Artikkelside

Bokmålsordboka

denotere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å denoteredenotererdenotertehar denotertdenoter!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
denotert + substantivdenotert + substantivden/det denoterte + substantivdenoterte + substantivdenoterende

Uttale

denoteˊre

Opphav

av latin de- og notare ‘være uttrykk for / merke (ut)'; jamfør de-

Betydning og bruk

angi et språklig uttrykks referanse i den virkelige verden;
til forskjell fra konnotere
Eksempel
  • ‘løve’ denoterer et stort kattedyr med gulbrun pels, men konnoterer gjerne majestetisk makt