Nynorskordboka
bedyre
bedyra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bedyraå bedyre | bedyrar | bedyra | har bedyra | bedyr!bedyra!bedyre! |
| bedyrer | bedyrte | har bedyrt | bedyr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bedyra + substantiv | bedyra + substantiv | den/det bedyra + substantiv | bedyra + substantiv | bedyrande |
| bedyrt + substantiv | bedyrt + substantiv | den/det bedyrte + substantiv | bedyrte + substantiv | |
Uttale
bedyˊreOpphav
frå bokmålTyding og bruk
forsikre (1) høgtideleg
Døme
- spelaren bedyrar at forma er god før kampen