Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
558 treff

Bokmålsordboka 285 oppslagsord

ouverture

substantiv hankjønn

Uttale

overtyˋre

Opphav

fra fransk , av ouvert ‘åpen’

Betydning og bruk

  1. forspill til en opera eller et annet scenisk musikkverk;
    til forskjell fra finale (2)
    Eksempel
    • ouverturen til Aida
  2. konsertstykke med form som en ouverture (1)
  3. Eksempel
    • et tilfeldig møte ble ouverturen til mange års samarbeid
Artikkelside

premiere 1

substantiv hankjønn

Uttale

premiæˋre

Opphav

av fransk première (représentation) ‘første (forestilling)'

Betydning og bruk

første offentlige framføring eller framvisning
Eksempel
  • være til stede på en premiere;
  • teateret hadde premiere på ‘Peer Gynt’ i går
Artikkelside

poncere

verb

Uttale

pångseˊre

Opphav

av fransk ponce ‘pimpstein’

Betydning og bruk

  1. slipe med pimpstein
  2. overføre en tegning til et annet papir med å strø fargestoff av pulverisert pimpstein eller kullstøv gjennom perforeringer
Artikkelside

portiere

substantiv hankjønn

Uttale

portiæˊr; portiæˋre

Opphav

av fransk porte ‘dør’

Betydning og bruk

forheng foran en dør
Artikkelside

fluorescere

verb

Uttale

fluoreseˊre

Betydning og bruk

  • brukt som adjektiv:
    • fluorescerende lys
Artikkelside

residere

verb

Opphav

fra latin, av re- og sedere ‘sitte’

Betydning og bruk

bo, oppholde seg

Faste uttrykk

  • residerende kapellan
    om eldre forhold: prest som fungerte som avløser for sognepresten;
    forkortet res.kap.
Artikkelside

marsjere

verb

Uttale

marsjeˊre

Opphav

av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2

Betydning og bruk

  1. gå ordnet i flokk;
    Eksempel
    • marsjere i takt;
    • elevene marsjerer inn i klasserommet
  2. gå eller flytte seg under militær kommando
    Eksempel
    • prøysserne var gode til å marsjere;
    • den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
  3. gå fort og energisk for å markere et standpunkt
    Eksempel
    • mindretallet marsjerte ut av møtelokalet etter valget
  4. lede en militær avdeling i sluttet orden
    Eksempel
    • marsjere en avdeling
Artikkelside

marmorere

verb

Uttale

marmoreˊre

Opphav

gjennom tysk; fra latin ‘dekke med marmor’

Betydning og bruk

male, tegne eller farge årer på noe så det ligner marmor
  • brukt som adjektiv:
    • marmorert papir

Faste uttrykk

  • marmorert kjøtt
    kjøtt med isprengt fett
Artikkelside

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort
Artikkelside

bokstavere

verb

Uttale

bokstaveˊre

Opphav

av tysk buchstabieren

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 273 oppslagsord

markere

markera

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; samanheng med merke (1

Tyding og bruk

  1. gjere klart synleg eller kjenneleg;
    vise med teikn;
    Døme
    • markere skiløypa med raude band;
    • vi må markere utgjevinga med ein fest;
    • hunden markerte at han var på sporet
  2. i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
    Døme
    • vi må markere motspelarane på hjørnesparka
  3. vere synleg teikn for;
    stå for;
    Døme
    • dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
    • han skal alltid markere seg på møta;
    • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort
Artikkelside

bokstavere

bokstavera

verb

Uttale

bokstaveˊre

Opphav

av tysk buchstabieren

Tyding og bruk

Artikkelside

lansere

lansera

verb

Uttale

lanseˊre; langseˊre

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘kaste ei lanse’

Tyding og bruk

føre fram, sende ut, offentleggjere;
introdusere på marknaden
Døme
  • lansere ein idé;
  • dei lanserte ein plan;
  • dei lanserer ei ny plate neste veke
Artikkelside

regummiere

regummiera

verb

Uttale

utt òg -eˊre

Opphav

av re- og gummi

Tyding og bruk

leggje nytt slitelag på (gummidekk);
i perfektum partisipp som adjektiv:
Døme
  • regummierte dekk
Artikkelside

misere

substantiv hokjønn

Uttale

misæˋre

Opphav

frå fransk; av latin miseria, av miser ‘ulykkeleg’

Tyding og bruk

ulykkeleg situasjon;
elende, naud
Døme
  • ei økonomisk misere
Artikkelside

datere

datera

verb

Uttale

dateˊre

Opphav

av latin datum

Tyding og bruk

  1. setje dato på, dagsetje (2)
    Døme
    • datere notata sine;
    • dokumenta er daterte;
    • brevet er datert 2.12.1992
  2. plassere i tid;
    Døme
    • datere når noko oppstod;
    • datere hendinga til mai 1756;
    • monumentet er datert til lenge før vår tidsrekning

Faste uttrykk

  • datere seg
    skrive seg (frå den og den tida), stamme (2
    • vennskapen daterer seg frå barndomen;
    • songen daterer seg til 20-talet;
    • underverket daterer seg tilbake til før vikingtida
Artikkelside

karriere

substantiv hankjønn

Uttale

kariæˋre

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin carraria ‘kappkøyringsbane’; av latin carrus ‘kjerre’

Tyding og bruk

  1. leveveg i yrkeslivet
    Døme
    • starte ein politisk karriere;
    • ha ei mislykka karriere i politiet;
    • han har ein lang karriere bak seg som teatermusikar
  2. i riding: strak galopp

Faste uttrykk

  • gjere karriere
    gjere det godt i yrkeslivet;
    avansere snøgt
    • kome seg fram og gjere karriere
Artikkelside

europeisere

europeisera

verb

Uttale

æurope-iseˊre

Tyding og bruk

gjere (meir) europeisk
Artikkelside

ekspandere

ekspandera

verb

Uttale

ekspandeˊre; ekspangdeˊre

Opphav

frå latin ‘breie ut’

Tyding og bruk

bli større, utvide seg, vekse;
gjere større, utvide eller få til å vekse;
auke
Døme
  • lufta ekspanderer og byggjer opp trykk i røyret;
  • fabrikken ekspanderer;
  • målet er å ekspandere produksjonen;
  • dei ekspanderer ein del av verksemda
  • brukt som adjektiv:
    • ekspanderande industri;
    • det ekspanderande universet
Artikkelside

bedyre

bedyra

verb

Uttale

bedyˊre

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

forsikre (1) høgtideleg
Døme
  • spelaren bedyrar at forma er god før kampen
Artikkelside
Side 6 av 29