Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
274 treff
Bokmålsordboka
168
oppslagsord
kunstig koma
Betydning og bruk
det at en person er lagt i
koma
(
1
I)
under medisinsk kontroll, slik at pasienten skal få ro og slippe påkjenninger
;
Se:
koma
,
kunstig
Artikkelside
kunstig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kunstich
Betydning og bruk
laget av mennesker
eller
maskiner
;
syntetisk
(2)
;
til forskjell fra
naturlig
(2)
Eksempel
blomstene var kunstige
;
dropsene var laget med kunstig søtstoff
;
han hadde fem kunstige tenner
som ikke virker ekte eller oppriktig
;
unaturlig
(1)
,
tilgjort
Eksempel
sette et
kunstig
skille
;
hun hadde et kunstig smil
brukt som adverb
han oppførte seg
kunstig
og unaturlig
Faste uttrykk
kunstig intelligens
datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å resonnere, lære og korrigere seg selv
;
forkortet
KI
kunstig koma
det at en person er lagt i
koma
(
1
I)
under medisinsk kontroll, slik at pasienten skal få ro og slippe påkjenninger
kunstig åndedrett
metode for å starte eller opprettholde
åndedrettet
hos en person som ikke puster selv
de gav kunstig åndedrett og hjertemassaje til sykebilen kom
økonomisk eller annen støtte til en virksomhet
eller lignende
som ikke ville klart seg uten
avisen hadde ikke klart seg uten kunstig åndedrett
Artikkelside
legde
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
legge
Betydning og bruk
korn
eller
gress som har lagt seg ned
Eksempel
det var legder i kornåkeren etter regnet
Artikkelside
legge seg
Betydning og bruk
Se:
legge
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
Eksempel
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
Eksempel
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
Eksempel
stormen legger seg
;
appalausen har lagt seg
Artikkelside
legge merke til
Betydning og bruk
bli oppmerksom på
;
observere
;
Se:
legge
,
merke
Eksempel
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
Artikkelside
legge etter seg noe
Betydning og bruk
etterlate seg noe
;
Se:
legge
Eksempel
han har lagt etter seg et testament
Artikkelside
kuvertbrød
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite rundstykke lagt på liten tallerken ved hver
kuvert
(1)
Artikkelside
indirekte
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
indirectus
, ‘ikke rett’
Betydning og bruk
ikke direkte
;
som skjer gjennom
mellomledd
som ikke uttrykkes direkte, men må forstås ut fra sammenhengen
Eksempel
han kom med indirekte anklager mot kollegaene
Faste uttrykk
indirekte belysning
lys som blir
reflektert
indirekte bevis
i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart
i jus:
indisiebevis
indirekte frispark
i fotball:
frispark
som en ikke kan skyte direkte i mål, men som må innom en annen spiller først
indirekte objekt
setningsledd som angir hvem
eller
hva som har nytte
eller
skade av verbalhandlingen
i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’
indirekte
objekt
indirekte skatt
skatt
(3)
som ikke er lagt på inntekt,
for eksempel
toll og avgifter
indirekte tale
det å gjengi med egne ord noe som tidligere er sagt
eller
skrevet
indirekte valg
valg gjennom
valgmenn
Artikkelside
industridød
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at
industri
(1)
blir trappet ned eller lagt ned
Eksempel
kommunene frykter industridød og arbeidsledighet
Artikkelside
indeksfamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
foreldet: tenkt familie av en viss størrelse og med det forbruk som blir lagt til grunn ved utregning av
konsumprisindeksen
Artikkelside
Nynorskordboka
106
oppslagsord
tilslørte bondepiker
Tyding og bruk
dessert av bruna brødrasp, eplemos og krem lagt lagvis
;
Sjå:
tilsløre
Artikkelside
hermetikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
hermétique
‘hermetisk’
;
jamfør
hermetisk
Tyding og bruk
matvare som er lagt ned i lufttett innpakning etter sterilisering
;
boksemat
Døme
det er hermetikk i matskapet
Artikkelside
hesjetråd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ståltråd som blir brukt til å spenne mellom staurane i ei
hesje
(
1
I
, 1)
, og som høy, korn
eller liknande
blir lagt på
Artikkelside
heimstaddikting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dikting frå heimstaden til forfattaren der det blir lagt vekt på å skildre natur, personar og miljø
Artikkelside
elsk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
elska
;
av
elske
Tyding og bruk
kjærleik
(1)
,
godhug
;
sterk interesse
Døme
vise sin elsk til folket
;
vere kjent for sin elsk til musikken
Faste uttrykk
leggje sin elsk på
bli glad i eller interessert i
dei har lagt sin elsk på den spanske øya
Artikkelside
hylle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
hjell
Tyding og bruk
vassrett bord eller plate, festa på vegg, i skap eller liknande, til å leggje eller setje ting på
Døme
ein reol med mange hyller
;
leggje middagsmaten på ei hylle i kjøleskapet
som etterledd i ord som
peishylle
vegghylle
møbel med fleire vassrette bord over kvarandre festa til sidevegger
Døme
setje bøker i hylla
som etterledd i ord som
bokhylle
krydderhylle
tallerkhylle
avsats i fjellvegg
;
berghylle
Døme
ei hylle i fjellet
Faste uttrykk
frå/på øvste hylle
blant dei eller det beste
plukke musikarar frå øvste hylle
;
dei kan velje på øvste hylle av gode stader å bu
kome på rett hylle
kome på rett plass i livet
;
ha eit yrke som svarer til dei evner og interesser ein har
leggje noko på hylla
slutte med noko
ho har lagt lærarjobben på hylla
Artikkelside
hat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hatr
Tyding og bruk
varande, sterk uvilje
eller
fiendskap mot noko eller nokon
;
nag
Døme
ho er full av hat
Faste uttrykk
bere/nære hat til
hate nokon eller noko
han ber eit stort hat til alle morgonmenneske
leggje for hat
begynne å hate noko eller nokon
katten har lagt meg for hat
;
ho la naboen for hat
Artikkelside
halvårsmøte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i lag, verksemd
og liknande
: møte der det mellom anna blir lagt fram
halvårsmelding
Artikkelside
dekkje
,
dekke
2
II
dekkja, dekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
tekke
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje over
;
kle
(3)
;
dølje
,
løyne
(
2
II)
;
dekkje til
Døme
landskapet er dekt av flaumvatn
;
snøen dekte marka
;
dekkje matrestane med plast
;
flisene dekte veggen
gjere eit bord klart for måltid
;
setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
Døme
dekkje bordet
;
bordet var dekt til selskap
;
vi dekte til 12 mann
vere stor nok til å
utlikne
(2)
eller betale
;
stette
(
2
II
, 1)
Døme
dekkje eit behov
;
bedrifta dekte reisekostnadene
;
dekkje etterspurnaden etter ei vare
;
få dekt utgiftene sine
vere
identisk
eller
kongruent
med
;
svare til, vere lik
;
vere
likeverdig
med
Døme
figurane dekkjer kvarandre
;
dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
omfatte,
femne
(2)
om
;
gjelde
Døme
lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år
;
kulturhuset skal dekkje heile regionen
;
legen dekkjer eit stort område
;
norskfaget skal dekkje mange emne
;
politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
verne mot angrep, mistanke
eller liknande
;
tryggje
(
2
II
, 1)
Døme
dekkje nokon med falsk forklaring
;
finne ord å dekkje seg bak
;
har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste
;
dekkje seg bak ein fasade
referere
eller
rapportere frå
;
skildre alt om
Døme
dekkje landsmøtet for avisa
;
reporteren som dekte vinter-OL
om hund,
særleg
i kommando: leggje seg ned
Døme
dekk!
Faste uttrykk
dekkje inn
kompensere
(1)
for
;
betale
;
dekkje opp
(1)
dekkje inn kostnadene
dekkje opp
kompensere
(1)
for
;
betale
;
dekkje inn
dekkje opp underskotet
i
idrett
: halde seg nær ein motspelar for å hindre han eller henne i å få ballen
eller liknande
det er vanskeleg å dekkje opp alle spelarane
dekkje over
dølje
,
løyne
(
2
II)
,
skjule
(2)
;
kamuflere
prøve å dekkje over ein feil
;
dekkje over saka
dekkje til
leggje over
;
kle
(3)
;
dølje
,
løyne
(
2
II)
;
dekkje
(1)
dekkje til andletet
;
vere dekt til med jord
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
Artikkelside
bane
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
mellomtysk
, av
bane
‘veg, lysning’
Tyding og bruk
veg,
linje
(7)
, strekning som er lagt for å kome fram, særleg om trafikk
Døme
bilen skjena over i feil bane
;
ha fri bane
som etterledd i ord som
jernbane
køyrebane
rullebane
tunellbane
samferdselsmiddel
som
jernbane
(2)
eller
tunellbane
Døme
sende varer med bana
linje
(7)
eller lei som ei rørsle går i
Døme
månen går i bane rundt jorda
;
ei ballistisk bane
i
overført tyding
: veg eller lei å følgje i tankane
Døme
tenkje i faste baner
livsveg,
karriere
(1)
Døme
velje ei akademisk bane i livet
;
hamne på den kriminelle bana
oppmerkt (del av)
idrettsplass
;
særleg oppmerkte
spor
(
1
I
, 1)
som utøvaren skal halde seg i
Døme
publikum storma bana etter fotballkampen
;
skøyteløparen trekte indre bane
som etterledd i ord som
bowlingbane
fotballbane
skytebane
del av eit
dekk
(2)
som ligg mot vegen
Døme
mønsteret i bana var nedslite
om papir, tapet
og liknande
: det stykket av ein rull som når frå tak til golv
Døme
vi treng 20 baner for å tapetsere stova
flate på ymse slag reiskapar
Døme
bana på hamaren er sliten
Faste uttrykk
bringe på bane
nemne (noko), ta opp (eit emne)
i lange baner
i større mengder
på bana
med der noko går føre seg
politikarar kom på bana og protesterte
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100