Avansert søk

160 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut!vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produktertil utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket!si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen uthele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut og inn hos noen
    være stadig gjest hos (noen)
  • gå ut
    også: gå på byen, på restaurant, i selskap eller lignende
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    ha et godt, sunt utseende
  • vite verken ut eller inn
    ikke ha noen utvei, se vite

uoppdrivelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke fins i handelen, som ikke kan skaffes
Eksempel
  • under krigen var kaffe nesten uoppdrivelig

ukjent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kjenner
    Eksempel
    • snakke med kjente og ukjente om saken;
    • være ukjent med forholdene;
    • en ligning med to ukjenteto størrelser som ikke er oppgitt
  2. som ikke er kjent av offentligheten
    Eksempel
    • en ukjent kunstner

Faste uttrykk

  • den ukjente soldat
    uidentifisert soldat som er begravd og skal være et symbol for alle falne i krigen (særlig den første verdenskrigen)

tyvlytte, tjuvlytte

verb

Betydning og bruk

lytte ulovlig eller i hemmelighet
Eksempel
  • mange tyvlyttet på London under krigen;
  • tyvlytte ved døra

status quo

substantiv ubøyelig

Uttale

s- kvoˊ

Opphav

latin status quo (ante bellum) ‘den tilstand som (hersket før krigen’ )

Betydning og bruk

uforandret stilling, tilstand

forspill, forspell

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av for- (1

Betydning og bruk

  1. selvstendig innledning til et skuespill;
    instrumental innledning til opera;
    Eksempel
    • operaen har et langt forspill
  2. noe som danner opptakten til senere begivenheter;
    Eksempel
    • forspillet til krigen;
    • det erotiske forspillet

forråe

verb

Opphav

av for- (2 og (4

Betydning og bruk

gjøre råere, mer brutal;
Eksempel
  • videofilmene forrået miljøet;
  • bli forrået av krigen

etterdønning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. avtakende dønning (1) etter storm
  2. ettervirkning etter sterk uro eller strid
    Eksempel
    • etterdønningene etter krigen

verb

Opphav

norrønt deyja; beslektet med død (1

Betydning og bruk

  1. slutte å leve (2, 1)
    Eksempel
    • dø av kreft;
    • dø en naturlig død;
    • dø fra familien;
    • de døde i krigen;
    • hun døde ung;
    • folk døde som fluer;
    • planten døde fordi jeg glemte å vanne den;
    • jeg døde nesten av redsel
  2. slutte å være til;
    ta slutt;
    Eksempel
    • dyrearten dør ut;
    • tonene døde bort;
    • minnet om henne skal aldri dø

Faste uttrykk

  • ikke dø i synden
    ikke slippe uten straff
    • du får ikke dø i synden!

dyrtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dyr (2

Betydning og bruk

periode med høye priser og knapt med varer
Eksempel
  • krigen førte med seg dyrtid

Nynorskordboka 98 oppslagsord

innflytting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å flytte inn
Døme
  • huset er klart til innflytting;
  • det har vore stor innflytting til hovudstaden etter krigen

internere

internera

verb

Opphav

gjennom fransk interner, av interne, frå latin internus ‘indre’; jamfør intern

Tyding og bruk

stengje inne;
halde nokon på eit avgrensa område
Døme
  • fangane vart internerte i store leirar;
  • han sat internert under mesteparten av krigen

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra over
    skye over
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra på
    skunde seg
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra sin siste sukk
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

føre an

Tyding og bruk

gå i brodden (for);
gå først;
Sjå: føre
Døme
  • det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen;
  • sjefen førte an ut døra

flamme opp

Tyding og bruk

Sjå: flamme
  1. ta til å brenne kraftig igjen
    Døme
    • brannen flammar opp;
    • bålet flamma opp att
  2. ta til med ny styrke;
    brått og kraftig kome til syne
    Døme
    • sinne og hat flamma opp;
    • krigen flamma opp att;
    • det flamma opp ein ilter debatt i partiet
  3. brått syne teikn på sterk affekt
    Døme
    • auga flamma opp

fugl føniks

Tyding og bruk

Sjå: føniks
  1. i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
  2. i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
    noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
    Døme
    • verksemda vart ein fugl føniks etter krigen

dra seg ut

Tyding og bruk

avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i;
Sjå: dra
Døme
  • dra seg ut av krigen;
  • dra seg ut av selskapslivet

førstegenerasjon, fyrstegenerasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. generasjon som er den første til noko
    Døme
    • ho vaks opp som del av førstegenerasjonen etter krigen
  2. i overført tyding: første versjon av produkt, løysing eller liknande
    Døme
    • førstegenerasjonen av breiband vart bygd ut raskt

hemnakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

handling som blir gjord for å hemne noko;
Døme
  • krigen var ei hemnakt mot presidenten

ende 4

enda

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Tyding og bruk

  1. gjere slutt på;
    Døme
    • han enda livet sitt for eiga hand
    • brukt som adjektiv
      • flytte heim etter enda studium
  2. ta ende;
    slutte på ein særskild måte;
    få som endepunkt
    Døme
    • krigen enda i 1945;
    • møtet enda i kaos;
    • filmen endar godt;
    • ordet endar på ‘t’;
    • han enda som biskop;
    • bilen enda i sjøen

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
    få som endeleg resultat
    • bilete som endar opp på internett;
    • ende opp i kaos;
    • stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
    • ho enda opp som gartnar
  • ende sine dagar
    slutte å eksistere;
    døy
    • ho enda sine dagar i 1920;
    • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp