Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
123 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

selv 2, sjøl

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner, det er snakk om:
    Eksempel
    • det sier seg selv – er innlysende, selvfølgelig;
    • bo for seg selv – alene;
    • gå til seg selv – til sitt eget hjem, rom, oppholdssted;
    • falle, komme, gå av seg selv – uten hjelp, som smurt;
    • gå i seg selv – se gå;
    • tvile på seg selv;
    • spørre seg selv;
    • være ærligheten selv – være tvers igjennom ærlig;
    • der kan du se selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • han sa det selv
    • personlig, i egen person
      • han selv – husbonden, arbeidsherren;
      • han selv gjorde det;
      • kongen selv var til stede
    • attributivt i formen selve eller sjølve:
      • jeg tror det var selve fanden;
      • selve presten
    • den rette, virkelige
      • selve grunnfjellet stikker opp;
      • selve byen er ikke så stor;
      • selve garden er dårlig, men skogen er bra
    • også i formen selveste eller sjølveste:
      • selveste fylkesmannen hadde møtt opp
    • på egen hånd, uten hjelp
      • han vil gjøre alt selv;
      • bygge hus selv
  2. som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv for deg blir dette for mye;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv han ble redd
  3. i forbindelsen
    Eksempel
    • selv om – brukt til å innlede en innrømmelsessetning

Faste uttrykk

  • komme til seg selv
    komme til bevissthet, bli normal (igjen)
  • noe for seg selv
    ulik alle andre
  • selv annen, tredje
    to, tre medregnet en selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
  • være seg selv
    (være, bli) slik en normalt er
Artikkelside

sagn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sǫgn, av si

Betydning og bruk

  1. kort (muntlig overlevert) fortelling som gir seg ut for å være sann;
    til forskjell fra eventyr
    Eksempel
    • et sagn fra gamle dager;
    • det går sagn om disse hendingene ennå;
    • folkesagn, mytiske sagn
  2. noe som sies eller fortelles

Faste uttrykk

  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
Artikkelside

røde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǿða

Betydning og bruk

snakk, samtale
Artikkelside

prat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gemyttlig samtale, passiar, snakk
    Eksempel
    • komme i prat med;
    • skal vi ta oss en prat?
    • praten gikk om avling og priser
  2. løst snakk, sludder
    Eksempel
    • det er bare prat;
    • prat blant bygdefolket
Artikkelside

omspurt

adjektiv

Opphav

av foreldet omspørre

Betydning og bruk

som det er mye snakk om
Eksempel
  • en omspurt hendelse
Artikkelside

forskjellig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. med ulike egenskaper eller kjennetegn;
    Eksempel
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • de to søstrene er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkter kom fram;
    • komme fra forskjellige land;
    • kjøpe forskjellige typer
    • brukt som adverb
      • oppleve ulykken forskjellig;
      • bli behandlet forskjellig;
      • reagere forskjellig
  2. Eksempel
    • vi kjøpte forskjellige småting;
    • komme i snakk med forskjellige folk;
    • pusle med forskjellige ting
    • brukt som substantiv
      • det er forskjellig vi må snakke om;
      • snakke med forskjellige
  3. i flertall: flere
    Eksempel
    • det var forskjellige ting å velge mellom
  4. i flertall: enkelte
    Eksempel
    • ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte

Faste uttrykk

  • litt forskjellig
    ymse, diverse
    • studere litt forskjellig;
    • sysle med litt forskjellig
Artikkelside

folkesnakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

løst og tidvis upålitelig snakk mellom folk;
Eksempel
  • det er bare folkesnakk;
  • det blir fort folkesnakk av slikt
Artikkelside

entall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: form av et ord eller en frase som viser at det er snakk om én;
til forskjell fra flertall (2) og totall (2)
Eksempel
  • ordet blir bare brukt i entall;
  • ubestemt form entall
Artikkelside

drøs

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt drǿsa femininum; av drøse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • komme i drøs med noen;
    • ta seg tid til litt drøs
  2. prat (2), snakk;
    sladder
    Eksempel
    • drøs på bygda;
    • drøset går på kafeen
Artikkelside

betraktelig

adjektiv

Uttale

betrakˊteli

Opphav

fra tysk ‘stor nok til å komme i betraktning’

Betydning og bruk

temmelig stor;
betydelig
Eksempel
  • det er snakk om betraktelige summer
  • brukt som adverb
    • hun er betraktelig bedre
Artikkelside

Nynorskordboka 61 oppslagsord

sanselaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. frå sans og samling
    • drikke seg sanselaus;
    • liggje sanselaus
    • sanselause skrik;
    • sanselaust snakk
Artikkelside

røde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǿða

Tyding og bruk

  2. i fleirtal: risper, soger
Artikkelside

ræpe 2

ræpa

verb

Opphav

jamfør norrønt repta aptr ‘rape bak, skite’; samanheng med rape (3

Tyding og bruk

  1. skite tynt
  2. skravle i veg;
    fare med slarv, laust snakk, lausprat
Artikkelside

ryktespreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å setje ut rykte (1);
spreie gysjer;
fare med laust snakk
Artikkelside

rykte

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘rop’

Tyding og bruk

  1. nyhende som går frå munn til munn;
    laust snakk, sladder, gysje
    Døme
    • lause rykte;
    • høyre rykte om noko
  2. Døme
    • ha eit dårleg rykte;
    • vere betre enn ryktet sitt;
    • skade sitt gode namn og rykte
Artikkelside

ral

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rale

Tyding og bruk

(små)snakk, svall;
tomt prat, vas
Artikkelside

pludder

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pludre

Tyding og bruk

utydeleg snakk, babling;
hyggjeleg småprat
Artikkelside

ordskrøyv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

laust snakk, tomt prat;
store ord, frasar
Artikkelside

folkesnakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

laust og stundom upåliteleg snakk mellom folk;
Døme
  • dette er berre folkesnakk;
  • det vart folkesnakk av hendinga
Artikkelside

fly 10, flyge 2

flyga

verb

Opphav

norrønt fljúga

Tyding og bruk

  1. om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
    Døme
    • fuglen flyg
  2. reise med fly;
    føre eit fly;
    frakte med fly
    Døme
    • fly til Spania;
    • fly troppar til fronten
  3. segle eller fare (gjennom lufta)
    Døme
    • hatten flaug av garde
  4. renne brått eller fort;
    Døme
    • han flaug til og greip ungen;
    • fly på ein;
    • fly om halsen på ein;
    • fly opp i sinne;
    • det flaug ein tanke i han;
    • døra flaug opp;
    • prisane flyg i veret;
    • tida flyg
  5. Døme
    • han flyg fort;
    • fly ei mil;
    • fly ærend;
    • kva er det du flyg og leitar etter?
    • fly ute om kveldane;
    • fly med jenter;
    • fly med slarv
  6. vere brunstig;
    pare seg
    Døme
    • geita har floge

Faste uttrykk

  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
Artikkelside
Side 6 av 7