Bokmålsordboka
forråe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forråe | forråer | forråa | har forråa | forrå! |
| forrået | har forrået | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forråa + substantiv | forråa + substantiv | den/det forråa + substantiv | forråa + substantiv | forrående |
| forrået + substantiv | forrået + substantiv | den/det forråede + substantiv | forråede + substantiv | |
| den/det forråete + substantiv | forråete + substantiv | |||