Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
150 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

dissimilasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dissimilis ‘ulik’

Betydning og bruk

  1. det å gjøre ulik ved å dissimilere (1)
    Eksempel
    • ‘balbere’ for ‘barbere’ er et eksempel på dissimilasjon
  2. det å gjøre ulik ved å dissimilere (2)
    Eksempel
    • dissimilasjon skjer i alle levende celler
Artikkelside

differere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin differre ‘føre fra hverandre, atskille’, av dis- og ferre ‘bære’; jamfør dis-

Betydning og bruk

avvike, være ulik
Eksempel
  • prisene differerer sterkt
Artikkelside

differensial 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

mekanisme som tillater drivhjul å ha ulik hastighet, særlig i bil
Artikkelside

densitet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin densus ‘tett’

Betydning og bruk

tetthet (2) til et stoff, uttrykt ved masse dividert med volum;
Eksempel
  • kvikksølv har en densitet på 13,546 g/cm3;
  • ulike treslag har ulik densitet
Artikkelside

denotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av denotere

Betydning og bruk

konstant eller nøytralt begrepsinnhold;
til forskjell fra konnotasjon
Eksempel
  • ord med lik denotasjon kan ha ulik konnotasjon
Artikkelside

batteri

substantiv intetkjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘slagsmål, kamp’

Betydning og bruk

  1. (område av festning med) et visst antall kanoner som ledes samlet
  2. grunnenhet i artilleriet (som tilsvarer kompani i andre våpengrener)
  3. (en nærmere avgrenset del av) fast skyts på et krigsskip
  4. (gruppe av sammenkoplede) galvanisk(e) element(er) eller akkumulator(er) som omformer kjemisk energi til elektrisk strøm
    Eksempel
    • bytte batteri på røykvarsleren
  5. slagverkgruppe i et orkester;
  6. del av røranlegg der væske med ulik temperatur blir blandet;
  7. i overført betydning: stor mengde
    Eksempel
    • et helt batteri med vinflasker

Faste uttrykk

  • lade batteriene
    samle krefter til ny innsats
    • nå skal det bli godt med noen fridager for å få ladet batteriene
Artikkelside

bak 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bak

Betydning og bruk

  1. kroppsdel på baksiden mellom rygg og (bak)bein på menneske eller dyr;
    Eksempel
    • falle på baken;
    • få ris på baken
  2. bakerste ende av noe;
    Eksempel
    • bilen kjørte inn i baken på bussen foran
  3. del av klesplagg som dekker baken
    Eksempel
    • buksa har hull i baken

Faste uttrykk

  • sitte på baken
    dovne seg;
    være uvirksom, lat
    • de bare sitter på baken hele arbeidsdagen
  • smaken er som baken, delt
    ulike folk har ulik smak og ulike oppfatninger
    • jeg likte det ikke, men smaken er som baken
  • spark i baken
    sterk oppfordring eller plutselig inspirasjon til å gjøre noe
    • kunstneren trengte bare et spark i baken for å komme i gang;
    • programmet på tv gav meg et spark i baken
  • år på baken
    års erfaring;
    års fartstid
    • vi har noen år på baken som ektefeller;
    • orkesteret har snart 200 år på baken
Artikkelside

avstikkende

adjektiv

Opphav

jamfør stikke (2 ‘være ulik’

Betydning og bruk

som avviker sterkt fra det vanlige, fra omgivelsene
Eksempel
  • en avstikkende farge;
  • ha et avstikkende utseende
Artikkelside

atskillig, adskillig

adjektiv

Opphav

trolig fra dansk adskillig; jamfør norrønt atskiljanligr ‘ulik’

Betydning og bruk

  1. i entall, ofte som substantiv: (ganske) mye, ikke så lite
    Eksempel
    • det var atskillig å utsette på planen;
    • han hadde atskillig penger
    • som adverb:
      • atskillig bedre, større
  2. i flertall, ofte som substantiv: (ganske) mange, ikke så få
    Eksempel
    • atskillige mener det;
    • atskillige av de tilstedeværende;
    • hun hadde atskillige bøker
Artikkelside

antikva

substantiv hankjønn

Uttale

antikˊva

Opphav

av latin antiqua ‘gammel’

Betydning og bruk

skrifttype (1) i typografi med seriffer og ulik tykkelse på strekene;
til forskjell fra grotesk (1, 2) og fraktur (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 87 oppslagsord

adapter

substantiv hankjønn

Uttale

adapˊter

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

lekk mellom einingar som har ulik standard;
Artikkelside

vekte

vekta

verb

Tyding og bruk

  1. gje vekttal
  2. leggje vekt på;
    ha ulik verdi
    Døme
    • spørsmåla var ulikt vekta;
    • verksemda vekta seg opp, ned i Noreg – auka, minka innsatsen
Artikkelside

sexisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

(oftast kvinnediskriminerande) menneskesyn som går ut på at dei to kjønna har ulik verdi
Artikkelside

ymisleg

adjektiv

Opphav

norrønt ýmisligr

Tyding og bruk

noko skiftande eller ulik (til dei ymse tider);
Døme
  • den nye boka vart særs ymisleg motteken
Artikkelside

viskositet

substantiv hankjønn

Opphav

av viskose

Tyding og bruk

hos væske eller gass: seigleik som kjem av at dei ulike laga i væska eller gassen hindrar kvarandre i å strøyme med ulik fart
Artikkelside

vesensulik

adjektiv

Tyding og bruk

som er heilt ulik
Artikkelside

varia

substantiv

Opphav

av latin varius ‘ulik, mangfelt’

Tyding og bruk

blanda skrifter om ymse emne
Artikkelside

ulikskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere ulik;
    Døme
    • ulikskap i seder og levemåte
  2. i matematikk: uttrykk som viser at to storleikar er ulike
Artikkelside

ulikleg

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkligr ‘urimeleg’

Tyding og bruk

  1. ikkje likleg (2);
    Døme
    • ulikleg menneske, vesen, framferd;
    • ulikleg lukt, smak;
    • ulikleg prat;
    • det var ulikleg gjort;
    • måtte høyre den uliklege sanninga
  2. Døme
    • ein ulikleg haug
    • som adverb:
      • ulikleg stor
  4. nokså ulik (1)
Artikkelside

ueins

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 6 av 9