Avansert søk

123 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

selv 2, sjøl

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner, det er snakk om:
    Eksempel
    • det sier seg selver innlysende, selvfølgelig;
    • bo for seg selvalene;
    • gå til seg selvtil sitt eget hjem, rom, oppholdssted;
    • falle, komme, gå av seg selvuten hjelp, som smurt;
    • gå i seg selvse ;
    • tvile på seg selv;
    • spørre seg selv;
    • være ærligheten selvvære tvers igjennom ærlig;
    • der kan du se selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • han sa det selv
    • personlig, i egen person
      • han selvhusbonden, arbeidsherren;
      • han selv gjorde det;
      • kongen selv var til stede
    • attributivt i formen selve eller sjølve:
      • jeg tror det var selve fanden;
      • selve presten
    • den rette, virkelige
      • selve grunnfjellet stikker opp;
      • selve byen er ikke så stor;
      • selve garden er dårlig, men skogen er bra
    • også i formen selveste eller sjølveste:
      • selveste fylkesmannen hadde møtt opp
    • på egen hånd, uten hjelp
      • han vil gjøre alt selv;
      • bygge hus selv
  2. som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv for deg blir dette for mye;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv han ble redd
  3. i forbindelsen
    Eksempel
    • selv ombrukt til å innlede en innrømmelsessetning

Faste uttrykk

  • komme til seg selv
    komme til bevissthet, bli normal (igjen)
  • noe for seg selv
    ulik alle andre
  • selv annen, tredje
    to, tre medregnet en selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
  • være seg selv
    (være, bli) slik en normalt er

sagn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sǫgn, av si

Betydning og bruk

  1. kort (muntlig overlevert) fortelling som gir seg ut for å være sann;
    til forskjell fra eventyr
    Eksempel
    • et sagn fra gamle dager;
    • det går sagn om disse hendingene ennå;
    • folkesagn, mytiske sagn
  2. noe som sies eller fortelles

Faste uttrykk

  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om

røde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǿða

Betydning og bruk

snakk, samtale

prat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gemyttlig samtale, passiar, snakk
    Eksempel
    • komme i prat med;
    • skal vi ta oss en prat?
    • praten gikk om avling og priser
  2. løst snakk, sludder
    Eksempel
    • det er bare prat;
    • prat blant bygdefolket

omspurt

adjektiv

Opphav

av foreldet omspørre

Betydning og bruk

som det er mye snakk om
Eksempel
  • en omspurt hendelse

forskjellig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. med ulike egenskaper eller kjennetegn;
    Eksempel
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • de to søstrene er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkter kom fram;
    • komme fra forskjellige land;
    • kjøpe forskjellige typer
    • brukt som adverb
      • oppleve ulykken forskjellig;
      • bli behandlet forskjellig;
      • reagere forskjellig
  2. Eksempel
    • vi kjøpte forskjellige småting;
    • komme i snakk med forskjellige folk;
    • pusle med forskjellige ting
    • brukt som substantiv
      • det er forskjellig vi må snakke om;
      • snakke med forskjellige
  3. i flertall: flere
    Eksempel
    • det var forskjellige ting å velge mellom
  4. i flertall: enkelte
    Eksempel
    • ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte

Faste uttrykk

  • litt forskjellig
    ymse, diverse
    • studere litt forskjellig;
    • sysle med litt forskjellig

folkesnakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

løst og tidvis upålitelig snakk mellom folk;
Eksempel
  • det er bare folkesnakk;
  • det blir fort folkesnakk av slikt

entall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: form av et ord eller en frase som viser at det er snakk om én;
til forskjell fra flertall (2) og totall (2)
Eksempel
  • ordet blir bare brukt i entall;
  • ubestemt form entall

drøs

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt drǿsa femininum; av drøse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • komme i drøs med noen;
    • ta seg tid til litt drøs
  2. prat (2), snakk;
    sladder
    Eksempel
    • drøs på bygda;
    • drøset går på kafeen

betraktelig

adjektiv

Uttale

betrakˊteli

Opphav

fra tysk ‘stor nok til å komme i betraktning’

Betydning og bruk

temmelig stor;
betydelig
Eksempel
  • det er snakk om betraktelige summer
  • brukt som adverb
    • hun er betraktelig bedre

Nynorskordboka 61 oppslagsord

sanselaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. frå sans og samling
    • drikke seg sanselaus;
    • liggje sanselaus
    • sanselause skrik;
    • sanselaust snakk

røde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǿða

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: risper, soger

ræpe 2

ræpa

verb

Opphav

jamfør norrønt repta aptr ‘rape bak, skite’; samanheng med rape (3

Tyding og bruk

  1. skite tynt
  2. skravle i veg;
    fare med slarv, laust snakk, lausprat

ryktespreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å setje ut rykte (1);
spreie gysjer;
fare med laust snakk

rykte

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘rop’

Tyding og bruk

  1. nyhende som går frå munn til munn;
    laust snakk, sladder, gysje
    Døme
    • lause rykte;
    • høyre rykte om noko
  2. Døme
    • ha eit dårleg rykte;
    • vere betre enn ryktet sitt;
    • skade sitt gode namn og rykte

ral

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rale

Tyding og bruk

(små)snakk, svall;
tomt prat, vas

pludder

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pludre

Tyding og bruk

utydeleg snakk, babling;
hyggjeleg småprat

ordskrøyv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

laust snakk, tomt prat;
store ord, frasar

folkesnakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

laust og stundom upåliteleg snakk mellom folk;
Døme
  • dette er berre folkesnakk;
  • det vart folkesnakk av hendinga

fly 10, flyge 2

flyga

verb

Opphav

norrønt fljúga

Tyding og bruk

  1. om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
    Døme
    • fuglen flyg
  2. reise med fly;
    føre eit fly;
    frakte med fly
    Døme
    • fly til Spania;
    • fly troppar til fronten
  3. segle eller fare (gjennom lufta)
    Døme
    • hatten flaug av garde
  4. renne brått eller fort;
    Døme
    • han flaug til og greip ungen;
    • fly på ein;
    • fly om halsen på ein;
    • fly opp i sinne;
    • det flaug ein tanke i han;
    • døra flaug opp;
    • prisane flyg i veret;
    • tida flyg
  5. Døme
    • han flyg fort;
    • fly ei mil;
    • fly ærend;
    • kva er det du flyg og leitar etter?
    • fly ute om kveldane;
    • fly med jenter;
    • fly med slarv
  6. vere brunstig;
    pare seg
    Døme
    • geita har floge

Faste uttrykk

  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke