Bokmålsordboka
marsjere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å marsjere | marsjerer | marsjerte | har marsjert | marsjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| marsjert + substantiv | marsjert + substantiv | den/det marsjerte + substantiv | marsjerte + substantiv | marsjerende |
Uttale
marsjeˊreOpphav
av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2Betydning og bruk
- gå ordnet i flokk;
Eksempel
- marsjere i takt;
- elevene marsjerer inn i klasserommet
- gå eller flytte seg under militær kommando
Eksempel
- prøysserne var gode til å marsjere;
- den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
- gå fort og energisk for å markere et standpunkt
Eksempel
- mindretallet marsjerte ut av møtelokalet etter valget
- lede en militær avdeling i sluttet orden
Eksempel
- marsjere en avdeling