Bokmålsordboka
konnotasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konnotasjon | konnotasjonen | konnotasjoner | konnotasjonene |
Opphav
fra latin , av con- og notare ‘være uttrykk for’; jamfør kon-Betydning og bruk
assosiasjon et ord, et bilde eller lignende framkaller;
til forskjell fra denotasjon
Eksempel
- et ords konnotasjoner