome gjennom boka
;
kome på fote att
;
kome til makta
;
vi kjem ingen veg utan hjelp
;
dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
støyte borti
;
røre ved
eg kom borti kaffikoppen så han velta
ha å gjere med
;
få kontakt med
uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt
;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
bli dregen inn i noko utan å vilje det
ho kjem stadig opp i problem
bli trekt ut til å ha eksamen i
eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke
;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg frå
lure seg unna noko
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn
;
han kjem seg etter sjukdomen
;
ho har kome seg i matte
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 3)
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
(2)
;
få høve til
han kom til å tenkje på noko
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går
kome ut
bli gjeven ut
den første plata deira kom ut i vår
bli kjend
det som hende, må aldri kome ut
stå fram
;
fortelje til andre at ein er skeiv
ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
Artikkelside
like glad
Tyding og bruk
Sjå:
like
glad i same mon som
Døme
ho vart like glad som eg
utan engasjement
eller
interesse
;
likeglad
Døme
eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
Artikkelside
like
4
IV
adverb
Opphav
norrønt
líka
;
jamfør
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
i same mon, like mykje
Døme
dei er like gamle
;
ho er like stor som eg
;
gje begge barna like mykje
;
ho vart like glad som eg
;
du kan like godt gje opp med ein gong
tett, rett, nær
Døme
det var like før bomba sprang
;
like etter kom gutane
;
like framfor inngangen
fullt ut, fullstendig, aldeles
;
heilt
(
1
I)
Døme
sove like til klokka ni
;
fare like til byen
;
køyre like fram til hytta
direkte, rett
Døme
gå like heim
Faste uttrykk
like fram
utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
frå krigen og like fram til i dag
;
dei gjekk like fram mot stupet
rett og slett, beint fram
;
likefram
(3)
han spurde meg like fram kva eg meinte
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
like glad
glad i same mon som
ho vart like glad som eg
utan engasjement
eller
interesse
;
likeglad
eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
like sæl
nøgd i same grad
han var like sæl uansett korleis resultatet vart
utan engasjement
eller
interesse
;
likesæl
,
likeglad
like ved
i nærleiken
ho parkerte i ei gate like ved
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt
Artikkelside
ikkje
adverb
Opphav
norrønt
ekki
Tyding og bruk
brukt til å nekte innhaldet i ei setning
Døme
eg røykjer ikkje
;
han vil ikkje gå
;
er han ikkje gått enno?
ikkje veit eg korleis det skal gå
;
meg skremmer han ikkje
;
kvifor ikkje det?
brukt i undersetning
ho sa at ho ikkje ville reise
;
da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei
;
det er ikkje det at han ikkje greier det
brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
Døme
er ho ikkje stor og sterk?
luktar det ikkje fælt?
brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
Døme
han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
Døme
sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande
tyding
Døme
ikkje ein lyd høyrde dei
;
ikkje nokon skulle vite det
;
han kunne kanskje ikkje lese?
brukt saman med
adjektiv
som nemner dårleg kvalitet, låg grad
eller liknande
, for å uttrykkje motsett tyding
Døme
det var ikkje dårleg!
det var ikkje lite han fekk gjort
Faste uttrykk
ikkje det eg veit
brukt for å svare nektande, men med atterhald
har han flytta? Ikkje det eg veit
ikkje for det
brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
ikkje for å …
brukt for å seie imot ei mogleg innvending
ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100